Samferdsel, Jernbaneverket - StatRes
Årlig publisering.
Hovedbanestrekning.
440 - Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 §2-2 (opplysningsplikt).
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene, og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og myndighetene bedre kunnskap om statens virksomhet. StatRes ble igangsatt som prosjekt i 2005, og første publisering var i oktober 2007. StatRes er ytterligere utvidet i 2008, deriblant med Jernbaneverket. Første publisering for denne etaten var 31. oktober 2008. StatRes utvikles i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som også finansierer deler av arbeidet.
Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har noe kjennskap til og interesse for statlig virksomhet fra før, og som av forskjellige årsaker har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene. Dette kan være interesserte velgere og skattebetalere, media, forskere, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.
Statistikken omfatter Jernbaneverkets virksomhet som forvalter av infrastrukturen og togledelse og som tildelingsmyndighet av ruteleier på det nasjonale transportnettet.
Jernbaneverket deltar i et prøveprosjekt i regi av Finansdepartementet om utvikling av et periodisert regnskap for statlige virksomheter. Jernbaneverket har nå gjennomført tre år med periodisert regnskap (2005 – 2007) basert på de foreløpige standardene utviklet for denne type regnskap. Regnskapsdataene som framgår i denne statistikken over Jernbaneverkets virksomhet, er basert på det periodiserte regnskapet for disse årene.
Utprøvingen i pilotvirksomhetene (11 etater) medfører ingen styringsmessige endringer fra overordnet nivå. Bevilgningsvedtakene i statsbudsjettet skal fortsatt baseres på kontantprinsippet og bruttoprinsippet. Periodisert regnskap vil gi tilleggsinformasjon om blant annet kostnader ved aktiviteter og årlig kapitalslit (avskrivninger) i virksomhetene. Virksomhetene skal i regnskapet også spesifisere en beregnet størrelse for statens kostnader ved at virksomhetene har bundet opp statlig kapital gjennom investeringer (beregnede rentekostnader).
Ytterligere detaljer om periodiseringsprosjektet finnes på SSØs hjemmesider.
Jernbaneverket er kilden til rapporterte grunnlagsdata med unntak for personelldata (årsverk) og produksjonsdata.
Personelldata: SSBs registerbaserte personellstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold hentes fra Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret (NAV) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret (Skattedirektoratet), samt lønnsregistre. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak, fødselspengemottakere og kontantstøttemottakere, samt SSBs register over legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.
Produksjonsdata: Tall for transportarbeid, transportmengde og antall reiser, er hentet fra SSBs statistikk om jernbanetransport.
Statistikken bygger på fulltelling.
Skjema sendes på e-post fra Jernbaneverket til SSB.
Det gjennomføres ingen maskinell mottakskontroll av innkomne data. En visuell kontroll viser imidlertid raskt om tall mangler eller om verdiene er urimelige. Regnskapstallene blir dessuten kontrollert opp mot Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1. I tillegg er det mye bilateral kontakt med Jernbaneverket i denne fasen av arbeidet.
Personelldata: For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs personellstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en omfattende kontroll av sitt Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregister (Aa-registeret). Et utvalg av arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir så meldt til NAV. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller Aa-registeret opp mot Lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for personellstatistikken.
Regnskaps- og tjenestetall: Ikke relevant.
Personelltall: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er summen av den avtalte arbeidstiden i alle arbeidsforhold omregnet til heltidsjobber, eksklusive legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig full stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i arbeidstiden på referansetidspunktet, som er en uke i november. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med faktisk utførte årsverk, siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner.
Ikke relevant.
Periodisert regnskap: I et periodisert regnskap belastes kostnadene når de er påløpt og inntektene når de er opptjent.
Kontantprinsippet: I kontantprinsippet bokføres utgifter og inntekter ved betalingstidspunktet. Det innebærer at det ikke er systematisk informasjon om kostnadene ved ressursforbruket.
Bruttobudsjetterende: Virksomheter som fører regnskap der dataene inngår i statsregnskapet betegnes bruttobudsjetterende.
Driftskostnader: Kostnader til personalhold, kjøp av varer, avskrivninger og øvrige driftskostnader.
Personellkostnader: Kostnader til lønninger, feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjon, sykepenger og andre refusjoner, samt andre ytelser til personalet.
Kjøp av varer: Kjøp av varer til bruk i produksjonen, inkludert reparasjoner og vedlikehold.
Avskrivninger (kapitalslit): Beregnet verdireduksjon av fast realkapital som følge av slitasje og elde.
Kapital: Anleggsmidler og varelager.
Årsverk: Avtalte årsverk eksklusiv lange fravær (legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner).
Regularitet: Antall kjørte tog i prosent av antall planlagte kjørte tog (både hel- og delinnstillinger regnes som innstilt tog).
Punktlighet: Antall tog i rute ved endestasjonen i prosent av antall kjørte tog. Lokaltog, flytog og mellomdistansetog regnes for å være i rute når de er mindre enn fire minutter forsinket. Fjerntog, utenlandstog og godstog regnes å være i rute når de er mindre enn seks minutter forsinket.
Oppetid: Antall planlagte togtimer for person- og godstog fratrukket antall forsinkelsestimer forårsaket av forhold i infrastrukturen i prosent av antall planlagte togtimer for person- og godstog.
Hovedspor: Spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre og som er beregnet for kjøring av tog.
Dobbeltspor: Dobbeltsporet strekning er banestrekning der togene kjører på ett hovedspor i en retning og på et annet i motsatt retning mellom stasjonene, vanligvis på høyre spor.
Plattform i henhold til universell utforming: Det er lagt til grunn en plattformhøyde i henhold til ny standard på 76 cm slik at rullestolbrukere skal kunne kjøre rett inn på (ut av) togene.
Drepte personer: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en jernbaneulykke.
Alvorlig skadde personer: En skadd person innlagt på sykehus og som ble værende der minst 24 timer som et resultat av jernbaneulykken.
Sporkvalitet: Sporet er delt inn i 5 kvalitetsklasser med hensyn til strekningshastigheter. Innenfor hver kvalitetsklasse stilles det krav til sporets geometri og beliggenhet. Sporkvaliteten (K-tallet) angir hvor stor del av sporet der de målte verdier er innenfor kvalitetsgrensene.
Planovergang: Kryssing i plan mellom jernbane og vei.
Krysningsspor: Spor på stasjon (krysningsstasjon) som anvendes for kryssing. (Kryssingsstasjon er en stasjon hvor kryssing foretas).
Strekning: Det opereres med to hoveddimensjoner av strekning basert på om det er data om: 1. Banestrekning (for eksempel ved beregning av banelengde og antall planoverganger) 2. Togstrekning (for eksempel ved beregning av raskeste tog/reisetid)
Nordlandsbanen: Trondheim – Bodø (1 og 2) Sørlandsbanen: Drammen – Stavanger (1) og Oslo – Stavanger (2) Dovrebanen: Eidsvoll – Trondheim (1) og Oslo – Trondheim (2) Rørosbanen: Hamar – Støren (1) og Hamar - Røros (2) Bergensbanen: Hønefoss – Bergen (1) og Oslo – Bergen (2) Østfoldbanen: Oslo – Halden (1 og 2) Vestfoldbanen: Drammen – Eidanger (1) og Oslo – Skien (2) Gjøvikbanen: Oslo – Gjøvik (1 og 2) Kongsvingerbanen: Lillestrøm – Charlottenberg grense (1) og Oslo - Kongsvinger (2) Hovedbanen: Oslo – Eidsvoll (1 og 2) Gardermobanen: Etterstad – Eidsvoll (1) og Oslo – Eidsvoll (2) Drammensbanen: Oslo – Drammen (1 og 2)
Definisjonene ovenfor tar utgangspunkt i data Jernbaneverket har rapportert og som er publisert. SSB har dessuten supplert med noen størrelser som viser etterspørselen etter togtjenester. Disse er definert nedenfor og er publisert i StatRes som relaterte indikatorer. Jernbanestatistikk basert på datainnhenting fra trafikkoperatørene publiseres dessuten særskilt av SSB.
Transportmengde: Bruttovekten av det gods som er transportert, medregnet emballasje.
Tonnkilometer: Transportmengden for én tur multiplisert med kjørt distanse.
Passasjerer: Antall reiser.
Passasjerkilometer: I prinsippet summen av tallet på kilometer hver enkelt passasjer har reist.
Avgrensningen av populasjonen for statistikken er opplysninger om bedrifter og foretaks næringskode etter Standard for næringsgruppering (SN2002).
Statistikken er basert på oppgaver fra én oppgavegiver – Jernbaneverket. SSB har gjennomgått de rapporterte tallene over både infrastruktur og regnskap. I den grad det er relevant er tallene kontrollert mot publiserte tall i Jernbaneverkets egen årsstatistikk. Regnskapstallene (ressursinnsatsen) er kontrollert mot Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1. i den grad de er overlappende.
Ikke relevant, statistikken er basert på fulltelling.
Ikke relevant.
Ikke som vi kjenner til.
De fleste av grunnlagstallene er oppgitt for hvert av årene 2005–2007. Det har dermed vært mulig å sammenligne over en kortere tidsserie.
Jernbaneverket inngår som en del av næringen tjenester tilknyttet transport i sektoren offentlig og private ikke-finansielle foretak i nasjonalregnskapet (NR), og statsregnskapet (St.meld. nr. 3) benyttes som regnskapskilde. Virksomheten er med andre ord ikke en del av statsforvaltningen i NR.
En del av grunnlagstallene er sammenlignbare med Jernbaneverkets egen årsstatistikk.
http://www.jernbaneverket.no/multimedia/archive/01821/_rsmelding_2007_1821582a.pdf http://www.jernbaneverket.no/multimedia/archive/01821/_rssrapport_2007_1821667a.pdf (Jernbaneverkets årsmelding og årsrapport)
http://www.ssb.no/jernbane
All grunnlagsstatistikk som benyttes i StatRes er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.
2008 © Statistisk sentralbyrå