Innvandringsregulering - StatRes
Årlig.
Kun nasjonale tall.
350 - Seksjon for levekårsstatistikk
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 §§ 2-2 (opplysningsplikt) og 3-2 (administrative registre).
Nei
Nei.
Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle statistikk og indikatorer av høy kvalitet om ressursinnsats, aktiviteter, tjenester, produksjon og resultater for statlig virksomhet. Statlig virksomhet er i denne sammenhengen avgrenset til statsforvaltningen. StatRes skal være sentralt i utviklingen av statistikken om offentlig sektor, og representere et rammeverk for å videreutvikle statistikkene som omhandler statsforvaltningen.
Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser statsforvaltningen bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Dette kan være interesserte velgere og samfunnsborgere, media, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.
Statistikken er avgrenset til å omfatte virksomheten i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE), se også punkt 3.6. Utlendingsdirektoratet (UDI) har overordnet faglig ansvar for innvandringsregulering og skal koordinere arbeidet som gjøres på utlendingsfeltet. UNE behandler klager over UDIs vedtak og er et uavhengig forvaltningsorgan når nemda fatter vedtak i slike saker.
Dette er en relativt snever avgrensning av innvandringsregulering. Følgende andre instanser har også en viss befatning med innvandringsregulering:
Selv om disse virksomhetene også utfører visse aktiviteter innen innvandringsregulering er de i StatRes blitt klassifisert i andre tjenestegrupper. Ressursinnsatsen til disse virksomhetene innen innvandringsregulering er dermed ikke inkludert i tallene. Enkelte av aktivitetene som politiet utfører er gjengitt som relaterte indikatorer.
Indikatorene er hentet fra forskjellige kilder:
Ressursinnsats målt i kroner:
Regnskapstallene er basert på rapporter til Senter for statlig økonomistyring (SSØ) i forbindelse med utarbeidelse av statsregnskapet (St.meld. nr. 3).
Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid pr uke hentes i hovedsak fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret), samt fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister og lønnsregistre i SSB. Enhetsregisteret i Brønnøysund og SSBs Bedrifts- og foretaksregister gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak, foreldrepengemottakere og legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er dermed basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.
Aktiviteter og tjenester og resultater:
Statistikk om aktiviteter og tjenester er basert på individbasert registerdata fra UDI sin utlendingsdatabase, mens statistikk om UNEs aktiviteter og tjenester er hentet fra registreringssystemer i UNE (også kilde utlendingsdatabasen).
Enhetskostnader
Statistikk om enhetskostnader innen UDI er basert på data fra utledningsdatabasen i tillegg til data fra særskilt tidsfordelingssystem, lønnssystemet og regnskapssystemet, ref pkt 3.6.
Relaterte indikatorer
Antall reist med assistert frivillig retur
Er oppgitt av International Organization of Migration som organiserer slike returer. Antall reist med politiet er oppgitt av Politiets Utlendingsenhet.
Antall innvandringer til Norge
Tallene på innvandring i alt er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk, som er basert på data fra folkeregisteret. Spesifiseringen er basert på opplysninger i folkeregisterdataene.
Returer
Tallene er rapportert inn fra politiets utlendingsenhet til UDI.
Antall personer i mottak snitt per månedsskiftet – rapportert inn fra UDI
Antall betalte plasser i mottak snitt per månedsskiftet – rapportert inn fra UDI
Innkomne saker til utledningsforvaltingen – rapportert inn fra UDI
Innvilgelser totalt i utledningsforvaltningen – rapportert inn fra UDI
Antall innvandringer til Norge i alt– utviklet av SSB.
Ikke relevant (fulltelling).
Datagrunnlaget for indikatorene innhentes fra en rekke ulike eksterne kilder, se punkt 3.2 ovenfor. SSB får tilsendt regnskapsdataene fra SSØ elektronisk i et regneark. Sysselsettingsdataene trekker SSB selv ut fra ulike registre. Dataene om aktiviteter og tjenester er rapportert til SSB fra UDI og UNE for denne statistikken.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk: For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en kontroll av sitt Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også NAVs Aa-register opp mot Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, NAVs ARENA-register, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Verdiene for avtalte årsverk eksklusive lange fravær er videre kontrollert mot lønnskostnadene som inngår i ressursinnsatsen målt i kroner, samt mot grunnlagsdataene i SSBs lønnsstatistikk fra lønnsregistre.
Ressursinnsats målt i kroner: Datagrunnlaget hentes fra Senter for statlig økonomistyring (SSØ) sine grunnlagsdata for utarbeidelse av St.meld.nr 3 – Statsregnskapet. Dette datagrunnlaget kontrolleres mot den trykte utgaven av St.meld nr 3. I tillegg utføres rimelighetskontroller.
Aktiviteter og tjenester og resultater:
Saksbehandlingstid UDI: Mottatte tall kontrolleres mot tilsvarende tall levert til overliggende departement. Tall på saksbehandlingstider er vurdert opp mot saksbehandlingstider rapportert tidligere. For UDI avviker saksbehandlingstider fra de som er oppgitt i UDIs Årsrapport 2010. StatRes måler kun saksbehandlingstiden for de utvalgte etatene i populasjonen. Det betyr at saksbehandlingstidene som presenteres ikke tar med tiden fra søknaden er levert politiet eller en utenriksstasjon og til saken er mottatt hos UDI. Tall i årsrapporten tar imidlertid med hele tiden fra søknaden er levert utlendingsforvaltningen til vedtak er fattet i UDI.
Ressursinnsats målt i kroner
SSB beregner ressursinnsats målt i kroner på samme måte for alle virksomhetsområder i StatRes der de mottatte regnskapsdataene fra SSØ utgjør datakilden. Beregningene av utgiftene gjøres slik:
- Kapitlene i statsregnskapet som tilsvarer UDI og UNE er identifisert, dvs. beløp på kapitlene 690 Utlendingsdirektoratet og 691 Utlendingsnemnda.
- Tallene som knytter seg til kapitlene 690 og 691 grupperes og summeres ut fra post og underpost i henhold til Finansdepartementets rundskriv 101 (R101). Deretter tilordnes tallene de variablene som blir publisert innen ressursinnsats målt i kroner. Se pkt 4.1 for nærmere beskrivelse av disse variablene.
- Belastninger UDI og UNE eventuelt har foretatt på andre kapitler enn 690 og 691 identifiseres, og beløpene legges til tallene som er belastet kapittel 690 og 691.
- Ikke regnskapsførte pensjonspremier til dekning av pensjonsforpliktelsene til de ansatte legges deretter til de regnskapsførte lønnsutgiftene. Som estimat for disse forpliktelsene benyttes 15 prosent av regnskapsført lønn eksklusiv arbeidsgiveravgift.
- Inntektsførte lønnsrefusjoner omklassifiseres til lønnsreduksjoner ved at et beløp tilsvarende de inntektsførte refusjonene trekkes fra de regnskapsførte lønnsutgiftene.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær
Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Dette gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Et årsverk tilsvarer en ordinær hel stilling (37,5 timer pr uke). Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikkgrunnlaget ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i staten i referanseuken, beregnes årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og legges til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.
Enhetskostnader:
I utarbeidelsen av enhetskostnadene tas det utgangspunkt i lønnsregnskapet og den enkelte medarbeiders registreringer i UDÌs tidregistreringssystem. I tidsregistreringssystemet knyttes den enkeltes arbeidstid til ulike forhåndsdefinerte aktiviteter som er utledet fra UDIs målstruktur. Utgiftene til varer og tjenester knyttes direkte til de ulike aktivitetetene ut fra formålet med innkjøpene. Ved utarbeidelsen av enhetskostnader er regnskapstallene justert for fødsels- og sykepengerefusjoner, fellestjenester ytet til IMDi, refusjoner fra andre virksomheter og landinfo for andre instanser. Driftsutgiftene som danner utgangspunkt for beregningene av enhetskostnader vil derfor avvike noe fra regnskapstallene som UDI rapporterer inn til Senter for Statlig Økonomistyring (SSØ) i forbindelse med St.meld. nr. 3 Statsrekneskapen.
Ansvarsområdene i statsforvaltningen preges av at det kun er en enhet pr område. Dersom denne oppgaven skal belyses, klarer vi ikke å gjøre dette uten at etaten eksponeres. Når vi har delt dette inn i 5 hovedtjenesteområder, blir presentasjonen for grov til at man fanger opp mangfoldet i statens virksomhet.
SSB har derfor vurdert forholdet rundt konfidensialitet spesielt, og kommet frem til at de to vilkårene for unntak i statistikklovens § 2-6 er oppfylt. Vilkårene er:
Vi tar derfor ikke hensyn til konfidensialitet for den enkelte statlige enhet ved publiseringen. Hensynet til konfidensialitet er imidlertid ivaretatt for klienter/brukere og ansatte.
Opplysningene i denne statistikken inneholder ikke gradert informasjon.
Egenproduksjon: Betegnelse på kostnadene en virksomhet har og som brukes til å utføre aktiviteter og produsere tjenester. Består i utgangspunktet av lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og kapitalkostnader. Data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, er ikke tilgjengelig for de fleste virksomhetene som inngår i StatRes, deriblant UDI og UNE. Kapitalkostnader er derfor ikke med i beregningen av beløpet for egenproduksjonen. Siden virksomhetene innen delområdet kun leier lokalene som de disponerer er kostnadene ved avskrivninger og kapitalbinding for øvrig antakelig så marginale at manglende data har liten betydning for beregningen av egenproduksjon. Utgangspunkt for størrelsen er post 1-29 i statsregnskapet. Kostnader ved kjøp av varer og tjenester som erstatter virksomhetenes egne produksjon av tilsvarende tjenester inngår imidlertid ikke i egenproduksjon. Slike kostnader inngår istedenfor i overføringer. Dette innebærer at kostnader som UDI ved kjøp av plasser fra private og kommunale asylmottak er klassifisert som overføringer (se avsnittet om overføringer nedenfor).
Lønnskostnader: Omfatter alle utgifter som virksomhetene har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29 underpost 11-19, ref. R101. Den inkluderer bl.a. arbeidsgiveravgift, men ikke reiseutgifter og innkjøp av renholdstjenester eller andre innkjøpte arbeidsintensive tjenester. Inntektsførte lønnsrefusjoner trekkes fra mens beregnet premie til Statens pensjonskasse legges til.
Beregnet premie til Statens Pensjonskasse: I likhet med de fleste andre arbeidsgivere i statsforvaltningen betaler ikke UDI og UNE pensjonspremier direkte til Statens Pensjonskasse (SPK), der de ansatte er medlemmer. Disse premiene blir istedenfor betalt ved en samlet overføring fra statskassen til SPK. Siden disse premiene ikke er inkludert i de regnskapsførte lønnskostnadene viser de regnskapsførte lønnskostnadene et lavere nivå enn realitetene tilsier. Det er derfor gjort et påslag i de regnskapsførte lønnskostnadene (ekskl. regnskapsført arbeidsgiveravgift) på 15 prosent, som tilsvarer om lag det nivået som direkte betalende virksomheter belaster sine regnskap med. Tilsvarende påslag gjøres i StatRes for alle virksomheter som ikke har kostnader til pensjonspremier inkludert i sine regnskap.
Kjøp av varer og tjenester: Omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29, underpost 21-29, ref. R101.
Overføringer: Omfatter tilskudd og andre pengeoverføringer til privat og kommunal sektor, det vil si post 60-79 i statsregnskapet. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på disse postene. I tillegg omfattes overføringer av kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i produksjonen, ref foranstående omtale av egenproduksjon og kjøp av varer og tjenester. Innen innvandringsregulering består overføringer av utbetalinger til asylmottak, drevet av private og kommunale virksomheter.
Investeringer: Anskaffelse og større vedlikehold i tilknytning til fast eiendom, eller større anskaffelser av driftsmidler av varig verdi. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 30-49, ref. R101. Eventuelle inntekter fra tilsvarende salg kommer til fratrekk.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:
Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er definert som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se punkt 3.6 Beregninger.
Aktiviteter og tjenester og resultater
UDI
Behandlede saker
Saker som har fått ett vedtak i UDI. For asylsaker telles kun ett vedtak per sak. For andre saker telles første vedtaket i saken i tillegg til behandling av en eventuelt innkommet klage.
Asylsøknader
Søknader om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Omfatter kun søknader der søknaden er levert i Norge.
Overføringsflyktninger
Saker som omfatter flyktninger som får komme til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra Regjeringen fastsetter Stortinget hvert år en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot.
Andre saker inkludert reisedokumenter
Andre saker omfatter blant annet saker etter forvaltingsloven, bortvisningssaker og saker om identitet.
Arbeid og opphold inkl EØS
Søknader om arbeidstillatelse der formålet med oppholdet er å arbeide i Norge, i tillegg til tillatelser gitt etter EØS regelverket.
Permanent opphold
Søknad om tillatelse på bakgrunn av at personen har vært tre år i Norge med gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse som danner grunnlag for en slik tillatelse. Tillatelsen gir rett til varig opphold og generell adgang til å ta arbeid i Norge.
Familieinnvandring
Søknad om tillatelse på bakgrunn av at personen er eller skal bli nært familiemedlem av en norsk borger eller en utenlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge.
Statsborgerskap
Søknad om norsk statsborgerskap.
Utdanning
Søknader om tillatelse på begrunn av at personen skal studere i Norge. Inkluderer også søknader om au-pair-tillatelser og praktikant/trainee-tillatelser.
Utvisning
Saker der det vurderes om utlending må reise ut av landet og bare kan komme tilbake hvis spesielle vilkår er oppfylt. Som hovedregel gjelder vedtaket også andre land i Schengen-samarbeidet, og for minst to år.
Visum
Søknader om å oppholde seg i Norge i en angitt periode, vanligvis inntil tre måneder. Visum gis vanligvis for bare ett besøk, men kan gis for flere. I varighetsperioden vil det vil også gi adgang til å besøke andre land i Schengen-området.
Innvilgelser
Ulike typer tillatelser og statsborgerskap gitt av UDI. For oppholdssaker omfatter kun saker der UDI ga en tillatelse etter førstegangsbehandling. Tillatelser gitt i UDI etter en eventuell klage er ikke tatt med. For asylsøknader er også tillatelser gitt av UDI etter førstegangs avslag tatt med.
Saksbehandlingstid
Viser median i antall dager. Tiden er beregnet ut fra når saken første gang er registrert inn til UDI frem til første vedtak i saken. For asylsaker er saksbehandlingstiden regnet fra søknadsdato.
Enhetskostnader
Gjennomsnittskostnad pr sak innen en gitt sakstype. Basert på en fordeling av kostnader (ref pkt 3.6) og antall saker som har fått ett vedtak i UDI. For asylsaker telles kun ett vedtak per sak. For andre saker telles første vedtaket i saken i tillegg til behandling av en eventuelt innkommet klage. Enhetskostnadene er beregnet av UDI og ikke av SSB.
UNE
Behandlede klager
Antallet klager UNE behandler over UDIs vedtak
Behandlede omgjøringsanmodninger
En omgjøringsanmodning, etter at en klage ikke er tatt tilfølge, er å forstå som et brev til UNE hvor UNE anmodes om å omgjøre vedtaket. Det er innholdet i en slik anmodning som avgjør om det kan bli aktuelt å endre tidligere vedtak. Nye opplysninger, ny dokumentasjon, nye omstendigheter – i det hele tatt handler det om hvorvidt noe bør vurderes som ikke har vært vurdert tidligere.
Alle saker telles; både klagesaker og omgjøringsanmodninger. (Anm. En person kan ha mer enn en sak)
Avgjørelsesform ved behandling av saker i UNE
Avgjørelsesformer i UNE er regulert i utlendingsloven § 78. Følgende avgjørelsesformer eksisterer:
Omgjøringsanmodning
Anmodning om at UNE vurderer en sak på nytt etter endelig vedtak
Saksbehandlingstid
Saksbehandlingstid beregnes fra en klagesak blir registrert inn i UNE til den er avgjort i UNE. UNE rapporterer på gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker. Saksbehandlingstiden for omgjøringsanmodninger er ikke tatt med i gjennomsnittlig saksbehandlingstid, men ville i tilfellet bidratt til reduksjon, da UNE prioriterer disse sakene.
Relaterte indikatorer
Frivillig retur
International Organization for Migration (IOM) er idag den fremste mellomstatlige organisasjonen på migrasjonsområdet. IOM gjennomfører en rekke prosjekter på oppdrag fra UDI i tett samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner både i Norge og i migrantenes hjemland.
Tvungen retur med politiet
Personer uten lovlig opphold i Norge kan søke UDI om å få økonomisk og praktisk bistand til å reise tilbake til hjemlandet. Politiet kan med tvang returnere asylsøkere til et annet land i Europa når asylsøknaden skal behandles der. Politiet returnerer også til hjemlandet med tvang tidligere asylsøkere og andre som ikke har lovlig opphold i Norge og som ikke reiser frivillig.
Innvilgelser hele utledningsforvaltningen
Omfatter vedtak fattet både i Politiet, UDI og UNE. En del tillatelser kan fornyes, men slike fornyelser er ikke inkludert i tallene. Fra og med 1. oktober 2009 trenger borgere fra ikke-nordiske EØS-land utenom Bulgaria og Romania ikke lengre en tillatelse for å oppholde seg i Norge
Antall innvandringer til Norge
Befolkningsstatistikken viser tallet på innvandringer slik de registreres i folkeregisteret. Kravene for å kunne bli registrert som bosatt i folkeregisteret er enkelt sagt at en har til hensikt å oppholde seg i Norge minst seks måneder, har en bolig, kan sannsynliggjøre at en har tilstrekkelige midler for et seksmåneders opphold og at en har den registrering eller tillatelse som trengs for den aktuelle kategorien av statsborgerskap eller familietilknytning.
Førstegangsinnvandringer betegner her innvandringer av personer som ikke har vært bosatt i Norge tidligere. Med denne definisjonen har alle utenlandsfødte (og bare de) hatt én førstegangsinnvandring. Begrepet førstegangsinnvandringer viser dermed til personer som telleenhet ("førstegangsinnvandrere"), og det sammenfaller med kategorien 'utenlandsfødte'.
Innvandringene foretatt av personer som tidligere har bodd i Norge kan kalles tilbakevendinger fra utlandet, og omfatter både norskfødte som kommer tilbake fra sin første utvandringsperiode og alle som har innvandret minst én gang tidligere (både norskfødte og utenlandsfødte)..
Norske og andre nordiske statsborgere trenger ikke oppholdstillatelse eller annet fra utlendingsforvaltningen, og når de vil bosette seg i Norge blir de registrert bare i folkeregisteret.
Borgere fra EØS (med noen unntak for Romania og Bulgaria) og Sveits, og deres familiemedlemmer med andre statsborgerskap (såkalte ”tredjelandsborgere”), har fra 1. oktober 2009 oppholdsrett i Norge, og trenger derfor ikke oppholdstillatelse. De skal imidlertid registrere seg hos utlendingsforvaltningen, møte opp på politiet og få et registreringsbevis/oppholdskort. Hvis de ønsker å bo i Norge minst seks måneder må de møte opp på folkeregisteret og der legge fram registreringsbeviset.
For borgere fra Romania og Bulgaria gjelder spesielle regler som medfører at bare en del av dem inngår i regelverket for de andre EØS-borgerne. Det er foreløpig svært få tredjelandsborgere som ikke trenger oppholdstillatelse.
Alle ikke-nordiske borgere før oktober 2009, og fra da alle som ikke er nordiske eller omfattet av EØS-regelverket, må søke om oppholdstillatelse i utlendingsforvaltningen. For å bli registrert som innvandret i folkeregisteret må de legge fram en oppholdstillatelse på minst seks måneder.
Ikke relevant.
Ressursinnsats målt i kroner:
Regnskapsføringen skal utføres etter reglene i statens bevilgningsreglement inkludert R101 og det foreligger krav til egenkontroll av at dette blir gjort. I tillegg har Riksrevisjonen kontroll med dette. Sannsynligheten for feil i datakilden er derfor liten.
Likevel er det en svakhet ved datagrunnlaget at pensjonspremiene ikke belastes på virksomhetsnivå. Dette kompenseres av SSB ved bearbeiding av tallene. Korreksjonen på 15 prosent kan avvike noe fra hva som er riktig størrelse, men SSB forventer at teoretisk riktig påslag aldri vil være langt fra estimatet på 15 prosent.
En annen svakhet ved datagrunnlaget er at realkapitalen ikke aktiveres og avskrives, og det registreres heller ingen kostnader knyttet til den binding av statlig kapital som virksomheten forårsaker. Nivået på slike kostnader er imidlertid sannsynligvis så lavt at dette ikke representerer noen stor målefeil. Se ellers pkt 4.1 Egenproduksjon.
Føring av regnskapene etter kontantprinsippet istedenfor etter periodiseringsprinsippet forventes heller ikke å ha annet enn marginale konsekvenser for de målte nivåene på de ulike beløpsstørrelsene.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
Datakvaliteten vedrørende de aller minste og mest sporadiske arbeidsforholdene vil være dårligere enn for arbeidsforhold som er innmeldt til Arbeidstakerregisteret. For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), er arbeidsforholdet ikke datert. Dette gjelder ca 4,4 prosent av avtalte årsverk eksklusive lange fravær i populasjonen i 2009. For noen av disse innhentes informasjon fra andre registre for å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om størrelse på årslønn til grunn for om en person anses som lønnstaker. Det er altså knyttet en viss usikkerhet til om alle LTO-arbeidsforholdene faktisk var aktive på referansetidspunktet for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (tredje uke i november). Denne gruppen lønnstakere vil også kunne omfatte lønnstakerforhold knyttet til ikke ordinært ansatte, men oppdragstakere som mottar lønn for kortvarige.
Saksbehandlinsgtid
Saksbehandlinsgtiden for både UDI og UNE er beregenet fra de mottar saken til de har fattet vedtak. Tiden det tar fra UDI sender saken til UNE er ikke beregnet. Heller ikke tiden fra saken registreres hos politiet til UDI mottar den.
Enhetskostnader
Kvaliteten på de beregnede enhetskostnadene kan være noe mangelfull dersom registreringen av tidsbruk på de ulike aktivitetene er upresis eller feil. Risikoen for dette motvirkes av en del kontroller er etablert og at variabelen brukes aktivt i styringen av virksomheten.
Ikke relevant.
Ikke relevant (fulltelling).
SSBs sysselsettingsstatistikk beregnes med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden i tredje uke i november (referanseuke), mens regnskapstallene omfatter hele regnskapsåret. En eventuell sammenstilling av ressursinnsats målt i lønnskostnader og ressursinnsats målt i sysselsetting, kan dermed ha svakheter.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
I årsverkstallene inngår virksomhetenes egne ansatte. Det kan variere over tid og sted i hvilken grad virksomhetene kjøper inn tjenester eller lar egne ansatte gjøre arbeidet. Typisk kan dette gjelde støttefunksjoner som renhold, kantine, barnehage o.l. Regnskapstallene viser både lønnskostnadene knyttet til egne ansatte og utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester, m.m.
Aktiviteter og tjenester og resultater:
Fra oktober 2009 var det ikke lengre nødvendig for borgere av EU-land med unntak av Romania og Bulgaria å søke om tillatelse for å oppholde seg i Norge utover tre måneder. Dette forklarer nedgangen i antall saker fra 2008 til 2009 og fra 2009 til 2010 for en del sakstyper som arbeidssaker, familieinnvandringssaker og utdanningssaker.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
SSB publiserer for tiden ikke annen statistikk særskilt om sysselsetting for innvandringsregulering, men ansatte her inngår i SSBs generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Her er imidlertid de sysselsatte og deres avtalte arbeidstid bare knyttet til den virksomheten hvor de har sin hovedjobb. I tillegg til å inkludere bijobber, avviker statistikken i StatRes fra den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken på tre måter: 1) sysselsatte personer over 74 år er inkludert, 2) sysselsatte personer på kortvarig opphold i Norge (ikke-bosatte) er inkludert, og 3) avtalt arbeidstid tapt på grunn av legemeldt sykefravær eller foreldrepermisjoner er trukket fra.
Regnskapstall, personelltall, samt tall for aktiviteter og tjenester for UDI og UNE er laget spesielt for StatRes, og offentliggjøres i forbindelse med publiseringen av statistikken StatRes innvandringsregulering.
Grunnlagsdataene lagres i SSB. Disse dataene anvendes i utgangspunktet ikke i annen sammenheng.
2011 © Statistisk sentralbyrå