Inntektsstatistikk, innvandrere
05.01 - Inntekt, formue, skatt
Årlig.
Det publiseres kun tall på landsnivå.
0 - None
Statistikkloven §3.2.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med statistikken er å gi en heldekkende beskrivelse av inntektssammensetning og -nivå for den bosatte innvandrerbefolkningen og den bosatte befolkningen forøvrig. Statistikken presenterer ellers generell inntektsutvikling og dens fordeling blant ulike familietyper.
Fra og med inntektsåret 1993 innførte ligningsetaten IT i behandling av de personlige selvangivelsene. Dette førte til at alle opplysninger fra selvangivelsen ble tilgjengelig i elektronisk form. Ved å kople sammen inntektsopplysninger fra selvangivelsen med en rekke andre registre ble det da mulig å lage en omfattende inntektsstatistikk som dekker de fleste kontante inntekter som befolkningen mottar.
De viktigste brukerne av statistikken er Kommunaldepartementet og forskningsmiljøene innen områdene økonomi og levekår generelt. I tillegg er statistikken etterspurt av kommuner i forbindelse med planlegging, og av større bedrifter i markedsføringsøyemed.
Alle bosatte personer i landet per 31.12 i inntektsåret.
De fleste inntektsopplysninger er hentet inn ved å kople på data fra selvangivelsene til den bosatte befolkningen per 31.12 i inntektsåret. Andre inntektsopplysninger og demografiske opplysninger er hentet inn fra følgende registre:
Ikke relevant.
Administrative registre.
Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder (f.eks. selvangivelsesstatistikk og skattestatistikk).
Ikke relevant.
Person og familie.
Definisjon av de viktigste begrepene
Det viktigste inntektsbegrepet som blir benyttet er inntekt etter skatt.
Inntekt etter skatt består av følgende :
Yrkesinntekt
+ Kapitalinntekt
+ Overføringer (barnetrygd, bostøtte, studiestipend, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte,
sosialhjelp, pensjoner fra folketrygden, tjenestepensjoner, arbeidsledighetstrygd mm.)
- Utlignet skatt og negative overføringer
Definisjon av de viktigste kjennemerkene
Familie: Grunnlaget for familiestatistikken er Det sentrale folkeregister. Gruppering av personer til familier er foretatt ved hjelp av et familienummer som er knyttet til hver enkelt person. Familienumre blir holdt løpende à jour ved meldinger om vigsler, skilsmisser, dødsfall, flyttinger med videre. Kun barn som er registrert på samme adresse som foreldrene regnes med i denne familien.
Sivilstand er per 31. desember i inntektsåret.
Innvandrerbefolkningen omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere (personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre).
Landbakgrunn bestemmes ut fra eget, eventuelt mors eller dernest fars fødeland hvis det er utenlandsk, og ellers Norge.
Familietype
Adresseinformasjonen i folkeregistreringen er mangelfull for noen familietyper, for eksempel for ugifte, borteboende studenter og for noen typer samboerpar. Statistisk sentralbyrå har derfor besluttet å avgrense publiseringen av familiestatistikk til tre ulike familietyper.
De tre familietypene er:
Landbakgrunn - verdensregioninndeling
De viktigste primærdata er hentet fra selvangivelsene. De kan inneholde feil som begås av den enkelte skattyter som fyller ut skjemaene. En rekke av feilene blir oppdaget og rettet av ligningskontorene.
Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Det kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt.
En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i edb-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.
SSB henter faktisk utbetaling av barnetrygd fra Rikstrygdeverket fra og med inntektsåret 1999, mens barnetrygden tidligere ble beregnet ut fra barnets alder, familiesituasjon og bosted.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke-utvalgsfeil
Det kan oppstå feil i registreringen av inntekter i de grunnlagsdata vi mottar (f.eks. fra skattemyndighetene og trygdeetaten), som ikke fanges opp ved konsistenskontroller. Det er imidlertid ikke oppdaget systematiske feil ved de ulike inntektskomponentene.
Frem til og med inntektsåret 1997 bygget inntektsstatistikken for innvandrere på bruk av alle familietyper. SSB har nå lagt om sin familiestatistikk til å omfatte tre familietyper (se nærmere under pkt.4.3). Inntektsstatistikken for innvandrere fom. 1998 er derfor ikke sammenlignbar med tidligere årganger pga. dette.
Datagrunnlaget er identisk med Inntektsstatistikken for personer og familier. Tabellene er delvis overlappende i den statistikken og i inntektsstatistikken for innvandrere. Datagrunnlaget er også nærmest identisk med det som benyttes i Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger (IF). IF er en utvalgsundersøkelse og kan, i motsetning til registerstatistikken, også gi tall for husholdningsenheten. Men utvalgsundersøkelser vil ha større usikkerhet når det gjelder å gi tall for små grupper eller mindre geografiske områder.
http://www.ssb.no/emner/05/01/inntinnv/
M. I. Kirkeberg (1997): "Inntekt", kapitel 7 i Vassenden (red): Innvandrere i Norge (SA 20).
M. I. Kirkeberg (2000): "Inntekt", kapitel 5 i Bjertnæs : Innvandring og innvandrere 2000 (SA 33).
M. I. Kirkeberg (2001) : "Innvandrerhusholdningenes inntekter 1994 og 1998: Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt", Samfunnsspeilet 2/2001.
J. Epland (1998): Towards a Register-based Income Statistics. Documents 98/5.
Rådatafiler med inntektsdata som har gått igjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.
2011 © Statistisk sentralbyrå