Ektepar og samboerpar med felles barn med landbakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania hadde en gjennomsnittlig inntekt etter skatt på en halv million kroner i 1999. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn fra Øst-Europa kom dårligst ut med en inntekt etter skatt på i overkant av 300 000 kroner.
Barnefamilier er i denne statistikken definert som ektepar med barn og samboerpar med felles barn, hvor referansepersonen i familien er i alderen 25-55 år. Blant de drøyt 19 000 barnefamiliene med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika samt Tyrkia utgjorde gjennomsnittlig inntekt etter skatt 325 000 kroner i 1999. østeuropeiske barnefamilier ligger lavest med 300 000 kroner i inntekt etter skatt.
Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. For barnefamilier fra Norden og det øvrige Vest-Europa utgjorde inntekt etter skatt henholdsvis 450 000 og 463 000 kroner. Størst inntekt hadde de 1 200 barnefamiliene fra Nord-Amerika og Oseania med en gjennomsnittlig inntekt etter skatt på 500 000 kroner. Til sammenligning hadde øvrige barnefamilier i Norge en inntekt etter skatt på 470 000 kroner.
En gruppering av barnefamiliene etter inntektstrinn, viser også det klare skillet mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrerfamilier. Blant amerikanske barnefamilier i Norge har nesten hver tredje familie en inntekt etter skatt på mer enn en halv million kroner. For tilsvarende barnefamilier fra Norden og Vest-Europa for øvrig, er andelen familier med en slik inntekt henholdsvis 28 og 31 prosent. Om lag 8 prosent av barnefamiliene fra Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika samt Tyrkia hadde en inntekt på mer enn en halv million kroner. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn fra disse delene av verden er likevel ikke mer representert på det laveste inntektstrinnet - under 150 000 kroner - enn familier med vestlig landbakgrunn. Barnefamilier fra Øst-Europa skiller seg ut i så måte hvor 17 prosent av familiene har en så lav inntekt etter skatt. Den høye andelen skyldes at dette nesten utelukkende er flyktningfamilier.
Dette illustrerer vanskeligheten ved å foreta slike sammenligninger av inntektsnivå og -fordeling på tvers av innvandrergrupper. Forutsetningene for å kunne skaffe seg arbeid og egen inntekt varierer sterkt mellom ulike grupper av innvandrere i Norge. En del innvandrere har lang botid og kom til landet som arbeidssøkere, mens andre har kommet i de siste årene som flyktninger.
Mer informasjon: ahmed.mohamed@ssb.no, tlf. 62 88 51 45, eller mads.ivar.kirkeberg@ssb.no, tlf. 62 88 52 45.