Inntekter, personlig næringsdrivende, 2011

Undersøkelsen viser skattesystemets virkemåte for personlige næringsdrivende. Statistikken gir opplysninger om personlig næringsdrivendes bakgrunnstall for fastsettelse av skattbar inntekt. Her kan nevnes driftsinntekter og driftskostnader fra næringsoppgaven, opplysninger om avskrivninger og avskrivningsgrunnlag fra avskrivningsskjema og opplysninger om grunnlag for personinntekt og kapitalavkastningen fra personinntektsskjema.

Undersøkelsen har vært gjennomført årlig fra inntektsåret 1991 på oppdrag for Finansdepartementet.

Sentrale brukere er Finansdepartementet og forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå. Data fra undersøkelsen inngår i skattemodeller og benyttes til skatteforskning, fordelingsanalyser og ulike analyser av skattemodeller. I tillegg utnyttes dataene i Nasjonalregnskapet om næringsvirksomhet i husholdningssektoren.

Statistikken har sammenheng med Selvangivelsesstatistikken og Skattestatistikk for personlige skattytere .

Statistikkloven §§ 2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

Ikke relevant.

Populasjonen er alle fysiske personer som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Selvangivelsesstatistikken angir populasjonen ved alle personer som har næringsinntekt, underskudd fra næring og/eller beregnet personinntekt fra næringsvirksomhet. Tabellene skiller mellom personlig næringsdrivende som personer og som enkeltpersonsforetak. Fra og med 2004 omfatter frigitt statistikk næringsdrivende som er bosatt i Norge og har fylt 17 år pr 31/12 i undersøkelsesåret.

Statistikken bygger på et uttrekk fra Skatteetatens register over ligningen for personer 2010. Uttrekket er hentet ut etter ordinær ligning.

F.o.m. inntektsåret 2009 har det vært en større omlegging til nytt system for ligning i Skatteetaten, noe som kan ha påvirket sammenlignbarhet med tidligere årganger.

Næringsfordelingen bygger på data fra bedrifts- og foretaksregisteret. T.o.m. inntektsåret 2007 er det næringsstandarden SN2002 som er gjeldende. F.o.m. inntektsåret 2008 brukes SN2007.

Fra og med inntektsåret 2009 ble det innført fritak for å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen for enkeltpersonsforetak med brutto driftsinntekter som ikke overstiger 50 000 kroner.

Utvalget omfatter fra 2003 alle næringsdrivende som har levert likningsopplysninger elektronisk ved hjelp av AltInn.

Fra og med inntektsåret 2009 omfatter utvalget alle næringsdrivende som har levert næringsoppgave elektronisk ved hjelp av Altinn, se punkt 3.4.

Datainnsamlingen finner sted ved at Statistisk sentralbyrå mottar et uttrekk fra Skattedirektoratet. Fram til og med 2008 ble dataene mottatt fra SLN, System for Likning av Næringsdrivende. Fra og med 2009 er dette utvidet til å gjelde alle personer. Uttrekket hentes da fra SL, System for Ligning.

Det blir foretatt en rekke kontroller og rettinger for å sikre konsistens i datamaterialet. Det foretas kontroller for å sikre sammenhenger innen ett enkelt skjema, mellom hovedskjema og tilleggsskjema og for å avdekke dubletter og mangelfull innrapportering. Hoveddelen av kontroll og retting foregår ved hjelp av maskinelle rutiner.

Utvalget er vektet og stratifisert ut i fra hovedinntektens art, næring, alder og næringsinntektens størrelse. Beregning av vekter for 2002 og tidligere er beskrevet nærmere i Notater 2001/66: Estimeringsopplegget har som mål å gi et bilde av strukturen den bestemte årgangen og er ikke utviklet for å gi sammenhengende tidsserier.

De aller fleste beløp er omregnet til personnivå. Når det gjelder poster fra næringsoppgaven så omfatter beløpet den samlede virksomheten, selv om deler av beløpet er en del av ektefellens beskatningsgrunnlag.

Ikke relevant

Statistikken er stort sett sammenlignbar fra 1992-2002. Mindre endringer i skattereglene i perioden, påvirker datagrunnlaget og dermed kontinuiteten i statistikken. I 2003 ble det foretatt omfattende endringer i skjemaene som dokumenterer likningsopplysningen til den næringsdrivende. Blant annet skulle næringsdrivende innen primærnæring tidligere levere særskilte næringsoppgaver. Nå skal de aller fleste næringsdrivende levere samme type næringsoppgave og kun en oppgave pr. person. En del poster ble også flyttet til nye skjema. Samme år ble det foretatt endringer i SSBs innhenting av data. Tidligere ble det innhentet data for et utvalg på 5 000 næringsdrivende, fra 2003 ble det benyttet data for alle som leverte ligningsopplysninger elektronisk (i underkant av 100 000 næringsdrivende i 2003). Fra og med 2004 ble Transport og kommunikasjon skilt ut fra frie yrker som egen næringsgruppe. Fra samme år ble også næringsdrivende som ikke kunne næringsplasseres holdt utenfor frie yrker. Det ble også i 2004 foretatt endringer på ligningsskjemaene som påvirker sammenlignbarheten mot tidligere år. Fra og med 2008 benyttes ny næringsstandard, noe som medfører et brudd i tidsserien for næringsgruppene. For generell informasjon om overgang til ny standard klikk her .

Foretaksmodellen

ble innført f.o.m. 1.1.2006, og erstatter delingsmodellen. Personlig næringsdrivende i enkeltpersonforetak skal fortsatt skattlegges ved opptjening. Foretaksmodellen går ut på å skattlegge avkastningen utover et skjermingsfradrag som personinntekt.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn og pensjon

Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret.

Inntekt av fast eiendom

Inntekt ved utleie av fast eiendom utenfor næringsvirksomhet.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Minstefradrag

Fradrag i arbeidsinntekter og pensjoner som andel av inntekten (begrenset oppad) eller som faktisk dokumenterte kostnader i tilknytning til arbeidsinntekter.

Jordbruksfradrag

Særskilt fradrag i inntekten knyttet til jordbruket hvor bestemte vilkår om boplikt og produksjon av jordbruksprodukter er oppfylt.

Underskudd i næring og utleie av fast eiendom

Skattemessig underskudd fra næringsvirksomhet og underskudd ved utleie av fast eiendom utenfor næringsvirksomhet.

Framførbart underskudd

Omfatter negativ alminnelig inntekt fra tidligere år.

Renteutgifter

Renter av gjeld til norske og utenlandske fordringshavere og andel av boligselskapsutgifter.

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

Personinntekt

Omfatter lønn, pensjoner og beregnet inntekt fra næringsvirksomhet som tilskrives eierens arbeidsinnsats. Beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt.

Personinntekt næring

Sum beregnet inntekt fra næringsvirksomhet som tilskrives eierens arbeidsinnsats. Beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt.

Personinntekt primærnæring

Beregnet inntekt som tilskrives eierens arbeidsinnsats i primærnæringene. Beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt.

Personinntekt annen næring

Beregnet inntekt som tilskrives eierens arbeidsinnsats i næring utenom primærnæringene. Beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt.

Utlignet skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Driftsinntekter

Samlede inntekter fra virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter.

Salgsinntekter

Salgsinntekter og uttak fra næring.

Leieinntekter

Leieinntekt fra fast eiendom, rettigheter og annet.

Driftskostnader

Samlede kostnader for virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle kostnader.

Varekostnader

Kostnader som påløper ved kjøp og tilvirkning av varer.

Lønnskostnader

Lønn, honorarer, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader.

Kontorkostnader

Utgifter til leie av lokaler, samt utgifter til lys, varme, renovasjon, vann, avløp, renhold, telefon, porto mv.

Bilkostnader

Utgifter til bilhold i næring, inkludert godtgjørelse for bruk av privat bil i næringen. Eventuell privat bruk av yrkesbil trekkes fra.

Av- og nedskrivninger

Av- og nedskrivninger på varige driftsmidler og immatrielle eiendeler.

Driftsresultat

Resultatet av ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter og kostnader.

Grunnlag for beregning av personinntekt

Næringsinntekten korrigeres for ulike kapitalinntekter og utgifter og gir grunnlag for beregning av personinntekten.

Skjermingsfradrag

Personinntekten kan reduseres med et beløp som tilsvarer kapitalens risikofrie avkastning. Fradraget beregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlag eller verdien av eiendelene fratrukket gjelden med skjermingsrenten.

Skjermingsgrunnlag

er nettoverdien av de driftsmidlene som har virket i virksomhet.

Skjermingsrente

brukes for å regne ut skattefri del av utbytte fra aksjeselskap til personlige aksjonærer og utdelinger fra deltakerlignede selskaper til personlig deltaker, samt for å regne ut fradrag for skjerming i personinntekten for enkeltpersonforetak.

Lønnsfradrag

Beregnet personinntekt skal reduseres med et lønnsfradrag dersom det er ansatte lønnstakere i virksomheten. Lønnsfradraget kan ikke bringe beregnet personinntekt og lønn fra foretaket for hver enkelt aktiv eier under et grensebeløp som fastsettes årlig, og kan heller ikke bringe beregnet personinntekt under null eller øke negativ beregnet personinntekt.

Fremførbar personinntekt fra tidligere år

Negativ beregnet personinntekt fra tidligere inntektsår, kan føres til fradrag i årets beregnede personinntekt. Dette kan gjøres uavhengig av om årets beregnede personinntekt er positiv eller negativ.

Fremførbar personinntekt

Negativ beregnet personinntekt i næring som er fremførbar mot senere års positive personinntekt i næring

Personlig næringsdrivende

er definert som en person som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko, og som er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til selvangivelsen.

Personlig næringsdrivendes virksomhet

må skilles klart fra den personlig næringsdrivende som individ. En personlig næringsdrivende kan drive en eller flere virksomheter, og en virksomhet kan drives av en eller flere personlig næringsdrivende (sameie/samdrift/ansvarlig selskap). Statistikken gir tall for både den personlig næringsdrivende og for næringsvirksomheten.

Hovedinntektens art

viser hvilken type inntekt som gir det største bidraget til den næringsdrivendes samlede inntekter. Hovedinntektens art påvirkes ikke av arbeidstid som næringsdrivende eller lønnsmottaker. Inndelingen i hovedinntektens art fører til at næringsdrivende personer som har størstedelen av sin inntekt som lønn og/eller pensjon, blir gruppert som hovedinntektens art lønn/pensjon. Næringsdrivende med hovedinntekt fra næring blir videre delt i to, avhengig av om næringsinntekten fra primærnæring eller annen næring er størst. Annen næring blir gruppert som vist i 4.2. Primærnæring omfatter jordbruk, skogbruk og fiske jf. Standard for næringsgruppering.

Delingsmodellen

vil si bestemmelsene (modellen) for beregning av personinntekt fra næring. Modellen kommer til anvendelse for personlig næringsdrivende og aktive aksjonærer i aksjeselskap. Også personer som er deltakere i deltakerlignende selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap og lignende) omfattes av delingsmodellen. Modellen er f.o.m. 1.1.2006 erstattet av foretaksmodellen.

Kapitalavkastningsgrunnlag

er en verdifastsettelse av eiendelene som inngår i virksomheten. Eiendelenes verdi kan fastsettes etter ulike prinsipper, blant annet skattemessig verdi og regnskapsmessig verdi. Ut fra kapitalavkastningsgrunnlaget beregnes den delen av inntekten som tilskrives avkastning på investert kapital (kapitalavkastningen). Beregningen foretas med en kapitalavkastningsrate som vedtas for hvert inntektsår. Resterende inntekt karakteriseres som beregnet personinntekt (se ovenfor).

Næring bestemmes i hovedsak ut fra hvilken næring foretaket til innehaver/deltakeren har ifølge SSBs bedrifts- og foretaksregister. Næringsgruppene som brukes i statistikken finnes på Standard for næringsgruppering eller på Standard for Næringsgruppering i STABAS .