268366
/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifpn/aar
268366
Svak vekst i næringsinntekten
statistikk
2016-12-08T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Inntekt og forbruk
no
ifpn, Inntekter, personlig næringsdrivende, næringsinntekt, kapitalinntekt, lønnsinntekt, enkeltpersonforetak, inntektsfradrag, resultatregnskap, skatt, frie yrker (for eksempel tannleger, advokater, fysioterapeuter), bønderInntekt og formue , Skatt for personer, Inntekt og forbruk
true
Statistikken viser inntekter og kostnader for personlig næringsdrivende i ulike næringer. Gjennomsnittlig næringsinntekt utgjorde 249 000 kroner i 2015.

Inntekter, personlig næringsdrivende

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

538

tusen kroner i gjennomsnittlig næringsinntekt for personlig næringsdrivende

Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt i kroner.
2015
I altNæringLønn og pensjon
Antall personlig næringsdrivende (personer)331 868132 754199 114
 
Bruttoinntekt (kr)646 500690 600617 100
Næringsinntekt (kr)248 500538 00055 500
Lønn og pensjon (kr)313 70061 900481 500
Kapitalinntekter (kr)73 20071 60074 200
 
Utlignet skatt (kr)189 900228 000164 500

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Inntekter og fradrag for personlig næringsdrivende etter hovedinntektens art. Gjennomsnittlig inntekt i kroner.

Inntekter og fradrag for personlig næringsdrivende etter hovedinntektens art. Gjennomsnittlig inntekt i kroner.
2015
I altNæringLønn og pensjon
1Negative beløp er nullstilt fra og med 2014
Bruttoinntekt (kr)646 500690 600617 100
Personinntekt lønn og pensjon (kr)313 70061 900481 500
Næringsinntekt (kr)248 500538 00055 500
Kapitalinntekter (kr)73 20071 60074 200
 
Inntektsfradrag (kr)162 400152 400169 100
Jordbruksfradrag (kr)10 20017 9005 100
Underskudd i næring (kr)13 00011 90013 700
Framførbart underskudd (kr)12 30020 3006 900
Renteutgifter (kr)46 40054 50041 000
 
Alminnelig inntekt etter særfradrag (kr)1508 300590 700453 300
 
Personinntekt (kr)528 200528 900527 800
Personinntekt lønn og pensjon (kr)313 70061 900481 500
Personinntekt næring (kr)214 600467 10046 200
 
Utlignet skatt (kr)189 900228 000164 500
 
Antall personlig næringsdrivende (personer)331 868132 754199 114

Tabell 2 
Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak med hovedinntekt fra næringsvirksomhet, utvalgte næringer. Gjennomsnitt i kroner.

Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak med hovedinntekt fra næringsvirksomhet, utvalgte næringer. Gjennomsnitt i kroner.
2015
Alle næringerPrimærnæring, i altElektrisk installasjonsarbeidVVS-arbeidSnekkerarbeidMalerarbeidVarehandel, reparasjon av motorvognerLegetjenester
Driftsinntekter1 290 0001 707 4001 263 8001 561 900943 400913 3002 271 7001 984 600
Salgsinntekter1 076 9001 309 6001 250 5001 535 200916 900906 4002 134 300860 300
Leieinntekter37 30087 9007 8009 9007 2001 90017 80012 700
 
Driftskostnader794 7001 285 900691 900970 300517 600486 2001 871 100736 000
Varekostnader260 700470 300339 200554 700214 000144 6001 263 10022 900
Lønnskostnader111 60094 10098 00085 20064 800118 200206 50077 300
Kontorkostnader71 50033 50032 10036 40018 50019 400101 700386 300
Leie maskiner, inventar og transportmidler32 10076 90010 10018 3009 7008 60014 10030 700
Bilkostnader41 50027 10036 50046 60028 20027 10023 3003 400
Reperasjon og vedlikehold38 600132 1008 40010 5008 2002 40016 0003 500
Av- og nedskrivninger56 900149 70024 40029 00022 60014 20027 10033 800
 
Driftsresultat495 200421 500571 900591 600425 800427 100400 6001 248 600
 
Antall observasjoner103 89122 2264186332 9301 1135 8304 320

Tabell 3 
Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak, etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt i kroner.

Resultatregnskap for personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak, etter hovedinntektens art. Gjennomsnitt i kroner.
2015
I altNæringLønn og pensjon
Driftsinntekter705 0001 290 000241 800
Salgsinntekter577 9001 076 900182 800
Leieinntekter27 30037 30019 500
 
Driftskostnader459 300794 700193 700
Varekostnader144 600260 70052 700
Lønnskostnader56 300111 60012 600
Kontorkostnader40 70071 50016 400
Leie maskiner, inventar og transportmidler18 20032 1007 100
Bilkostander23 10041 5008 500
Reperasjon og vedlikehold26 80038 60017 500
Av- og nedskrivninger37 00056 90021 200
 
Driftsresultat245 700495 20048 100
 
Antall observasjoner235 104103 891131 213

Om statistikken

Skattestatistikk for personlig næringsdrivende gir en oversikt over inntekter, fradrag og skatt fordelt etter om hovedinntekten kommer fra næring eller lønn/pensjon. I tillegg gis en oversikt over resultatregnskapet for de personlig næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak. Statistikken bygger på uttrekk av data fra Skatteetaten.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretaksmodellen

ble innført f.o.m. 1.1.2006, og erstatter delingsmodellen. Personlig næringsdrivende i enkeltpersonforetak skal fortsatt skattlegges ved opptjening. Foretaksmodellen går ut på å skattlegge avkastningen utover et skjermingsfradrag som personinntekt.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn og pensjon

Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (både skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret.

Inntekt av fast eiendom

Inntekt ved utleie av fast eiendom utenfor næringsvirksomhet.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Minstefradrag

Fradrag i arbeidsinntekter og pensjoner som andel av inntekten (begrenset oppad) eller som faktisk dokumenterte kostnader i tilknytning til arbeidsinntekter.

Jordbruksfradrag

Særskilt fradrag i inntekten knyttet til jordbruket hvor bestemte vilkår om boplikt og produksjon av jordbruksprodukter er oppfylt.

Underskudd i næring og utleie av fast eiendom

Skattemessig underskudd fra næringsvirksomhet og underskudd ved utleie av fast eiendom utenfor næringsvirksomhet.

Framførbart underskudd

Omfatter negativ alminnelig inntekt fra tidligere år.

Renteutgifter

Renter av gjeld til norske og utenlandske fordringshavere og andel av boligselskapsutgifter.

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

Personinntekt

Omfatter lønn, pensjoner og beregnet inntekt fra næringsvirksomhet som tilskrives eierens arbeidsinnsats. Beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt.

Personinntekt næring

Sum beregnet inntekt fra næringsvirksomhet som tilskrives eierens arbeidsinnsats. Beregningsgrunnlag for trygdeavgift og toppskatt.

Utlignet skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Driftsinntekter

Samlede inntekter fra virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter.

Salgsinntekter

Salgsinntekter og uttak fra næring.

Leieinntekter

Leieinntekt fra fast eiendom, rettigheter og annet.

Driftskostnader

Samlede kostnader for virksomhetens ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle kostnader.

Varekostnader

Kostnader som påløper ved kjøp og tilvirkning av varer.

Lønnskostnader

Lønn, honorarer, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader.

Kontorkostnader

Utgifter til leie av lokaler, samt utgifter til lys, varme, renovasjon, vann, avløp, renhold, telefon, porto mv.

Bilkostnader

Utgifter til bilhold i næring, inkludert godtgjørelse for bruk av privat bil i næringen. Eventuell privat bruk av yrkesbil trekkes fra.

Av- og nedskrivninger

Av- og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.

Driftsresultat

Resultatet av ordinære aktiviteter, med unntak av finansielle inntekter og kostnader.

Grunnlag for beregning av personinntekt

Næringsinntekten korrigeres for ulike kapitalinntekter og utgifter og gir grunnlag for beregning av personinntekten.

Skjermingsfradrag

Personinntekten kan reduseres med et beløp som tilsvarer kapitalens risikofrie avkastning. Fradraget beregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlag eller verdien av eiendelene fratrukket gjelden med skjermingsrenten.

Skjermingsgrunnlag

er nettoverdien av de driftsmidlene som har virket i virksomhet.

Skjermingsrente

brukes for å regne ut skattefri del av utbytte fra aksjeselskap til personlige aksjonærer og utdelinger fra deltakerlignede selskaper til personlig deltaker, samt for å regne ut fradrag for skjerming i personinntekten for enkeltpersonforetak.

Lønnsfradrag

Beregnet personinntekt skal reduseres med et lønnsfradrag dersom det er ansatte lønnstakere i virksomheten. Lønnsfradraget kan ikke bringe beregnet personinntekt og lønn fra foretaket for hver enkelt aktiv eier under et grensebeløp som fastsettes årlig, og kan heller ikke bringe beregnet personinntekt under null eller øke negativ beregnet personinntekt. Lønnsfradraget er fjernet fra og med 2012.

Fremførbar personinntekt fra tidligere år

Negativ beregnet personinntekt fra tidligere inntektsår, kan føres til fradrag i årets beregnede personinntekt. Dette kan gjøres uavhengig av om årets beregnede personinntekt er positiv eller negativ.

Fremførbar personinntekt

Negativ beregnet personinntekt i næring som er fremførbar mot senere års positive personinntekt i næring

Personlig næringsdrivende

er definert som en person som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko, og som er pliktig til å dokumentere næringsinntekt som vedlegg til selvangivelsen.

Personlig næringsdrivendes virksomhet

må skilles klart fra den personlig næringsdrivende som individ. En personlig næringsdrivende kan drive en eller flere virksomheter, og en virksomhet kan drives av en eller flere personlig næringsdrivende (sameie/samdrift/ansvarlig selskap). Statistikken gir tall for både den personlig næringsdrivende og for næringsvirksomheten.

Hovedinntektens art

viser hvilken type inntekt som gir det største bidraget til den næringsdrivendes samlede inntekter. Hovedinntektens art påvirkes ikke av arbeidstid som næringsdrivende eller lønnsmottaker. Inndelingen i hovedinntektens art fører til at næringsdrivende personer som har størstedelen av sin inntekt som lønn og/eller pensjon, blir gruppert som hovedinntektens art lønn/pensjon. Næringsdrivende med hovedinntekt fra næring blir gruppert som vist i avsnittet standard klassifikasjoner.

Delingsmodellen

vil si bestemmelsene (modellen) for beregning av personinntekt fra næring. Modellen kommer til anvendelse for personlig næringsdrivende og aktive aksjonærer i aksjeselskap. Også personer som er deltakere i deltakerlignende selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap og lignende) omfattes av delingsmodellen. Modellen er f.o.m. 1.1.2006 erstattet av foretaksmodellen.

Kapitalavkastningsgrunnlag

er en verdifastsettelse av eiendelene som inngår i virksomheten. Eiendelenes verdi kan fastsettes etter ulike prinsipper, blant annet skattemessig verdi og regnskapsmessig verdi. Ut fra kapitalavkastningsgrunnlaget beregnes den delen av inntekten som tilskrives avkastning på investert kapital (kapitalavkastningen). Beregningen foretas med en kapitalavkastningsrate som vedtas for hvert inntektsår. Resterende inntekt karakteriseres som beregnet personinntekt (se ovenfor).

Standard klassifikasjoner

Næring bestemmes i hovedsak ut fra hvilken næring foretaket til innehaver/deltakeren har ifølge SSBs virksomhets- og foretaksregister. Næringsgruppene som brukes i statistikken finnes på Standard for næringsgruppering eller på Standard for Næringsgruppering i STABAS .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Inntekter, personlig næringsdrivende
Emne: Inntekt og forbruk

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: årlig.

Aktualitet: statistikken frigis ca. 50 uker etter referansesåret.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Statistikkfiler med data fra selvangivelse, avskrivningsskjemaer, skjema for beregning av personinntekt, gevinst- og tapskonto og næringsoppgaven som har gått gjennom koplings- og estimeringsprogrammer blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Undersøkelsen viser skattesystemets virkemåte for personlige næringsdrivende. Statistikken gir opplysninger om personlig næringsdrivendes bakgrunnstall for fastsettelse av skattbar inntekt. Her kan nevnes driftsinntekter og driftskostnader fra næringsoppgaven, opplysninger om avskrivninger og avskrivningsgrunnlag fra avskrivningsskjema og opplysninger om grunnlag for personinntekt og kapitalavkastningen fra personinntektsskjema.

Undersøkelsen har vært gjennomført årlig fra inntektsåret 1991 på oppdrag for Finansdepartementet.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Finansdepartementet og forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå. Data fra undersøkelsen inngår i skattemodeller og benyttes til skatteforskning, fordelingsanalyser og ulike analyser av skattemodeller. I tillegg utnyttes dataene i Nasjonalregnskapet om næringsvirksomhet i husholdningssektoren.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken har sammenheng med Skattestatistikk for personer .

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle fysiske personer som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Selvangivelsesstatistikken angir populasjonen ved alle personer som har næringsinntekt, underskudd fra næring og/eller beregnet personinntekt fra næringsvirksomhet. Tabellene skiller mellom personlig næringsdrivende som personer og som enkeltpersonsforetak.

Fra og med 2004 omfatter frigitt statistikk næringsdrivende som er bosatt i Norge og har fylt 17 år pr 31/12 i undersøkelsesåret.

Datakilder og utvalg

Statistikken bygger på et uttrekk fra Skatteetatens register over ligningen for personer. Uttrekket er hentet ut etter ordinær ligning.

F.o.m. inntektsåret 2009 har det vært en større omlegging til nytt system for ligning i Skatteetaten, noe som kan ha påvirket sammenlignbarhet med tidligere årganger.

Næringsfordelingen bygger på data fra virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). T.o.m. inntektsåret 2007 er det næringsstandarden SN2002 som er gjeldende. F.o.m. inntektsåret 2008 brukes SN2007 (Standard for næringsgruppering).

Fra og med inntektsåret 2009 ble det innført fritak for å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen for enkeltpersonsforetak med brutto driftsinntekter som ikke overstiger 50 000 kroner.

Utvalget omfatter fra 2003 alle næringsdrivende som har levert likningsopplysninger elektronisk ved hjelp av AltInn.

Obligatorisk elektronisk levering av næringsoppgave fra og med 2015

Fra og med inntektsåret 2015 måtte alle næringsdrivende levere ligningsopplysninger elektronisk. Samtidig med at Skatteetaten påla elektronisk innlevering laget de også en forenklet innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle skatteforhold.

Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende hadde frem til da vært en utvalgsundersøkelse hvor elektronisk innleverte ligningsopplysninger ble vektet for å gi tall for personlig næringsdrivende i enkeltpersonforetak. Når vi da fikk tilgang til alle innleverte næringsoppgaver elektronisk, ble resultatregnskapet for enkeltpersonforetak bygget på en fulltelling, da med unntak av de som ikke er pliktig å levere næringsoppgave på grunn av lav omsetning. Denne endringen skapte et visst brudd i tidsserien, og kompliserer dermed direkte sammenlikninger med tidligere år. Vi kunne blant annet se en betydelig økning på over 10 prosent i leverte næringsoppgaver innen kultur, underholdning og fritid, undervisning og informasjon og kommunikasjon.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamlingen finner sted ved at Statistisk sentralbyrå mottar et uttrekk (to fra og med 2015) fra Skattedirektoratet. Fram til og med 2008 ble dataene mottatt fra SLN, System for Likning av Næringsdrivende. Fra og med 2009 er dette utvidet til å gjelde alle personer. Uttrekket hentes da fra SL, System for Ligning. Fra og med 2015 hentes i tillegg data parallelt fra systemet for forenklet rapporteringsløsning.

Det blir foretatt en rekke kontroller og rettinger for å sikre konsistens i datamaterialet. Det foretas kontroller for å sikre sammenhenger innen ett enkelt skjema, mellom hovedskjema og tilleggsskjema og for å avdekke dubletter og mangelfull innrapportering. Hoveddelen av kontroll og retting foregår ved hjelp av maskinelle rutiner.

Utvalget er vektet (til og med 2014-tall, se under), og stratifisert ut i fra hovedinntektens art, næring, alder og næringsinntektens størrelse. Beregning av vekter for 2002 og tidligere er beskrevet nærmere i Notater 2001/66: Oddbjørn Haugen, Utrekning av vekter til inntekts- og formuesundersøkingane 1999. Estimeringsopplegget har som mål å gi et bilde av strukturen den bestemte årgangen og er ikke utviklet for å gi sammenhengende tidsserier.

De aller fleste beløp er omregnet til personnivå. Når det gjelder poster fra næringsoppgaven og personinntektsskjema så omfatter beløpet den samlede virksomheten, selv om deler av beløpet er en del av ektefellens beskatningsgrunnlag.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er stort sett sammenlignbar fra 1992-2002. Mindre endringer i skattereglene i perioden, påvirker datagrunnlaget og dermed kontinuiteten i statistikken. I 2003 ble det foretatt omfattende endringer i skjemaene som dokumenterer likningsopplysningen til den næringsdrivende. Blant annet skulle næringsdrivende innen primærnæring tidligere levere særskilte næringsoppgaver. Nå skal de aller fleste næringsdrivende levere samme type næringsoppgave og kun en oppgave pr. person. En del poster ble også flyttet til nye skjema. Samme år ble det foretatt endringer i SSBs innhenting av data. Tidligere ble det innhentet data for et utvalg på 5 000 næringsdrivende, mens fra 2003 ble det benyttet data for alle som leverte ligningsopplysninger elektronisk (i underkant av 100 000 næringsdrivende i 2003). Fra og med 2004 ble Transport og kommunikasjon skilt ut fra frie yrker som egen næringsgruppe. Fra samme år ble også næringsdrivende som ikke kunne næringsplasseres holdt utenfor frie yrker. Det ble også i 2004 foretatt endringer på ligningsskjemaene som påvirker sammenlignbarheten mot tidligere år. Fra og med 2008 benyttes ny næringsstandard SN2007, noe som medfører et brudd i tidsserien for næringsgruppene. For generell informasjon om overgang til ny standard klikk her.

Fra 2012 ble trygdeavgift for jordbruk, skogbruk og reindrift endret til samme sats som annen næringsdrift. Ligningen kunne da ikke som tidligere skille mellom hovedinntekt fra primærnæring og annen næring, men kun om inntekten til den næringsdrivende i hovedsak er fra: 1) lønn og pensjon  2) næring

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Primærdataene er hentet fra selvangivelsen og vedlegg til denne (skjema for beregning av personinntekt, næringsoppgaven, avskrivingsskjema m. fl.). Skjemaene kan inneholde feil ved at den enkelte skattyter fyller ut skjemaene. En rekke av feilene blir oppdaget og rettet av ligningskontorene, men feil som ikke er av praktisk betydning for selve ligningen, blir i liten grad rettet.

Feil ved kvalitetssikring og bearbeiding av dataene kan forekomme. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i edb-behandling etc.

Frafallet i undersøkelsen kan skyldes svært dårlig konsistens på opplysningene eller at det mangler viktige data. Dette gjelder svært få enheter.

Varians Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være påvirket av ekstreme observasjoner, det vil si observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. Denne feilkilden elimineres f.o.m. inntektsåret 2015 på grunn av fulltelling.

Skjevhet Utvalget omfatter alle næringsdrivende som har levert likningsopplysninger elektronisk gjennom AltInn. Skjevheter blant de som velger å levere elektronisk vil også kunne gi skjevheter i utvalget. Denne feilkilden elimineres f.o.m. inntektsåret 2015 på grunn av fulltelling.

Registerfeil Kvaliteten på de påkoblede data fra administrative registre har betydning for kvaliteten på det ferdige resultat.

De publiserte tallene tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret etter innhenting av data. Årsaken til slike endringer kan være klager, eller at ligningsmyndighetene selv oppdager feil.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB