Tjener bedre enn foreldrene

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan sosial bakgrunn synes å ha betydning for inntektsnivået til innvandrernes barn når de blir voksne. Vi studerer norskfødte med innvandrerforeldre i aldersgruppen 30–39 år i 2016, og ser på i hvilken grad deres foreldres utdannings- og inntektsnivå har blitt overført til neste generasjon.

Mange studier viser at kombinasjonen av arv og sosial bakgrunn har betydning for barns økonomiske levekår som voksne. For eksempel viser en undersøkelse at barn som tilhører husholdninger med lav inntekt, dårlig yrkestilknytning og lavt utdanningsnivå hos foreldrene, i større grad enn andre barn vil tilhøre lavere inntektsklasser som voksne (Epland og Kirkeberg 2010).

Steffensen og Ziade (2009) undersøkelse av karakterer i grunnskoler og videregående skoler i Norge viser en klar sammenheng mellom elevenes skoleprestasjoner og utdanningsnivået til foreldrene. Andre undersøkelser viser at det å være utsatt for økonomiske problemer ser ut til å gå i arv. Barn som tilhører en husholdning som mottar sosialhjelp, ser i større grad ut til å motta sosialhjelp som voksne (Lorentzen og Nielsen 2009). En annen studie av Corak (2006) finner at norske fedres lønnsforskjeller til en viss grad overføres til deres sønner.

Mange tar mer utdanning enn foreldrene

Den sosiale mobiliteten i Norge er relativt stor, mye takket være et utdanningssystem som i stor grad gir like muligheter til å velge utdanning. Tabell 1 viser utdanningsnivået til innvandrerforeldre i 1993 sammenlignet med deres norskfødte barns utdanningsnivå i 2016 da barna var kommet i 30-årene. Vi ser på utdanning til hovedinntektstakeren i husholdningen i 1993. Tallene viser at det er mange flere norskfødte med innvandrerforeldre som har fullført en høyere utdanning, enn det var i foreldregenerasjonen. Men igjen er det klare forskjeller mellom landene. Norskfødte med bakgrunn fra India og Vietnam skiller seg ut ved at forskjellen til foreldregenerasjonen er svært stor. Blant norskfødte med indisk eller vietnamesisk bakgrunn, som i 1993 hadde en forelder med lav utdanning, hadde godt over halvparten fullført høyere utdanning som voksen i 2016. 22 prosent av norskfødte med indisk bakgrunn hadde lav utdanning sammenlignet med 34 prosent blant deres foreldre. Blant vietnamesere er denne forskjellen enda større, respektive 18 og 66 prosent.

I den største gruppen i tabell 1, norskfødte med pakistansk bakgrunn, er mobiliteten i utdanning mellom generasjonene mindre. 65 prosent av pakistanske hovedinntektstakere i 30-årene hadde registrert lavere utdanning i 1993, mens 37 prosent av deres barn hadde tilsvarende utdanningsnivå i 2016. Blant pakistanske unge som hadde en hovedinntektstaker med lav utdanning, har en av tre høyere utdanning. Blant norskfødte med tyrkisk bakgrunn er denne andelen med høy utdanning mindre: 21 prosent. Nesten 90 prosent av tyrkiske hovedinntektstakere i 30-årene hadde lavere utdanning i 1993 – blant deres barn hadde 44 prosent tilsvarende utdanningsnivå i 2016.

Hvis vi sammenligner med personer i 30-årene uten innvandrerbakgrunn, heretter kalt referansebefolkningen, er mobiliteten i utdanning mellom generasjonene mindre enn hos flere innvandrergrupper. Blant dem som hadde en hovedinntektstaker med lav utdanning i 1993 (om lag 120 000 personer), hadde 28 prosent fullført høyere utdanning i 2016, mens 29 prosent hadde lavere utdanning.

Tabell 1. Hovedinntektstakers utdanningsnivå i 1993 og deres norskfødte barns utdanningsnivå i 2016 (alder 30-39 år)

Til tabellen

Det er som forventet klart mer vanlig at barn med foreldre som har høy utdanning, også selv velger å ta høyere utdanning som voksne, se for eksempel også Statistisk sentralbyrå (2017). Når det gjelder norskfødte med innvandrerforeldre som vokste opp med en hovedinntektstaker med høy utdanning, har mange fullført utdanning på høgskole eller universitet. Blant norskfødte med indisk eller vietnamesisk bakgrunn i denne gruppen har 80 prosent tatt høyere utdanning, se tabell 1. Tilsvarende andel for referansebefolkningen var 74 prosent. På samme måte hadde 58 prosent av norskfødte med pakistansk bakgrunn – med minst en høyt utdannet forelder i 1993 – fullført høyere utdanning i 2016.

De som har indisk og vietnamesisk bakgrunn, tjener mer enn dem uten innvandrerbakgrunn

Det at grupper av norskfødte med innvandrerforeldre tar langt mer utdanning enn foreldrene, gjenspeiler seg i nivået på deres yrkesinntekter. Figur 1 viser median yrkesinntekt i 2016 for norskfødte med innvandrerforeldre som har en forelder (hovedinntektstaker) med lav utdanning. Som figuren viser, peker norskfødte med bakgrunn fra India og Vietnam seg igjen ut – denne gangen ved å ha en klart høyere yrkesinntekt enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Norskfødte med foreldre fra India og Vietnam har en median yrkesinntekt som ligger om lag 14 prosent høyere enn median yrkesinntekt blant de nesten 120 000 norskfødte uten innvandrerforeldre i samme aldersgruppe, og som også har lavt utdannede foreldre.

I referansebefolkningen lå median yrkesinntekt på 386 000 kroner i 2016, mens norskfødte med indisk eller vietnamesisk bakgrunn hadde inntekter på henholdsvis 435 000 og 440 000 kroner. Dårligst ut blant de gruppene vi har mulighet til å studere, kommer norskfødte med bakgrunn fra Marokko, Pakistan og Tyrkia med en median yrkesinntekt på drøyt 300 000 kroner, det vil si om lag 70 prosent av inntektsnivået til dem med bakgrunn fra India eller Vietnam.

En sammenligning av yrkesinntekt i 2016 blant norskfødte med innvandrerforeldre i 30-årene som hadde en høyt utdannet forelder som hovedinntektstaker i 1993, viser mye av det samme bildet (se figur 2). Norskfødte med bakgrunn fra India og Vietnam har høyere yrkesinntekter enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. Norskfødte med indisk bakgrunn hadde en median yrkesinntekt på 550 000 kroner i 2016, sammenlignet med 487 000 kroner blant dem uten innvandrerbakgrunn. Den største gruppen i figur 2, norskfødte med pakistansk bakgrunn, har på den annen side en median yrkesinntekt som ligger godt under inntektsnivået til de drøyt 130 000 jevnaldrende personene uten innvandrerbakgrunn.

Siden det i 1993 var svært få høyt utdannede innvandrere i aldersgruppen 30–39 år som kom fra land som Tyrkia og Marokko, kan vi heller ikke gi tall for barna deres i 2016.

Inntektsforskjellene har blitt redusert mellom foreldregenerasjonen og deres barn

Foreldrenes inntekts- og formuesnivå, graden av sosiale overføringer, foreldrenes yrkestilknytning og deres ambisjoner og holdninger er blant flere faktorer som bidrar til at barna får det bedre økonomisk enn generasjonen før. Men flere studier har vist at foreldrenes utdanningsnivå er den klart viktigste enkeltfaktoren. Hvis manglende utdanning hos foreldrene også overføres til barna, bidrar dette til at barna i stor grad havner på samme sted i inntektsfordelingen (NOU 2009:10 Fordelingsutvalget).

I det følgende skal vi se på om forskjellene i inntektsnivå mellom norskfødte med innvandrerbakgrunn og unge uten innvandrerbakgrunn er mindre i dag enn det som var tilfelle med foreldregenerasjonen. Er det for eksempel slik at det at mange norskfødte med innvandrerbakgrunn tar høyre utdanning, er med på å redusere inntektsforskjellene fra en generasjon til den neste?

I tabell 2 har vi tatt utgangspunkt i innvandrerforeldre som levde i parforhold i 1993 og var i samme aldersgruppe som barna deres som vi følger i 2016 (30–39 år). Vi sammenligner fars og mors median yrkesinntekt med tilsvarende inntekt blant fedre og mødre uten innvandrerbakgrunn i samme aldersgruppe. Det begrensede antallet personer i datamaterialet gir oss bare muligheter til å se på fire land: Pakistan, Vietnam, Tyrkia og India. Pakistan er den største gruppen. Pakistanske fedre mellom 30 og 39 år hadde i 1993 en median yrkesinntekt som utgjorde 61 prosent av median yrkesinntekt til dem uten innvandrerbakgrunn. Sammenligner vi deres norskfødte sønner i 30-årene i 2016 med jevnaldrende menn i samme alder uten innvandrerbakgrunn, var tilsvarende inntektsandel 87 prosent.

Men den største endringen i inntektsforskjeller har skjedd blant pakistanske mødre og deres døtre. Hos de pakistanske mødrene vi ser på i 1993, var median yrkesinntekt lik null siden bare 26 prosent var registrert med yrkesinntekt det året. For deres norskfødte døtre har derimot 79 prosent tilknytning til arbeidslivet (har positiv lønnsinntekt eller inntekt fra næring) i 2016. Disse kvinnene med pakistanske foreldre hadde en median yrkesinntekt som i 2016 utgjorde 65 prosent av tilsvarende inntekt til jevnaldrende kvinner uten innvandrerbakgrunn. Dette er fremdeles et klart lavere inntektsnivå enn hos dem som ikke har innvandrerbakgrunn, men likevel en svært stor endring sammenlignet med mødrenes inntektssituasjon da de var på samme alder.

Tabell 2. Fedre og mødre med innvandrerbakgrunn (1993) og deres norskfødte sønner og døtre (2016). 30-39 år. Median yrkesinntekt som andel av median yrkesinntekt i referansebefolkningen

Til tabellen

Under halvparten av de tyrkiske mødrene, se tabell 2, hadde yrkesinntekt i 1993 (medianinntekt lik null). Blant deres døtre som var på samme alder i 2016, har nesten 70 prosent inntekt av arbeid, men inntektsnivået for denne gruppen er svært lavt. Medianinntekten ligger på samme nivå som for pakistanske kvinner i samme alder – 65 prosent av inntekten til referansebefolkningen.

Også når det gjelder menn med tyrkisk bakgrunn, har sønnene jevnt over gjort det bedre økonomisk enn fedrene. Men sammenlignet med andre grupper ligger fremdeles inntektsnivået til norskfødte med tyrkiske foreldre relativt lavt. Tyrkiske fedre hadde en median yrkesinntekt i 1993 som tilsvarte 72 prosent av nivået til menn i referansebefolkningen. Denne andelen hadde økt til 76 prosent blant deres sønner i 2016.

Mye høyere inntekt blant norskfødte med indisk og vietnamesisk bakgrunn

Norskfødte med indisk- eller vietnamesiskfødte foreldre gjør det bedre inntektsmessig enn sine foreldre, og sine jevnaldrende med bakgrunn fra Tyrkia og Pakistan. Indiske fedre hadde i 1993 en median yrkesinntekt som lå 28 prosent lavere enn yrkesinntekten til fedre uten innvandrerbakgrunn i samme aldersgruppe. I 2016, hos deres sønner, lå median yrkesinntekt 10 prosent høyere enn blant jevnaldrende menn uten innvandrerbakgrunn. Blant vietnamesiske fedre og deres norskfødte sønner har tilsvarende inntektsandeler endret seg fra 64 til 98 prosent. Andre undersøkelser viser også at inntektsforskjellene mellom barn av innvandrere og jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn er blitt klart redusert sammenlignet med foreldregenerasjonen (Skeie Hermansen 2016).

For indiske mødre lå median yrkesinntekt i 1993 17 prosent lavere enn inntekten til mødre i referansebefolkningen. For deres døtre lå yrkesinntekten 27 prosent høyere enn hos døtrene i referansebefolkningen i 2016. Norskfødte kvinner med vietnamesisk bakgrunn hadde i 2016 en median yrkesinntekt 13 prosent høyere enn referansebefolkningen, mødrenes inntekter lå derimot 63 prosent under i 1993. Mer utdanning har medvirket til økt yrkesdeltakelse og høyere yrkesinntekter, men mødrenes yrkestilknytning i oppveksten ser også ut til å ha betydning for døtrenes yrkesdeltakelse og inntektsnivå som voksne. Vietnamesiske og indiske mødre hadde i 1993 en langt høyere yrkestilknytning enn pakistanske og tyrkiske mødre. Andelen med yrkesinntekt blant vietnamesiske og indiske mødre var henholdsvis 66 og 76 prosent i 1993, sammenlignet med 26 og 48 prosent hos pakistanske og tyrkiske mødre. Dette kommer også frem i tabell 2.

Døtrene er langt oftere i jobb enn mødrene

En sammenligning av median yrkesinntekt, som i tabell 2, gir et bilde av endringer i inntektsnivået, men sier mindre om i hvilken grad det har skjedd endringer i fordelingen av yrkesinntekt fra den ene generasjonen til den neste. I tabell 3 er yrkesinntekten sortert stigende og delt opp i fire like store inntektsklasser – såkalte kvartiler – for henholdsvis fedre 30–39 år i 1993 og deres sønner 30–39 år i 2016. Tilsvarende også for mødre i 1993 og deres døtre i 2016. Vi ser på de samme fire landene som i tabell 2.

Hvis fordelingen av yrkesinntekt blant innvandrerfedrene i 30-årene i 1993 hadde vært den samme som for alle fedre i samme aldersgruppe det året, ville hver inntektsklasse hatt en andel på 25. Som det fremgår, er dette langt fra tilfelle. Innvandrerfedrene fra Tyrkia, India, Pakistan og Vietnam var i 1993 klart overrepresentert blant dem med lavest yrkesinntekt (1. kvartil) og klart underrepresentert blant dem med høyest yrkesinntekt (4. kvartil). Seks av ti pakistanske og vietnamesiske fedre hadde en yrkesinntekt som plasserte dem i laveste inntektsklasse i 1993. Om lag halvparten av tyrkiske og indiske fedre hadde tilsvarende lav yrkesinntekt det året. Samtidig hadde 13 prosent av fedre med indisk bakgrunn en yrkesinntekt som plasserte dem i høyeste inntektsklasse, fulgt av pakistanske fedre med en andel på 9 prosent. Svært få tyrkiske og vietnamesiske fedre hadde så høye inntekter i 1993 at de var blant de 25 prosentene med høyest inntekt (andel på 2–3 prosent).

Studerer vi deres sønners plassering i fordelingen av yrkesinntekt i 2016, underbygger det bildet av at neste generasjon har gjort det klart bedre inntektsmessig enn fedrene da de var på samme alder. Norskfødte med tyrkisk og pakistansk bakgrunn er fortsatt klart overrepresentert i laveste inntektsklasse, men langt flere plasserer seg nå høyere opp i inntektsfordelingen. En av fem pakistanske sønner befinner seg i øverste inntektsklasse i 2016. Tilsvarende andel finner vi blant norskfødte med vietnamesisk bakgrunn. Norskfødte med indisk bakgrunn skiller seg igjen ut. En av tre indiske sønner befinner seg i øverste inntektsklasse, og de er underrepresentert i de to laveste inntektsklassene.

Tabell 3 viser at norskfødte kvinner med innvandrerbakgrunn har en helt annen tilknytning til arbeidsmarkedet i 2016 enn deres mødre hadde da de var på samme alder i 1993. Dette gjelder for alle de fire landene, men i ulik grad. Mange av disse innvandrermødrene hadde ingen eller lav yrkesinntekt og havnet derfor i laveste inntektsklasse. I den største gruppen, mødre fra Pakistan, befant åtte av ti seg blant firedelen med lavest inntekt. Hos deres døtre gjelder dette for fire av ti i 2016. Bare 2 prosent av pakistanske mødre var i øverste inntektsklasse i 1993, mot 17 prosent av deres døtre i 2016. Vi finner størst andel blant dem med høyest yrkesinntekt hos norskfødte døtre med vietnamesisk og indisk bakgrunn – henholdsvis 34 og 43 prosent. Blant deres mødre var tilsvarende andeler 13 og 26 prosent i 1993. Det at de norskfødte døtrene har tatt mer utdanning enn mødrene, har også ført dem langt høyere opp i inntektsfordelingen – først og fremst sammenlignet med deres mødre, men også sammenlignet med jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.

Tabell 3. Fedre og mødre med innvandrerbakgrunn (1993) og deres norskfødte sønner og døtre (2016), etter kvartilfordelt yrkesinntekt. 30-39 år

Til tabellen