Mange 66-åringer med yrkesinntekt

Personer født i 1949 kunne ta ut privat AFP fra fylte 62 år. 1949-kullet består av rundt 55 000 personer bosatt i landet ved slutten av 2015. Litt over en tredel av disse tok ut alderspensjon dette året, mens 7 500 eller 14 prosent tok ut privat AFP. Dette kullet skiller seg ikke nevneverdig fra yngre årskull som har mulighet til å ta ut alderspensjon.

Pensjonsreformen skulle medvirke til et lengre yrkesløp i takt med at forventet levealder øker i befolkningen, og innførte blant annet fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Privat AFP gir et relativt lavt, livslangt tillegg til alderspensjonen som fritt kan kombineres med arbeid uten avkortning.

AFP er en liten del av 66-åringers inntekt

Vi deler inn alle personer født i 1949 i ti like store grupper, desiler, etter inntekt etter skatt. Desil 1 er tidelen med lavest inntekt etter skatt og desil 10 er den tidelen med størst inntekt.

Figur 1 viser den gjennomsnittlige inntektssammensetningen i hver inntektsklasse. Kapitalinntekter er primært blant personer i toppen av fordelingen, mens uføretrygd er viktigste inntektskilde blant dem med lavest inntekt. Uføretrygden utgjør over halvparten av samlet inntekt for de tre laveste desilene.

Betydningen av yrkesinntekt øker jevnt oppover i desilene. Privat AFP er ikke en viktig del av inntekten i noen av desilene, men de gjennomsnittlige beløpene er størst i de øverste.

Figur 2 viser inntektssammensetningen til de 7 500 personene som mottar privat AFP. Antall mottakere av privat AFP i hvert enkelt desil er rapportert under hver søyle. Over halvparten av dem med AFP befinner seg i den øvre delen av inntektsfordelingen, det vil si desilene 8, 9 og 10.

Antallet mottakere av privat AFP øker med inntektsnivået, men med en utflating midt i fordelingen, før antallet på nytt øker i toppen av fordelingen. Størrelsen på utbetalt AFP i seg selv er derimot relativt stabil over inntektsgruppene, med gjennomsnittlig utbetaling på 47 000 kr for desil 1 og 68 000 kr for desil 10.

Selv om AFP i større grad går til de med høye inntekter, virker den relativt utjevnende mellom de som får. AFP utgjør 41 prosent av samlet inntekt til de i desil 1, mens den utgjør 5 prosent av inntektene til desil 10.

Flere pensjonister blant de med høye inntekter

En forutsetning for å kunne ta ut privat AFP er at en også tar ut alderspensjon fra folketrygden. I alt mottok 19 400 personer alderspensjon i kullet i 2015, 72 prosent av disse er menn. Andelen menn blant de 7 500 private AFP-mottakerne er omtrent den samme.

Andelen som mottar alderspensjon er i hovedsak jevnt stigende oppover i desilene, fra under én av ti i desil 1 til nesten tre av fire i desil 10. Andelen mottakere av privat AFP øker også etter hvert som man beveger seg opp i desilene, fra 1 prosent for personene i desil 1 til mer enn 25 prosent i desil 10. De med de laveste inntektene har i liten grad privat AFP. I desil 3 til 6 er andelen alderspensjonister med privat AFP relativt høy.

78 prosent av de med lavest inntekt er kvinner, mens menn utgjør 85 prosent av personene i øverste desil. Dette henger sammen med forskjeller i arbeidsdeltakelse og pensjonsopptjening mellom kjønnene.

AFP mest vanlig blant alderspensjonister med lave inntekter

I figur 4 har vi desilfordelt kun alderspensjonistene etter inntekt etter skatt. Figur 3 viste hvordan alderspensjonistene opptrer hyppigere i de øverste desilene blant de 55 000 personene i kullet. En desilfordeling på de 19 400 som tar ut alderspensjon gir en inntektsfordeling med en høyere gjennomsnittlig samlet inntekt i alle desiler.For eksempel er median samlet inntekt 381 000 kroner i kullet som helhet, mens den er 589 000 kr blant de som tar ut alderspensjon.

I fordelingen blant alderspensjonister ser vi på andelen i hvert desil som også mottar AFP. Andelen av alderspensjonistene som også mottar AFP er høyest i de nederste desilene. I desil 2 mottar for eksempel flere enn 6 av 10 alderspensjonister privat AFP. Også for kvinner er andelen med AFP jevnt fallende med stigende inntekt.

Pensjonspolitisk arbeidsgruppe fant at privat AFP gjør det lettere å nå opptjeningskravet til å ta ut tidlig alderspensjon. Ut fra inntektsstatistikken alene kan vi ikke se hvem som var avhengig av privat AFP for å ta ut alderspensjon. Likevel er den store andelen AFP-mottakere med lave inntekter blant dem med alderspensjon, en indikasjon på effekten AFP har på muligheten til å ta ut tidligpensjon.

Figur 4 viser også andelen som AFP utgjør av samlet inntekt innen hvert inntektsdesil blant dem med alderspensjon. I og med at AFP-tillegget er relativt flatt, blir denne inntekten viktigst for de som tjener relativt lite.