Kommunens stønadsnivå avgjør ikke sosialhjelpmottakerens inntekt

Det viser en rapport som Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland har skrevet. Rapporten analyserer inntektsforhold blant langtidsmottakere av sosialhjelp og forskjeller på kommunalt nivå.

Eldre aleneboende menn

Langtidsmottakere, det vil si personer som har mottatt sosialhjelp sammenhengende gjennom hele året, er oftere eldre enn andre sosialhjelpsmottakere. De er også oftere menn som bor alene. Det er mange personer med innvandrerbakgrunn blant langtidsmottakerne. Nærmere fire av ti personer med sosialhjelp gjennom hele året hadde innvandrerbakgrunn.

Sosialhjelp som hovedinntektskilde

Mens sosialhjelp er en biinntekt for de fleste sosialhjelpsmottakerne, er dette den helt dominerende inntektskilden for langtidsmottakerne. I undersøkelsesåret 2005 er nærmere 70 prosent av samlet inntekt for langtidsmottakerne sosialhjelp. Andre viktige inntekter for denne gruppen er bostøtte og visse typer av stønader fra folketrygden, for eksempel rehabiliterings- og attføringspenger. Langtidsmottakerne er ellers kjennetegnet ved å stå utenfor både arbeidslivet og trygdesystemet.

Mottar høyere støttebeløp

De individuelle inntektene til denne gruppen mottakere er i gjennomsnitt noe høyere enn gjennomsnittet blant sosialhjelpsmottakere totalt. Dette skyldes blant annet høyere beløp i mottatt sosialhjelp. Ser man på husholdningsinntekt, endrer dette seg. Da er inntektsnivået til langtidsmottakerne lavere enn blant stønadsmottakerne totalt. Forklaringen er at langtidsmottakerne - som oftere bor alene - i mindre grad enn for andre sosialhjelpsmottakere kan dra nytte av andre husholdningsmedlemmers inntekter.

Inntekt i forhold til stønadsnivå

I rapporten sees det nærmere på i hvilken grad det er forskjeller i inntektsforholdene til langtidsmottakere av sosialhjelp avhengig av hvilken kommune som betaler ut den økonomiske stønaden.

Statistikken viser svært små gjennomsnittlige inntektsforskjeller mellom langtidsmottakere i kommuner med lave sosialhjelpssatser sammenlignet med mottakere i kommuner med høye satser. Blant langtidsmottakere i kommuner som følger statens satser, eller ligger tett opp til dem, var gjennomsnittlig inntekt etter skatt noe høyere.

Kommunalt stønadsnivå avgjør ikke inntekt

Forfatterne konkluderer med at det er lite samsvar på individnivå mellom de sosialhjelpssatsene som kommunene rapporterer inn til Statistisk sentralbyrå via KOSTRA, og de faktiske beløp for utbetalt sosialhjelp. Høyest gjennomsnittsbeløp finner rapportforfatterne faktisk blant sosialhjelpsmottakerne i kommunene med de laveste rapporterte KOSTRA-satsene.

Kirkeberg og Epland finner dessuten liten støtte for å hevde at det er noen klar sammenheng mellom inntektsnivået til langtidsmottakere av sosialhjelp og det kommunale stønadsnivået som er innrapportert.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Arbeids - og inkluderingsdepartementet.

Les hele rapporten ” Inntektsforhold blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp ”