Vi nordmenn har vanligvis sett på svenskene som en velstående nabo, og slik har det nok også vært store deler av historien.
Svenskene har hatt en høyere økonomisk velstand enn oss. Velstand registreres gjerne ved å måle økonomien og den materielle
standard på et nasjonalt nivå, og da blir det lett store og abstrakte størrelser. Ser vi på velstand i de private husholdningene,
gir derimot en sammenlikning over landegrensen et mer konkret bilde.
En metode for å måle den materielle velstanden i husholdningene, er å se på forbruket av forskjellige varegrupper og sammenlikne
størrelsen på disse. Vi ser da på hvor stor del hver vare- eller tjenestegruppe utgjør av det totale forbruket eller budsjettet
til husholdningene. Både størrelsen på andelene, og forholdet mellom disse, sier noe om det materielle velstandsnivået. Private
husholdninger med små materielle ressurser må prioritere hva de skal bruke pengene til, og vil vanligvis legge vekt på de
grunnleggende behovene som mat, varme og ly først. Når disse er dekket, vil andre områder som for eksempel reiser, bøker og
fornøyelser som ikke er så avgjørende få større plass.
Nordmenn måtte bruke mest på mat
Et av de mest grunnleggende behov hos mennesket er mat. Husholdninger med svært små økonomiske ressurser bruker vanligvis
en stor andel av sine budsjettet på mat. Hos husholdninger med romsligere økonomi kan andre behov dekkes i større grad, mens
en mindre andel brukes på mat. Når velstanden øker, bruker man mer penger på for eksempel bolig og transport. En reduksjon
i andelen av budsjettet som brukes på matvarer, er et uttrykk for at det har skjedd en velstandsøkning.
Hvordan er resultatet hvis vi bruker dette målet for velstandsutvikling på forholdet mellom Norge og Sverige?
Vi ser at i 1958 brukte en husholdning i Sverige nesten 29 prosent av utgiftene sine på mat, mens vi i Norge brukte nesten
40 prosent. Dette er et uttrykk for at velstandsnivået i husholdningene var klart høyere i Sverige enn i Norge tretten år
etter den annen verdenskrig. Tjue år senere, i 1978, hadde det skjedd en kraftig velstandsutvikling i begge land. I Sverige
hadde andelen av utgiftene som gikk til mat sunket til litt over 18 prosent av utgiftene, mens i Norge var andelen nede på
litt under 20 prosent. Nedgangen i andelen som går til mat har vært påfallende for husholdningene i begge land, og dette betyr
at velstandsnivået hadde steget klart. økningen hadde vært størst i Norge, og var i 1978 nesten på samme nivå som i Sverige.
Tjuefem år senere, i 2003, bruker norske husholdninger noe mindre av utgiftene sine på mat enn de gjør i Sverige. Norske husholdninger
11,4 prosent, mens svenske husholdninger bruker 12,8 prosent på mat. Målt på denne måten har norske husholdninger på de siste
45 år oppnådd et velstandsnivå som har tatt igjen, og så vidt har passert, nivået for de svenske husholdningene.
Hvordan det kan ha seg slik at svenskene bruker en større andel av utgiftene sine på mat når prisene er så lave i Sverige
i forhold til i Norge? Grunnen til dette er at det gjennomsnittlige inntektsnivået er lavere i Sverige enn i Norge. Norske
husholdninger har større kjøpekraft.
Svenskene bruker mer på bolig
økt velstand gir mulighet for å bruke mer av utgiftene på å bo. Samfunnsutviklingen de siste førtifem årene har skapt endringer
i hvor vi bor, hvordan vi bor og kvaliteten på boligene vi bor i. Selv om mye er likt i Sverige og Norge, har utviklingen
på boligsektoren hatt noe forskjellig forløp.
Vi ser at i 1958 brukte norske og svenske husholdninger nær like stor andel av utgiftene sine på å bo, cirka 14 prosent av
budsjettet. I perioden fram til 2003 har andelen til boutgifter stort sett økt for husholdningene i begge land. Den midlertidige
nedgangen i andeler til boutgifter vi ser i Norge på midten 1960-tallet, skyldes at mange husholdninger for første gang skaffet
seg bil i denne perioden. Velstandsøkningen i denne perioden ble tatt ut på kjøp av bil, og bolig ble nedprioritert.
Siden har andelen av utgiftene til bolig økt i begge land, men det har oppstått en forskjell i nivået. Særlig de siste tiårene
har svenske husholdninger brukt større andel på å bo enn norske husholdninger, henholdsvis litt over 29 prosent i Sverige
mot i underkant av 24 prosent i Norge i 2003. årsaken til denne forskjellen skyldes endringer i boligstrukturen. I Sverige
har det i denne perioden vært en sterk urbanisering, i større grad enn i Norge har befolkningen flyttet inn til mer bymessige
områder. Urbaniseringen medfører at mange husholdninger har flyttet fra tynt befolkede områder med rimelige, nedbetalte boliger,
til tettbygde strøk med dyrere boliger. Boligkostnadene og dermed utgiftsandelen er høyere i tettbygde strøk enn i spredtbygde
strøk i begge land. Siden urbaniseringsgraden i Sverige er større enn i Norge medfører dette at boutgiftene i gjennomsnitt
tar større del av utgiftene i Sverige. At husholdningene i begge land har hatt en økning i utgiftsandelen skylles i det vesentlige
en kvalitetsøkning på boligene som har medført høyere boligkostnader.
Nordmenn bruker mer på bil
Ut over behovet for mat og bolig, er transport et område som blir prioritert når velstanden øker. Transport i denne sammenhengen
er utgifter til kjøp og drift av egne transportmidler som bil og motorsykkel og utgifter til offentlig transport og reiser.
I 1958 brukte husholdningene mindre penger til reising enn i dag, samtidig var det bare et fåtall som hadde egen bil. I 1958
brukte husholdningene i Sverige vel 13 prosent på transport, mens det i Norge ikke ble brukt mer enn nesten 7 prosent. I Norge
var dette ennå så nær den annen verdenskrig at det var restriksjoner på hvem som fikk kjøpe bil til privat bruk, det vil si
rasjonering. På begynnelsen av 1960-tallet ble rasjoneringene på kjøp av privatbil opphevet, og resultater fra forbruksundersøkelsen
viser at i 1967 hadde utgiftsandelen til transport i norske husholdninger økt til nesten 16 prosent.
I begynnelsen av perioden har utgiftsandelen til transport økt i begge land i tråd med velstandsutviklingen og økt utbredelse
av personbil i husholdningene. Andelen av utgiftene til transport har flatet ut de siste tiårene, hvor norske husholdninger
har ligget på en utgiftsandel på rundt et par prosentpoeng over tjue, mens de svenske husholdningene har ligget en to til
tre prosentpoeng under en andel på tjue. Grunnen til at utgiftsandelen i Norge ligger jevnt over den svenske er at skatt og
avgiftsnivået på biler som er solgt i Norge er høyere enn i Sverige. Biler er derfor vesentlig dyrere i innkjøp i Norge enn
i Sverige. Til tross for at norske husholdninger har høyere kjøpekraft enn svenske husholdninger, må de norske bruke en større
andel av utgiftene sine på transportområdet enn de svenske.
Nordmenn bruker mer på klær
Vi ser at i både Norge og Sverige utgjør bolig, transport og mat ca. 60 prosent av forbruket til en gjennomsnittshusholdning.
Ser vi på resultatene for 2003, er det er bare små forskjeller på hvordan husholdningene fordeler de resterende 40 prosent
av utgiftene sine. Utgiftsandelene til alkoholholdig drikke, møbler og husholdningsartikler, helse, kultur og fritid er nær
de samme for husholdningene i begge land. Vi bruker derimot i Norge litt større del av utgiftene våre på klær og sko, med
noe over 6 prosent mot nesten 5 prosent i Sverige.
Kilder:
NOS Forbruksundersøkelsen 1958, 1967, 1978, 1985, 1995 og 2003. Statistisk sentralbyrå, Norge
SOS Hushållens konsumtion 1958, 1969, 1978. Statistiska centralbyrån, Sverige
SOS Hushållens utgifter 1985, 1995, 2003. Statistiska centralbyrån, Sverige
