Informasjonssektoren. Sysselsetting, omsetning og verdiskapning
10.03 - Teknologiske indikatorer, inkl. IKT
Hyppighet: Årlig. Aktualitet: Statistikken publiseres innen 20 måneder etter siste referanseår.
Nasjonalt nivå
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikklovens §2-2, §2-3 og §3-2.
Ingen.
Ingen.
Formålet med denne statistikken er å gi en oversikt over sysselsetting, omsetning og verdiskapning målt ved bearbeidingsverdi i informasjonssektoren. Statistikken ble første gang publisert i 2000 for IKT-sektoren og tallmaterialet strekker seg tilbake til 1995. Innholdssektoren som sammen med IKT-sektoren utgjør informasjonssektoren ble med i statistikken fra og med statistikkåret 2002. Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) er benyttet frem til og med årgangen 2007. Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) er benyttet fra og med 2007. I denne overgangen er også den statistiske enheten byttet fra bedrift til foretak.
Myndighetene, næringslivet, bransjeorganisasjoner og media.
Statistikken skal beskrive utviklingen i omsetning, sysselsetting og verdiskapning målt ved bearbeidingsverdi til de næringsgruppene som inngår i Informasjonssektoren. Statistikken omfatter foretak innen aktuelle næringskoder etter Standard for næringsgruppering (SN2007), se avsnitt 4.2. Tidsseriene frem til og med 2007 omfatter bedrifter med de aktuelle kodene etter tidligere næringsstandard, SN2002.
For varehandelen med IKT er hele bruttoomsetningen regnet med i statistikken. En stor del av bruttoomsetningen går imidlertid med til å dekke innkjøp av handelsvarer. Sammenlignet med andre næringer er derfor bruttoomsetningen i varehandelen stor i forhold til verdiskapningen. Dette har betydning for den samlede omsetningen i IKT-sektoren, og for den andelen IKT-varehandel har av omsetningen i forhold til de andre næringsområdene innen IKT-sektoren.
Tallene publisert i denne statistikken er foretakstall fra ulike strukturstatistikker. Tallene i tidsserien frem til og med 2007 er bedriftstall. All omsetning i statistikken er regnet eksklusive merverdiavgift.
Utvalget er beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer.
Industri, strukturstatistikk
Varehandel, strukturstatistikk
Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk
Datainnsamling er beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 3.3.
Kontroll og revisjon utføres i forbindelse med publiseringen av de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 3.3.
Beregninger er beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 3.3.
Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte at de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort.
Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikkene viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.
Omsetning
Omsetning er definert som summen av godtgjørelse for salg til kunder, salg av handelsvarer og bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet. Omsetning inkluderer leieinntekter og provisjonsinntekter, men ikke spesielle offentlige avgifter, offentlige tilskudd eller gevinst ved salg av anleggsmidler. Merverdiavgift er ikke med i tallene.
Verdiskapning
Som verdiskapning regnes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.
Informasjonssektoren er her avgrenset med utgangspunkt i en definisjon anbefalt av OECD og tar utgangspunkt i inndelingen av næringer etter Standard for næringsgruppering. Informasjonssektoren består av IKT-sektoren og innholdssektoren, og tidsserier etter 2007 følger standarden SN2007 og omfatter:
IKT-SEKTOR:
IKT-industri
Produksjon av elektroniske komponenter og kretskort (26.1)
Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr (26.2)
Produksjon av kommunikasjonsutstyr (26.3)
Produksjon av elektronikk til husholdningsbruk (26.4)
Produksjon av magnetiske og optiske media (26.8)
Engroshandel med IKT-utstyr (46.5)
IKT-tjenester:
Utgivelse av programvare (58.2)
Telekommunikasjon (61)
Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi (62)
Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester, drift av web-portaler (63.1)
Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr (95.1)
INNHOLDS- OG MEDIESEKTOR:
Utgivelse av bøker, tidsskrifter og annen forlagsvirksomhet (58.1)
Virksomhet innen film, video og fjernsynsprogrammer (59.1)
Produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak (59.2)
Radio- og fjernsynskringkasting (60)
Andre informasjonstjenester (63.9)
Avslutta serie:
Tidsserien som avsluttes med 2007-årgangen er basert på Standard for næringsgruppering (SN2002). Denne næringsstandarden gjennomgikk en mindre revisjon i 2002. Dette førte til endringer i avgrensningen av IKT-varehandel, ved at virksomhet som ikke var IKT-relevant ble tatt ut av definisjonen. Endringen gjaldt fra og med 2003 og førte til en nivånedgang for IKT-varehandel og de aggregerte tallene for IKT-sektoren og informasjonssektoren.
Måle og bearbeidingsfeil er nærmere beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer.
Industri, strukturstatistikk
Varehandel, strukturstatistikk
Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk
Feil som skyldes enhetsfrafall eller partielt frafall er nærmere beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 5.1.
Utvalgsfeil knyttet til tallene er nærmere beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 5.1.
Svakheter ved avgrensningene
Avgrensingene av IKT-sektoren og innholdssektoren blir grove når de defineres med utgangspunkt i hele næringsgrupper og ikke på grunnlag av enkeltforetak. På den ene siden vil en del foretak som faller innenfor definisjonen reelt sett ikke drive relevant virksomhet. På den andre siden vil en del relevante foretak falle utenfor definisjonene. Foreløpig er det imidlertid vanskelig å gjennomføre andre og mer presise definisjonsprinsipper i den offisielle statistikken.
Svakheter ved næringsgruppering
Næringskodingen av foretak og bedrifter i IKT-sektoren og innholdssektoren kan være vanskelig. Mange nye foretak er blitt etablert innenfor IKT-sektoren de seneste årene og mange bestående foretak har endret sin virksomhet i retning IKT-området. Samtidig har en del IKT-foretak endret sin virksomhet i retning innholdssektoren (betegnes ofte som konvergens). Virksomheter kan endres fort og ofte. Derfor kan det være spesielt vanskelig å fremskaffe og opprettholde riktige næringskoder på foretakene innen IKT-sektoren og innholdssektoren. SSB arbeider imidlertid løpende med å sikre kvaliteten i næringskodingen - og er spesielt oppmerksom på dette området.
Andre feil knyttet til tallene er nærmere beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer, se linker i avsnitt 5.1.
Sammenligning mellom tallserien frem til og med 2007 med senere årganger
Næringshovedområdet informasjon og kommunikasjon (J) som utgjør størstedelen av informasjonssektoren, er preget av at mange foretak driver med virksomhet innenfor flere næringer. Enheten plasseres i den næringen der den har sin hovedvirksomhet. Dersom en enhet endrer hovedvirksomhet, kan dette tilsi at den må skifte næring i statistikken. Innenfor næringshovedområde J er slike skifter mer vanlige enn i andre bransjer. Dette medfører at tall fra år til år ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare. I forbindelse med overgang til ny næringsstandard er det samtidig avdekket at en del enheter har ligget feilplassert. Dette innebærer at antallet næringskorrigeringer mellom 2007 og senere år er høyere enn normalt og dermed ikke direkte sammenlignbare.
Se forøvrig "Om statistikken" for de respektive strukturstatistikkene.
Industri, strukturstatistikk
Varehandel, strukturstatistikk
Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk
Sammenligninger for tallserien frem til og med 2007
Fra og med statistikkåret 2003 er det tatt hensyn til de endringer som ble gjennomført i næringsstandarden i 2002. Dette har betydning for IKT-varehandel, og tallene fra og med 2003 vil ikke være sammenlignbare med tidligere årganger. Dette vil også gjelde summene for hele IKT-sektoren og informasjonssektoren.
Næringskorrigeringer innen enkelte næringer medfører at en direkte sammenligning av 2006 med tidligere årganger er vanskelig. Særlig er dette tilfelle for annonse- og reklamevirksomhet (74.40) og engroshandel med elektroniske komponenter (51.86) og aggregerte tall der disse inngår.
I tillegg til statistikken om omsetning, sysselsetting og verdiskaping publiseres det årlig regnskapsstatistikk for informasjonssektoren. Regnskapsstatistikken bygger på årsregnskapene som er registrert i regnskapsregisteret i Brønnøysund, og omfatter kun foretak organisert som aksjeselskap. Statistikken som omhandler sysselsetting, omsetning og verdiskapning bygger på strukturstatistikkene, og omfatter alle foretak innenfor de aktuelle næringer uavhengig av organisasjonsform. Omsetningen i denne statistikken og driftsinntektene i regnskapsstatistikken kan derfor avvike noe.
All data i Dagens statistikk er også tilgjengelig i Statistikkbanken
Lagring av grunnmaterialet er beskrevet i "Om statistikken" til de næringsfordelte statistikkene over økonomiske strukturer.
Industri, strukturstatistikk
Varehandel, strukturstatistikk
Informasjon og kommunikasjon, strukturstatistikk
2011 © Statistisk sentralbyrå