Nyetableringer og konkurser i informasjonssektoren
Årlig.
Nasjonalt nivå.
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikklovens § 3-2.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med denne statistikken er å gi en oversikt over antall åpnede konkurser og nyetableringer i informasjonssektoren og hvordan disse fordeler seg på de ulike næringsgruppene.
Myndighetene, næringslivet, bransjeorganisasjoner og media.
Statistikken om konkurser og nyetableringer bygger på den generelle konkursstatistikken (http://www.ssb.no/konkurs/) og den generelle statistikken for foretaksdemografi (http://www.ssb.no/emner/10/01/foretak/). I "om statistikken" tilknyttet disse statistikkene er det beskrevet hvordan de er produsert og hvilke feilkilder og usikkerheter som er knyttet til dem. Statistikken omfatter både foretakskonkurser og personlige konkurser, men personlige konkurser fordeles bare på 2-siffrede næringsgrupper og er derfor bare regnet med for næringsgruppen databehandling. Med informasjon om alle personlige konkurser i innformasjonssektoren ville sektorens andel av samlet antall konkurser vært noe høyere enn det som fremkommer i denne statistikken.
Som nyetablering i statistikkåret regnes bare foretak med opplysninger som tilsier at de vil drive næringsvirksomhet. Det vil si at enkelte organisasjonsformer holdes utenfor statistikken. Det gjelder nyregistreringer av norske avdelinger av utenlandske foretak (NUF) og frivillige organisasjoner (FLI) som ikke registreres i Foretaksregisteret (FR) i Brønnøysund. Det samme gjelder andre juridiske enheter som åpenbart kun er registrert ut fra behov for organisasjonsnummer.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Foretak
I Standard for næringsgruppering (SN2002) er et foretak definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. I statistikken behandles en juridisk enhet som ett foretak.
Konkurs
Alle juridiske objekter, dvs. alle typer firmaer og enkeltpersoner som har utestående fordringer og som per definisjon er insolvent, kan slås konkurs. Insolvens er definert som: "Når man ikke kan oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller". Unntak fra dette er hvis betalingsudyktigheten er av forbigående art.
Nyetablering
Nyetablering er nye foretak korrigert for eierskifter. Det vil si at nye foretak som overtar en eksisterende virksomhet ikke regnes som en nyetablering, men bare som ett nytt foretak.
Sysselsetting og omsetning
De oppgitte tallene for sysselsetting og omsetning i konkursrammede foretak refererer seg til siste normale driftsår.
Ansatte (Lønnstakere)
Tallet på ansatte omfatter alle personer som arbeider for arbeidsgiveren mer enn fire timer i uka. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som ansatt i flere næringer. I nye foretak vises det til antall ansatte ved utgangen av året.
Informasjonssektoren består av IKT-sektoren og innholdssektoren. IKT-sektoren er avgrenset med utgangspunkt i en definisjon anbefalt av OECD. Innholdssektoren er basert på en nasjonal avgrensning siden det ikke eksisterer en omforent internasjonal avgrensning. Grunnleggende definisjoner er imidlertid hentet fra notater som er publisert av FN og OECD. Det er også tatt hensyn til innspill fra nasjonale brukere av statistikken. Denne avgrensningen av innholdssektoren må ses på som foreløpig i påvente av en internasjonal avgrensning. Den vil antakelig foreligge i 2007 i forbindelse med revisjonen av næringsstandarden.
IKT-industri
IKT-varehandel
Telekommunikasjon
IKT-konsulentvirksomhet
o 7210 Konsulentvirksomhet maskinvare
o 7220 Konsulentvirksomhet system og programvare
o 7230 Databehandling
o 7240 Drift av databaser
o 7250 Vedlikehold og reparasjon av kontor og datamaskiner
o 7260 Annen databehandling
o 7133 Utleie av kontormaskiner mv. er også tatt med i IKT-næringen. Denne (lille) gruppen er her regnet med under Databehandling.
Innholdssektoren
Forlagsvirksomhet
Informasjonstjenester
Radio og fjernsyn
Film og video
OECD og Norge
Denne norske avgrensingen er på noen punkter litt mer finmasket enn den internasjonale definisjonen. Fra og med statistikkåret 2003 er det også tatt hensyn til de endringer som ble gjennomført i næringsstandarden i 2002. Dette har betydning for varehandelen med IKT og tallene for 2003 vil ikke være sammenlignbare med tidligere årganger i de ulike statistikkene for denne næringsgruppen.
Hele næringsgruppen 5143 Engroshandel med elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter er tatt med i OECDs definisjon.
I den norske avgrensingen har vi valgt å holde følgende næringsgrupper utenfor:
På den annen side er det valgt å ta med næringsgruppen 52485 Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr. Denne næringsgruppen er ikke med i OECDs definisjon.
For de andre næringsområdene følges OECDs reviderte definisjon direkte.
OECDs definisjon er bundet til den internasjonale næringsgrupperingen. Denne er samordnet bare ned til 4. siffer. Norge (og de fleste andre land) anvender imidlertid også et mer detaljert 5. siffer i sine nasjonale næringsgrupperinger. Det er dette som gir grunnlag for mer detaljerte nasjonale definisjoner.
Også de andre nordiske landene bruker en mer finmasket avgrensing av IKT-sektoren til nasjonale formål. Den norske avgrensingen er så langt det er mulig samordnet med de andre nordiske land.
Avgrensning av Innholdssektoren
Innhold kan forstås som tekst, lyd, bilde eller en kombinasjon/serie av disse som er beregnet for massedistribusjon. For å distribuere innholdet må det kombineres med et medium. Dette kan være både papir- og elektronisk baserte medier (f.eks. bøker, aviser, radio, tv, internett...). Det er kombinasjonen av innhold og medium som skaper et innholdsprodukt som er tilgjengelig for allmennheten. På bakgrunn av dette kan man avlede følgende definisjon på et innholdsprodukt:
Denne definisjon kan videre benyttes til å definere en innholdsnæring:
Innholdssektoren består av de næringer i gjeldende næringsstandard som tilfredstiller definisjonen på en innholdsnæring. Det har vært et ønske fra brukerne av statistikken at den skal kunne skille mellom publisering av innhold ved hjelp av "nye" og "gamle" medier. Siden den gjeldende næringsstandarden ikke gir rom for en slik detaljeringsgrad har det ikke vært mulig å tilfredstille dette ønsket.
Svakheter ved avgrensningene
Avgrensingene av IKT-sektoren og Innholdssektoren blir grove når de defineres med utgangspunkt i hele næringsgrupper og ikke på grunnlag av enkeltforetak. På den ene siden vil en del foretak som faller innenfor definisjonen reelt sett ikke drive relevant virksomhet. På den andre siden vil en del relevante foretak falle utenfor definisjonene. Foreløpig er det imidlertid vanskelig å gjennomføre andre og mer presise definisjonsprinsipper i den offisielle statistikken. I tillegg er det virksomhet innenfor IKT-sektoren som i henhold til definisjonene på en innholdsnæring skulle vært plassert i innholdssektoren. Dette gjelder spesielt næring 72.4 (Databasetjenester) og deler av 64.2 (Telekommunikasjoner) og 72.2 (Konsulentvirksomhet tilknyttet system og programvare). Siden disse næringene inneholder en blanding av IKT-virksomhet og Innholdsvirksomhet, har vi valgt å la de forbli i IKT-sektoren av hensyn til kontinuitet og sammenlignbarhet med internasjonal statistikk for IKT-sektoren..
Næringsgruppering
Næringskodingen av foretak og bedrifter i IKT-sektoren og Innholdssektoren kan være vanskelig. Mange nye foretak er blitt etablert innenfor IKT-sektoren de seneste årene og mange bestående foretak har endret sin virksomhet i retning IKT-området. Samtidig har en del IKT-foretak endret sin virksomhet i retning innholdssektoren (betegnes ofte som konvergens). Virksomheter kan endres fort og ofte. På en del av de nye virksomhetsområdene er Næringsstandarden ikke godt egnet for entydig gruppering. Derfor kan det være spesielt vanskelig å fremskaffe og opprettholde riktige næringskoder på foretakene innen IKT-sektoren og innholdssektoren. SSB arbeider imidlertid løpende med å sikre kvaliteten i næringskodingen - og er spesielt oppmerksom på dette området.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikken baserer seg på statistiske og administrative kilder. Usikkerheten knyttet til kvaliteten på disse kildene er nærmere beskrevet i "Om statistikken" til den generelle konkursstatistikken (http://www.ssb.no/konkurs/) og den generelle statistikken for foretaksdemografi (http://www.ssb.no/emner/10/01/foretak/).
Ikke relevant.
Statistikken om konkurser og nyetableringer bygger på den generelle konkursstatistikken (http://www.ssb.no/konkurs/) og den generelle statistikken for foretaksdemografi (http://www.ssb.no/emner/10/01/foretak/).
Internettadresse: http://www.ssb.no/emner/10/03/ikt/
Publikasjoner: Statistikken offentliggjøres elektronisk via Dagens statistikk på SSBs hjemmeside på Internett.
Ikke relevant.
2011 © Statistisk sentralbyrå