Gjennomstrømning i høyere utdanning
04.02.40 - Universitet og høgskoler
Årlig
Statistikken gir tall på nasjonalt nivå.
360 - Seksjon for utdanningsstatistikk
Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.
Data leveres i henhold til EU rettssak 1921/99, 1925/99, 557/98, 3711/91.
Statistikken rapporteres ikke til internasjonale organisasjoner.
Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte elev og student. Den delen av voksenopplæringen som er individbasert inngår også.
De årlige filene over igangværende studenter og avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om gjennomstrømning i høyere utdanning. Disse filene inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken: data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.
Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av gjennomstrømningen i høyere utdanning. Første år for publisering av gjennomstrømningsanalyser i høyere utdanning var 2004.
Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (EU, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.
Statistikken omfatter studenter ved utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet eller høgskole. I gjennomstrømningsanalyser tar man gjerne utgangspunkt i et studentkull som så følges gjennom utdanningssystemet, eller i de som har fullført en utdanning på et visst nivå et gitt år og ser hvordan de har beveget seg gjennom utdanningssystemet fram til fullført utdanning.
Innen høyere utdanning er universitetene og høgskolenes administrative systemer M-STAS (Mikromaskinbasert Studie Administrativt System) og FS (Felles Studentsystem) de mest sentrale datakildene. Enkelte læresteder benytter egne datasystemer. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. For utenlandsstudentene er Lånekassen den sentrale datakilden. Avsluttede doktorgrader hentes inn fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) sitt doktorgradsregister.
Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.
Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene. SSB henter inn opplysninger direkte fra universitetene og høgskolene som benytter M-STAS (Mikromaskinbasert Studie Administrativt System) og FS (Felles Studentsystem). Enkelte læresteder benytter egne datasystemer. Data om igangværende og fullførte utdanninger i utlandet hentes inn direkte fra Lånekassen. Fullførte utdanninger i utlandet er dessuten også hentet inn i to spesialundersøkelser.
Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Ugyldige dubletter fjernes. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BEBAS-navnebasen for å finne de korrekte fødselsnummer. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av data. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder ved utgangen av året.
Statistikken er basert på opptellinger av tallet på fullførte utdanninger og antallet registrerte studenter.
Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.
Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved en norsk utdanningsinstitusjon.
Fullført utdanning: Utdanninger som er fullført med bestått karakter.
Antall år er beregnet på følgende måte:
1 år = opp til 16 mnd
2 år = 17-28 mnd
3 år = 29-40 mnd
4 år = 41-52 mnd
5 år = 53-64 mnd
6 år = 65-76 mnd
7 år = 77-88 mnd
8 år = 89-100 mnd
9 år = 101-112 mnd.
10 år = 113-124 mnd
11 år = 125-136 mnd
12 år = 137-148 mnd
13 år = 149 mnd og over
Foreldrenes utdanningsnivå: Mor og/eller fars utdanningsbakgrunn. Den forelder som har høyest utdanningsnivå definerer elevens/studentens sosiale bakgrunn.
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og som sist ble oppdatert i 2000 (NUS2000).
Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av data ved utdanningsinstitusjoner eller ved kontroll- og revisjonsprosessen gjennomført av SSB. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Mulighetene for feil er særlig aktuell når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student. For studenter ved enkelte læresteder omfatter statistikken studenter som har betalt semesteravgift. Tallet på registrerte studenter vil dermed avvike noe fra det reelle studenttallet, fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. Generelt kan vi nok fastslå at problemet har vært størst de siste årene.
Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger i studieårene 2004/05 og 2005/06, var det problemer med registrering av oppnådde cand.mag. grader. Dels skyldtes dette underrapportering fra flere læresteder, og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Årsaken til det er at i store deler av perioden har dette tidspunktet vært identisk med tidspunktet for utsteding av vitnemål som i tid kan ha vært lenge etter at cand.mag. graden faktisk var oppnådd.
Både feil registrering av igangværende studenter og forsinket registrering av fullførte utdanninger har betydning for gjennomstrømningsstatistikken. Begge feil kan føre til at det virker som om studenten har brukt lengre tid enn hva vedkommende faktisk brukte for å fullføre utdanningen. Dermed blir gjennomstrømningen i høyere utdanning rapportert som dårligere enn hva den faktisk er.
Gjennomstrømning i høyere utdanning er definert som det antall år det er siden studenten første gang ble registrert i høyere utdanning. Det er ikke tatt hensyn til opphold underveis, bytte av studium eller deltidsstudier, i beregningen av statistikken. Statistikken sier med andre ord ingenting om det studiet studenten var registrert på først, var det samme som ble fullført.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Startåret for innhenting av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid mens andre har endret seg. Alle utdanninger i Nasjonal utdanningsdatabase er kodet i tråd med Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000). Dette gjelder uansett årgang. Derfor benyttes hovedsaklig utdanningskodene når man foretar studier og analyser av gjennomstrømningen i utdanningssystemet. Andre koder som f.eks. næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke benyttes i samme grad.
Statistikk over gjennomstrømning i høyere utdanning var publisert for første gang i 2004. På grunn av Kvalitetsreformen i 2003, er dette en overgangsperiode fra gamle 4- og 6-årige utdanninger til henholdsvis 3-årige bachelorgrader og 5-årige mastergrader. En del studenter ville for eksempel ha, begynt på en 4-årig utdanning og byttet underveis til en 3-årig bachelorgrad. Gjennomstrømningsstatistikk blir derfor ikke helt sammenlignbar mellom årganger i perioden med overgang fra gammel til ny studieordning.
Forskningsinstitusjonen NIFU justerer en del statistikk om gjennomstrømning i høyere utdanning. Instituttet baserer seg på data fra SSB.
Det publiseres ikke foreløpige tall fra SSBs side når det gjelder gjennomstrømningsanalyser.
Statistikkbanken. Se lenke i venstre marg.
SSBs hjemmeside for høyere utdanning og temasiden om utdanning.
SSB publiserer utdanningsstatistikk både på internett og papir. "Dagens statistikk" (DS) er den viktigste publiseringskanalen for offisiell statistikk fra SSB og flere utdanningsstatistikker publiseres hvert år på internett. Det publiseres også utdanningsstatistikk i publikasjonsseriene "Statistisk årbok" og "Statistiske analyser". Disse foreligger både på internett og i papirversjon. Utdanningsstatistikk i KOSTRA og StatRes blir i sin helhet publisert på Internett. Det blir også publisert utdanningsstatistikk fra SSB i internasjonale publikasjoner som for eksempel "Education at a Glance" (OECD) og "Key data on education in Europe" (EU).
SSB publiserer også nasjonale standarder som brukes til statistikkformål, som for eksempel "Standard for utdanningsgruppering" (NUS 2000) og såkalte definisjonskataloger. All statistikk fra SSB er tilgjengelig via SSBs internettsider. Publikasjonene blir hele tiden utviklet i dialog med brukerne.
Publikasjonsserien "Norges Offisielle Statistikk" (NOS) har vært utgitt omtrent årlig, den siste er: Den individbaserte utdanningsstatistikken. Dokumentasjon 2005 (NOS D 351)
All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.
2011 © Statistisk sentralbyrå