Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Jakt, hjort

1.2. Emnegruppe

10.04.10 - Jordbruk, jakt, viltstell

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig. I DS-meldingen publiseres foreløpige tall. Endelige tall legges i Statistikkbanken 10 uker etter publiseringstidspunktet for foreløpige tall.

1.4. Regionalt nivå

Fylke og kommune. For jaktårene 2007/08 og 2008/09 ble kommunestatistikken publisert med utgangspunkt i det jaktarealet kommunen forvaltet og ikke etter jaktarealet innenfor kommunegrensen som tidligere, se også 6.1. Siden kommunestatistikken for disse to årene derfor ikke er sammmenlignbar med andre år, ble statistikken fra jaktåret 2008/09 bare publisert på fylkesnivå. Kommunetall kan fås på forespørsel. Fra og med jaktåret 2009/10 blir statistikken igjen samlet inn og publisert på kommunenivå.

1.5. Ansvarlig seksjon

430 - Seksjon for primærnæringsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Viltloven.

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise omfanget av hjortejakt i Norge. Det foreligger statistikk over felte dyr fra 1892. Inntil 1951 ble oppgavene innhentet fra lensmennene og omfattet alle felte dyr, både de som var felt i lovlig jakttid og dyr som var omkommet ved ulykker, sykdom eller ulovlig felt - i den utstrekning man fikk kjennskap til det. Siden 1952 omfatter statistikken bare de dyr som er lovlig felt under ordinær jakt.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Sentrale brukere er Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, interesseorganisasjoner, media, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, viltforvaltere og viltnemnder.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken omfatter all jakt på hjort som utøves lovlig i Norge.

3.2. Datakilder

Jaktansvarlig person i hvert vald.

3.3. Utvalg

Totaltelling.

3.4. Datainnsamling

Skjema for utfylling sendes fra kommunene til de jaktansvarlige sammen med fellingstillatelsen. De jaktansvarlige har rapportplikt til kommunen innen 10 dager etter jakttidas utløp. Kommunen skal innen tre uker sende fellingsrapportene og et sammendragsskjema for kommunen til Statistisk sentralbyrå.

3.5. Kontroll og revisjon

Det utføres sumkontroller og kontroll av antall felte dyr mot antall tillatt felte dyr. Om nødvendig kontaktes kommunale viltnemnder for avklaring av eventuelle tvilsspørsmål. Oppført tellende areal blir kontrollert mot fjorårets areal.

3.6. Beregninger

Antall felte og tillatt felte dyr blir summert opp og fordelt på kommune, fylke og landet.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Vald

Det er et geografisk område som godkjennes for jakt etter arter av hjortevilt og som tildeles fellingstillatelser.

Tellende areal

Det jaktarealet som er lagt til grunn ved kommunens tildeling av fellingstillatelser. For elg og hjort skal hovedsakelig arealer av produktiv og uproduktiv skog og arealer av myr under skoggrensa regnes med.

Jaktfelt

Det er et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til den praktiske jaktutøvelse.

Hjortevilt

Hjortevilt omfatter elg, hjort, villrein og rådyr.

Tillatt felte hjortevilt

Antallet dyr kommunen har gitt tillatelse til å felle under ordinær jakt. For villrein fastsetter villreinnemnda i villreinområdet fellingskvoten.

Felte hjortevilt

Antallet hjortevilt som er felt under ordinær jakt

Rettet avskyting

Det er fellingstillatelse med pålegg om avskyting av et visst antall/prosent kalv, 1 ½ år og voksne hann- og, hunndyr.

Fellingsprosent

Felte dyr i prosent av tillatt felt.

4.2. Standard klassifikasjoner

Standard klassifisering av hjortevilt etter alder og kjønn

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Rapporteringen er sterkt knyttet til kommunenes forvaltning av hjortestammen, og kvaliteten regnes som meget god. Enkelte storvald går på tvers av kommunegrensene, og noen ganger kan det ha vært vanskelig å oppgi hvilken kommune enkelte dyr ble felt i. Disse er fordelt etter beste skjønn av kommunens viltansvarlige. Dette påvirker ikke tallet for felte hjort totalt.

5.2. Frafallsfeil

Frafallsfeilen er svært liten. Kommuner som har åpnet for hjortejakt blir fulgt opp og purret av Statistisk sentralbyrå hvis de ikke har rapportert i tide. Hvis det er vanskelig å hente inn oppgave, blir videre oppfølgning og purring foretatt av viltansvarlig hos Fylkesmann. På den måten får en med fellingsresultatene i alle kommuner hvor det har vært hjortejakt.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Statistikken er sammenlignbar tilbake til 1952 (se også 2.1).

For jaktårene 2007/08 og 2008/09 var rapporteringsenheten det området en kommune forvaltet uavhengig av kommunegrensene. For kommuner som hadde satt bort hele eller deler av forvaltningen av elgjakta til en annen kommune, eller som forvaltet et areal for andre kommuner, vil det bli et brudd i statistikken for disse to jaktårene. Kommuner som har satt bort hele forvaltningen til andre kommuner, faller ut av statistikken. Vald som krysser kommunegrenser er ofte årsaken til at kommuner forvalter jaktareal i andre kommuner. I jaktåret 2007/08 er i overkant av 30 kommuner med hjortejakt berørt av endringen. Fra og med jaktåret 2009/10 blir fellingsdataene igjen samlet inn og publisert på kommunenivå. 

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Tallene publiseres første gang som foreløpige. Det skyldes at kommunene i etterkant av publisering kan få inn rettelser. Dette er vanligvis bare små korrigeringer, noe som gir marginale forskjeller mellom foreløpige og endelige tall.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Hjorteviltregisteret

Statistikkbanken

Nos Jaktstatistikk 2004-2006

Temaside

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.


2011 © Statistisk sentralbyrå