Tannhelsetjenesten, 2011

Statens helsetilsyn har siden begynnelsen av 1970-tallet stått for innhentingen av data om tannhelsetjenesten. Rapportering fra fylkestannlegene inngår som en del av KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) fra 2001. Fra og med statistikkåret 2001 har Statistisk sentralbyrå innhentet data om tannhelsetjenesten i landet, og om tannhelsen til barn og unge. Innsamlingen omfatter opplysninger om omfang, tannhelseresultater, personell og økonomidata i den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg omfatter statistikken opplysninger om personell i den private tannhelsetjenesten.

Statistikken gir styringsinformasjon om fylkeskommuner, til bruk for organisasjoner og forskere, media og allmennhet. Videre er kommuner og fylkeskommuner, og statlige styringsorganer slik som Helse - og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn viktige brukere av statistikken. Statens helsetilsyn skal jf. tilsynsloven ha et overordnet faglig tilsyn med tannhelsetjenesten og tannhelsen i landet, og benytter statistikken i dette arbeidet.

Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk i Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert sysselsettingsstatistikk for alt helse- og sosialpersonell. Informasjon om personell i offentlig og privat tannhelse er basert på samme datagrunnlag som den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Lov om tannhelsetjenesten av 1. januar 1984 § 6-2, Statistikkloven av 16. juni 1989 § 2.2, samt Statistikklovens § 3-2 (Administrative registre)

Ikke relevant

Statistikken omfatter den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Det innhentes data om omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten, tannhelsedata til barn og unge, personell- og økonomidata. I tillegg finnes det personellopplysninger fra den private tannhelsetjenesten.

Opplysningene om personell i offentlig og privat tannhelsetjeneste omfatter også utlendinger med kortvarig opphold i Norge som arbeidet hos norsk registrert arbeidsgiver. Observasjonsenhet er person, men statistikkgrunnlaget inneholder også alle arbeidsforhold per person. Personellstatistikken inneholder både lønnstakere og selvstendige som har utført arbeid av en times varighet på referansetidspunktet (fjerde kvartal). Dette tilsvarer definisjonen av arbeid benyttet i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og nasjonalregnskapet.

Data om den offentlige tannhelsetjenesten hentes i hovedsak inn via fylkes - KOSTRA skjema 43. Det er imidlertid enkelte unntak:

Totalt antall barn og ungdom i alderen 1-18 år og 3-18 år hentes fra SSB sin befolkningsstatistikk per 31.12. Det samme gjelder ungdom i alderen 19-20 år, og den øvrige voksne befolkning. Dette har skjedd siden statistikkåret 2001.

Fra 2003 innhentes totalt antall eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie fra kommunene gjennom KOSTRA skjema 6, "Hjemmetjenester, avlastning og støttekontakt", mens totalt antall eldre, langtidssyke og uføre i institusjon hentes inn fra kommunene gjennom KOSTRA-skjema 5 "Institusjoner for eldre og funksjonshemmede".

Nesten alle opplysningene om personell, både fra offentlig og privat tannhelsetjeneste, hentes fra og med 2003 (fra 2002 for den private tannhelsetjenesten) inn via ulike administrative registre. Tidligere ble dette hentet inn via skjema fra fylkestannlegene. Data om personell som ikke hentes inn via registre er opplysninger om antall tannlege- A årsverk, samt antall ledige stillinger i årsverk per 31.12. Disse opplysningene hentes inn via KOSTRA skjema 43. Informasjonen om tannlege- A årsverk hentes inn for å holde oversikt over antall slike årsverk, og inngår ikke i andre beregninger av årsverk i statistikken.

Registerbaserte personellopplysninger

Data for statistikken om personell er basert på flere ulike registre. Hovedkildene til registerbasert statistikk for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister (tidligere Helsetilsynets autorisasjonsregister) og SSBs register over befolkningens høyeste utdanning. Informasjon om arbeidstakerforhold og selvstendige næringsdrivende hentes fra Rikstrygdeverkets (RTV) arbeidstakerregister, og lønns- og trekkoppgaveregisteret, samt selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregister og lønnsregistre over kommunalt og statlig ansatte.

Arbeidstakerregisteret er hovedkilden til data om lønnstakere, men lønns- og trekkoppgaveregisteret utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til arbeidstakerregisteret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsesregisteret er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriftene (arbeidsstedene). I tillegg brukes supplerende data fra en rekke andre kilder: SOFA-søkerregisteret (Aetats register) som gir data om registrert arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, informasjon fra RTVs registre om fødselspenger, kontantstøttemottakere, registeret over alderspensjonister og uførepensjonister og SSBs register over legemeldt sykefravær.

Avgrensingen av sysselsatte er basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Statistikken er en totaltelling, og favner hele den offentlig tannhelsetjeneste i fylkeskommunene, samt alt personell i den offentlige og private tannhelsetjenesten.

Innhenting av opplysningene, med unntak av de fleste personellopplysningene og enkelte befolkningstall (jmf. 3.2), finner sted en gang i året gjennom KOSTRA (kommune-stat-rapportering). Fylkestannlegene fyller ut skjema som sendes inn via fylkeskommunene elektronisk.

Helsepersonellregisteret (HPR) har oversikt over alt helse- og sosialpersonell som har fått autorisasjon for å utøve sitt yrke. Statistisk sentralbyrå (SSB) mottar status pr. 1.oktober for alt personell som er autorisert. HPR vil bare inneholde utdanninger med krav til autorisasjon og vil ikke inneholde alle helse- og sosialutdanninger. Personer med helse- og sosialutdanning som ikke har søkt om autorisasjon, vil ikke være med her. HPR kan for øvrig inneholde personer som har fått autorisasjon i Norge, men som ikke nødvendigvis har kommet til Norge.

Befolkningens høyeste utdanning (BHU)

Som et supplement til HPR bruker vi register over befolkningens høyeste utdanning (BHU), som inneholder opplysninger om den høyeste fullførte utdanning for personer som er registrert som bosatt i Norge per 1. oktober året før rapporteringsåret. Dette registeret oppdateres årlig per 1. oktober. Vi bruker BHU for statistikkåret -1, pga. svært lang produksjonstid på registeret.

Arbeidstakerregisteret

SSB mottar fra RTV ukentlig filer over endringsmeldinger til arbeidstakerregisteret. I tillegg tas det årlig et totaluttak.

Lønns og trekkoppgaveregisteret

Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister gjøres det to uttrekk; et foreløpig uttrekk i mars, og et uttrekk i mai som danner grunnlaget for tallene i den endelige statistikken i juni.

Selvangivelsesregisteret

Alle likningskontorene gjør bruk av IT i behandlingen av likningen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen er tilgjengelig på elektronisk form. SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregisteret

Bedriftsrelaterte variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører automatiske sum - kontroller og logiske kontroller av datamaterialet som rapporteres gjennom skjema av fylkestannlegene. Kontroller aktiveres i det elektroniske skjemaet når det fylles ut, i tillegg kjøres kontroller etter innlevering. Dataene sammenlignes videre med opplysninger fra tidligere år. Fylkestannlegene blir kontaktet ved manglende opplysninger, eller store avvik i dataene ut fra sammenligninger og vurderinger. I slike tilfeller oversender fylkestannlegene nye tall eller gir en forklaring av forholdene.

Registerbasert personellstatistikk

For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for produksjonen, skjer kontroll og revisjon på følgende måte:

RTV gjennomfører årlig en "årskontroll" av arbeidstakerregisteret. Arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt trygdekontorene. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. Feil som oppdages rettes i statistikken, samtidig som det sendes melding til arbeidsgiver via RTV for at opprettinger i selve registeret også blir utført. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune. I tillegg gjør SSB kontroller av arbeidstakerregisteret mot Enhetsregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret, SOFA-søkerregisteret over arbeidsledige m.m. Kontroll av lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende. Også for Selvangivelsesregisteret blir det utført en rekke maskinelle kontroller. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Interne konsistenskontroller blir også gjennomført, som for eksempel om inntekt av eget bosted i forhold til likningsverdien av bostedet stemmer. Eksterne konsistenskontroller blir gjort mot tilsvarende størrelser i SSBs skattestatistikk for personlige skattyterer.

Ikke relevant

Statistikken som publiseres om den offentlige tannhelsetjenesten er en videreføring av den statistikk som tidligere ble utgitt av Statens helsetilsyn. Statistikken er derfor sammenlignbar med tidligere statistikk publisert gjennom årsmeldingene for Den offentlige tannhelsetjenesten.

Bruk av registre for personellopplysninger i den private tannhelsetjenesten fra 2002 medfører at disse opplysningene hentes inn på og avgrenses på en annen måte enn tidligere. Tallene er derfor ikke sammenlignbare med tidligere tall. På samme måte medfører bruk av registre for personellopplysninger i den offentlige tannhelsetjenesten fra og med statistikkåret 2003 medfører at disse opplysningene innhentes og avgrenses på en annen måte enn tidligere. Dette betyr videre at tallene ikke er direkte sammenlignbare over tid.

Til og med statistikkåret 2003 rapporterte Oslo voksne brukere av tannlegevakt som "voksent betalende klientell". Fra og med 2004 skjer ikke dette, og det er dermed et brudd i tallene for voksent betalende klientell mellom 2003 og 2004. Dette medfører at det er brudd i eventuelt ande beregninger hvor "voksent betalende klientell" inngår.

Fylkeskommunen har ansvar for Den offentlige tannhelsetjeneste, og skal besørge at tannhelsetjenester er tilgjengelige for fylkets innbyggere, enten av fylkeskommunens egne ansatte eller av privatpraktiserende tannleger som har inngått avtale med fylkeskommunen.

Prioriterte personer

Prioriterte personer er personer som tilhører en av gruppene som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven om vederlagsfrie tannhelsetjenester. Gruppe A består av barn og ungdom mellom 1 og 18 år, mens gruppe B består av alle personer over 18 år med psykisk utviklingshemming som ikke bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie. Gruppe C1 består av eldre, langtidssyke og uføre som bor på institusjon. Det gjelder også personer over 18 år med psykisk utviklingshemming som bor på institusjon. Den eldre, langtidssyke eller uføre må ha vært i institusjonen sammenhengende 3 måneder eller mer. Gruppe C2 består av eldre, langtidssyke og uføre som mottar hjemmesykepleie. Det gjelder også personer over 18 år med psykisk utviklingshemming som mottar hjemmesykepleie. Gruppe D består av all ungdom i alderen 19-20 år , med unntak av psykisk utviklingshemmede. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere er i gruppe E. Eksempler på dette er innsatte i fengsler og personer innenfor rusomsorg. Gruppe F består av den øvrige voksne befolkningen (ikke tilhørende gruppe A - E).

"Under tilsyn" i den offentlig tannhelsetjeneste

Begrepet "under tilsyn" i den offentlige tannhelsetjenesten viser til pasienter som tilhører en av de prioriterte gruppene, og som er under oppfølging av den offentlige tannhelsetjenesten. Å være "under tilsyn" innebærer at personene enten har gjennomgått tannhelseundersøkelse av tannlege eller tannpleier, fått tannbehandling, eller opplæring i forebyggende tiltak, eller fått tilbud om oppfølging. Innkallingsintervallet medfører at ikke alle personer "under tilsyn" faktisk er undersøkt/behandlet i rapportåret.

dmft - DMFT

DMFT (Decayed, Missing, Filled Teeth) er et uttrykk for summen av antall tenner som har eller har hatt behov for behandling, samt gått tapt på grunn av sykdom.

D viser til antall kariøse tenner, det vil si antall tenner som har behov for reparativ behandling på undersøkelsestidspunktet som følge av karies. M viser til antall tapte (trukne) tenner som følge av sykdom, mens F viser til antall tenner som tidligere er blitt behandlet som en følge av karies, ofte betegnet som antall tenner med karieserfaring.

DMFT (med store bokstaver) viser til permanente tenner, mens dmft (med små bokstaver) viser til melketenner.

Sysselsatt

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet pr. 1. oktober, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Arbeidsforholdet kan enten være som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende er registergrunnlaget slik at totaltallet for sysselsatte bestemmes av antall selvstendig næringsdrivende i SSBs arbeidskraftsundersøkelser, mens hvilke personer dette er delvis bestemmes ut fra om man har ansatte med et aktivt arbeidsforhold pr. 1 oktober og delvis ut fra inntektsdata fra året før referanseåret.

I visse sammenhenger er det nødvendig å velge ut ett arbeidsforhold som tellende for personer som er registrert med flere arbeidsforhold samtidig. Dette må blant annet gjøres hvis vi ønsker å fordele arbeidstakerne etter næring og arbeidsstedskommune. Som hovedregel velges arbeidsforholdet med lengst arbeidstid pr. uke som tellende.

Personrelaterte kjennemerker i den registerbaserte personellstatistikken

Alder er regnet i fylte år ved utgangen av året.

Jobb- og arbeidsstyrkestatusrelaterte kjennemerker

Avtalte årsverk er regnet ut ved å måle avtalt arbeidstid i uka i forhold til vanlig heltid. Dette gjøres med utgangspunkt i arbeidstiden på referansetidspunktet 1.oktober og det antas implisitt at dette er representativt for hele året. Heltid er i hovedsak satt til 37,5 timer pr. uke, men det er tatt hensyn til at for en del grupper i f.eks. turnus er avtalt heltid lavere enn 37,5 timer pr. uke. Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer per uke som den ansatte har ifølge arbeidskontrakten. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes. Arbeidstidsopplysningene i Rikstrygdeverkets arbeidstakerregister er definert som forventet avtalt arbeidstid, og arbeidstiden er fra 2001 registrert i eksakt tid, tidligere var arbeidstiden registrert i intervaller (4-19 timer, 20-29 timer eller 30 timer eller mer per uke ). Opplysninger om eksakt avtalt arbeidstid for lønnstaker for statistikkåret 2000 og de som mangler eksakt arbeidstid i årene 2001 og 2002 er beregnet ved bruk av gjennomsnittet for gruppene som har eksakt arbeidstid. Selvstendig næringsdrivende har ingen avtalt arbeidstid og i stedet brukes et beregnet tall for vanlig/gjennomsnittlig arbeidstid tatt fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Beregningene gjøres for grupper delt etter kjønn og tre utdanningsnivå.

Legemeldt sykefravær. Opplysninger om legemeldt sykefravær er hentet fra Rikstrygdeverket sykefraværsregister. Det er brukt sykefraværsprosenter for 4.kvartal hvert år i justeringen av de avtalte årsverkene. Sykefraværsregisteret omfatter bare arbeidstakere, og det er antatt at selvstendig næringsdrivende har samme sykefraværsprosent som ansatte innen hver utdanningsgruppe.

Det er foreløpig ikke informasjon om utførte årsverk (som vil si avtalte årsverk korrigert for overtid og alle typer fravær) i statistikken.

Bedriftsrelaterte kjennemerker

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra bedrifts og foretaksregisteret, og gjelder bedriften hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til verken bedrift eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn.

Institusjon

Med institusjon menes sykehus, sykehjem, aldershjem og lignende som får sitt budsjett og regnskap godkjent av og tilskudd til drift fra en offentlig instans, eller er tatt med i kommunal eller fylkeskommunal helse- og sosialplan. Psykiatriske avdelinger ved sykehus, psykiatriske sykehjem og distriktspsykiatriske sentre vil falle inn under dette. Botilbudene omfatter ikke «omsorgsboliger» eller andre boliger som kommunene disponerer til pleie- og omsorgsformål.

Ikke relevant