Spesialisthelsetjenesten, 2011

Formålet med denne statistikken er å gi informasjon om kapasitet, virksomhet, aktivitet, personell og økonomi i spesialisthelsetjenesten.

Til og med driftsåret 2001 var drift av spesialisthelsetjenesten en fylkeskommunal oppgave, og fylkene eide de fleste sykehus og institusjoner. Fylkeskommunene inngikk i tillegg driftsavtaler med private aktører (sykehus, institusjoner og spesialister). Sektoren var i denne perioden preget av forvaltningsorganisering.

Fra 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for spesialisthelsetjenesten, og tjenesten ble organisert etter en foretaksmodell med fem regionale helseforetak (RHF) som står som eier av underliggende datterforetak (helseforetak - HF). Dette innebærer en overgang fra forvaltnings- til foretaksorganisering. RHF'ene har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til personer med fast bopel eller oppholdssted i egen helseregion. Spesialisthelsetjenesten produseres av statens egne helseforetak, private institusjoner med og uten driftsavtale og lege- og psykologspesialister med driftsavtale.

Rusreformen fra 1. januar 2004 ga RHF'ene ansvar for å sørge for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere. Fra og med statistikkåret 2004 er statistikken for spesialisthelsetjenesten dermed utvidet. Denne delen av statistikken er et utviklingsprosjekt finansiert av Helsedirektoratet.

Fra og med statistikkåret 2011 blir offisiell statistikk for aktivitet i psykisk helsevern, med unntak av døgnplasser, hentet fra NPR (Norsk pasientregister). Døgnplasser innentes fortsatt fra skjema.

Etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002 har flere regionale helseforetak endret sin interne organisering, helseforetak (HF) har blitt lagt ned og nye har blitt opprettet. Siden 2002 har antallet helseforetak gått ned. Oversikt over disse endringene i perioden finnes her . Hvert helseforetak inkluderer flere institusjoner, for oversikt se avsnitt 3.3.

Fra 1. juni 2007 ble Helse Øst RHF og Helse Sør RHF slått sammen til Helse Sør-Øst RHF. Omorganiseringen er gjeldende i statistikken fra og med driftsåret 2007. Til og med 2006 er statistikken på regionalt nivå inndelt i de fem opprinnelige regionale helseforetakene (RHF).

Statistikk om sykehus og institusjoner i psykisk helsevern har en lang historie i SSB og offisiell statistikk for virksomheten ved psykiatriske sykehus har blitt publisert helt tilbake til 1872. For en detaljert oversikt over historiske endringer i statistikken finnes her

Fra og med statistikkåret 2008 blir offisiell statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten hentet fra administrative register.

Statistikken blir brukt av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Helseforetakene, organisasjoner, forskere, studenter m.m. De regionale helseforetakene skal etter Lov om spesialisthelsetjenesten sørge for til personer med fast bopel eller oppholdssted i egen helseregion. I den forbindelse benyttes statistikken blant annet til å følge utviklingen i kapasitet, aktivitet og personellressurser i regionene.

Statistikken inngår også som datagrunnlag i Samdata-publikasjonene utarbeidet av Helsedirektoratet.

Den statlige delen av spesialisthelsetjenesten blir publisert i Spesialisthelsetjenesten - StatRes .

SSBs samlede statistikkprodukt for spesialisthelsetjenesten omfatter 8 ulike statistikker. Overordnet oversikt presenteres på temasiden Spesialisthelsetjenesten .

Fra og med statistikkåret 2008 blir offisiell statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten hentet fra administrative register. Denne statistikken vil stå i sammenheng med den samlede statistikken over helse- og sosialpersonell basert på registerdata på bedrifts- og personnivå av SSB . KOSTRA benytter samme administrative register til beregning av årsverksstatistikk, blant annet på områdene tannhelse og pleie og omsorg.

Regnskapene som samles inn fra foretak og private virksomheter innen spesialisthelsetjenesten utgjør sentrale grunnlagsdata for Nasjonalregnskapet .

OECD har utviklet et system for helseregnskap ("A system of Health Accounts", OECD 2000) bygget opp omkring et felles rammeverk som skal sikre best mulig sammenliknbarhet av data over tid og mellom land. Regnskapet omfatter alle utgifter til helseformål, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester. Utgiftene klassifiseres etter funksjon (formål), produsent og finansieringskilde. Statistikk fra spesialisthelsetjenesten regnskap inngår som grunnlagsdata i utarbeidelse av det mer omfattende helseregnskapet. Se http://www.ssb.no/helsesat/ .

I statistikken StatRes Spesialisthelsetjenesten inngår deler av de samme grunnlagsdata for staten som i statistikk for spesialisthelsetjenesten, se http://www.ssb.no/emner/03/02/helse_statres/ .

Opplysningene som Statistisk sentralbyrå samler inn om spesialisthelsetjenesten blir også publisert som styringsdata i Samdata-rapportene utgitt av Helsedirektoratet.

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 § 5-6 og statistikkloven av 16. juni 1989 nr 54 § 2-1 og 3-2.

Ikke relevant

Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen somatikk (somatiske spesialsykehjem, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, sykestuer, fødestuer), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m av 1999.

Statistikken omfatter både virksomhet organisert under regionale helseforetak og private virksomheter (sykehus og institusjoner) som i henhold til Bedrifts- og foretaksregisteret er klassifisert som tilhørende spesialisthelsetjenesten. Hvilke næringer som er inkludert er nærmere beskrevet under punkt 3.3.

Spesialisthelsetjenesten innhenter opplysninger fra spørreskjema, uttrekk fra regnskap og administrative register.

Skjema og uttrekk fra regnskapene
Primærdatakilden er SSBs innsamling av data fra spesialisthelsetjenesten, gjennom uttrekk fra regnskaper og spørreskjemaer Alle spørreskjema innrapporteres på web, og helseforetakene er ansvarlig for innrapporteringen fra egne underliggende virksomheter samt private virksomheter som de har inngått driftsavtale med. Private virksomheter uten driftsavtale rapporterer direkte til SSB gjennom samme web-løsning. Helseforetakene gjør uttrekk fra sine regnskaper som genereres til flate filer og sendes SSB som vedlegg til e-post. Private virksomheter leverer utdrag fra sine regnskaper i spørreskjema på web.

Opplysninger fra følgende skjema inngår i statistikken:

Skjema 0595: Ambulansetjenesten
Skjema 38: Rusmiddelinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten
Skjema 39: Utdrag av resultatregnskap for private institusjoner innen spesialisthelsetjenesten
Skjema 41: Private spesialister med driftsavtale
Skjema 44: Institusjoner i psykisk helsevern for voksne
Skjema 45: Institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge
Skjema 46: Somatiske sykehus
Skjema 47: Somatiske institusjoner innen spesialisthelsetjenesten, eksklusiv sykehus

Opplysninger om årsverk knyttet til ambulansetjeneste og private spesialister med driftsavtale rapporteres ikke direkte fra den enkelte virksomhet, men som aggregerte størrelser fra (regionale) helseforetak via spørreskjema.

Opplysninger om kapasitet (antall døgnplasser) innhentes gjennom ulike statistikkskjema (se liste over). Aktivitetsdata for somatiske institusjoner, sykehus, og institusjoner i psykisk helsevern og rus hentes fra Norsk Pasientregister, NPR ( finnes her ).

Det innhentes ikke opplysninger om aktivitet hos private spesialister som har driftsavtale med (regionale) helseforetak. Opplysninger om aktivitet og tjenester i ambulansetjenesten rapporteres samlet fra de enkelte (regionale) helseforetak.

Administrative registre

Fra og med statistikkåret 2008 blir offisiell statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten hentet fra administrative register. I statistikk for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk har administrative register vært benyttet som datakilde siden 2004.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk

SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid pr uke hentes fra Arbeidstakerregisteret (Nav) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret (Skattedirektoratet), samt lønnsregistre. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes Navs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak og foreldrepengemottakere, samt SSBs register over legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.

Avgrensingen av sysselsatte er basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Statistikken bygger på en fulltelling av alle regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF) med underliggende sykehus og helseinstitusjoner. I tillegg omfattes alle private virksomheter med følgende næringer etter Standard for næringsgruppering (SN 2007) i Bedrifts- og foretaksregisteret:

86.101 Alminnelige somatiske sykehus
86.102 Somatiske spesialsykehus
86.107 Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner
86.103 Andre somatiske spesialinstitusjoner
86.104 Institusjoner i psykisk helsevern for voksne
86.105 Institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge
86.212 Somatiske poliklinikker
86.223 Poliklinikker i psykisk helsevern for voksne
86.224 Poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge
86.225 Rusmiddelpoliklinikker
86.106 Rusmiddelinstitusjoner innen spesialisthelsetjenesten

I denne statistikken inkluderes data for bedrifter under helseforetakene som barnehager (SN 88.911) og ambulansetjenester (SN 86.907). Apotek (SN 47.730) eller øvrig næringsvirksomhet som er organisert i egne foretak er holdt utenfor. Det innhentes ikke aktivitetsdata fra medisinske laboratorier (SN 86.906). Statistikken for institusjoner innen spesialisert rusmiddelbehandling er under oppbygging, og endelig grensedragning mellom spesialisthelsetjenestens ansvarsområde og kommunalt ansvar er ikke endelig trukket (jf. SN 87.202 og 88.997).

Oversikt over de private institusjoner, uten driftsavtale, som har vært med i utvalget de enkelte år, finnes her

Oversikt over virkomheter som inngår i utvalget for de enkelte år:

• Somatiske sykehus (2002-2010)
• Psykisk helsevern for voksne (2009-2010)
• Psykisk helsevern for barn og unge (2009-2010)
• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (2009-2010)

Rapporteringsmateriell (mal for filuttrekk regnskap og elektroniske skjema) legges tilgjengelig her omkring årsskiftet. Data rapporteres årlig. For statistikkåret 2008 var rapporteringsfristen for tjenestedata 2. mars og for regnskap 1. april.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk: Datainnsamlingen skjer ved uttrekk fra flere registre (se punkt 3.2 Datakilder).

For ambulansetjenesten rapporterer helseforetakene (HF/RHF) både egne ansatte og ansatte i private virksomheter som de kjøper tjenester fra.

Opplysninger om aktivitet og årsverk i luftambulansetjenesten innhentes direkte fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Årsverk for luftambulansetjenesten ble innhentet for første gang i 2004. De ansatte knyttet til denne tjenesten skilles ut fra øvrig personell i somatiske sykehus, men rapporteres i samme skjema og på samme måte som disse. T.o.m. 2003 er årsverk til luftambulansetjenesten inkludert i årsverkstallene for somatiske sykehus.

Private spesialister (leger og psykologer) med driftsavtale: Data om avtalte timer per uke innhentes fra regionale helseforetak og omregnes til avtalte årsverk.

Aktivitetsdata for somatiske sykehus innhentes årlig i mars/april fra Norsk pasientregister i Helsedirektoratet.

I elektroniske skjema er det integrert logiske kontroller og kontroller mot fjorårsopplysninger. SSB gjennomfører ytterligere logiske kontroller av datamaterialet, sammenligning med opplysninger fra tidligere år samt kontroll mot andre datakilder (regnskap-, personell- og pasientdata). Institusjonene blir kontaktet dersom det er manglende opplysninger, ikke-logiske sammenhenger eller store avvik i dataene ut fra det en erfaringsmessig forventer.

SSB samarbeider med Helsedirektoratet i forbindelse med kvalitetssikringen av data.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk: For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en kontroll av sitt Arbeidstakerregister. Et utvalg av arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir så meldt til Nav. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også Arbeidstakerregisteret opp mot Lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for sysselsettingsstatistikken. Populasjonsavgrensning kontrolleres for hver årgang.

Nedenfor redegjøres det for beregninger for resultatregnskap og balanse. Denne statistikken følger fastsatte kontoplaner .

Regnskapsdata for resultatregnskap blir bearbeidet for publisering på følgende tre nivå: nasjonalt nivå, regionsnivå og foretaksnivå.

Foretaksnivå: Totale driftsinntekter er sum av alle inntektskonti 300-399, samt 570, 571, 579 og 583 for HF/RHF. Totale driftskostnader er lik summen av alle konti 400-799, unntatt 570, 571, 579 og 583 for HF/RHF. For RHF korrigeres det for overføringer til HF. Regionsnivå: Totale driftsinntekter og totale driftskostnader beregnes ved å summere RHF og HF som hører inn under den respektive region, pluss private institusjoner med driftsavtale. Det korrigeres for interne gjestepasientinntekter (konto 327), intern handel og overføringer fra RHF/HF til private med driftsavtale.

Nasjonalt nivå: Totale driftsinntekter og totale driftskostnader på nasjonalt nivå beregnes ved å summere regionene og legge til de private institusjonene uten driftsavtale og korrigere for overføringer til de private uten driftsavtale samt gjestepasientinntekter (konto 321).

Private institusjoner: I tillegg til dette publiseres tall for private institusjoner. For de private med driftsavtale publiseres tall samlet, fordelt på tjenesteområde og for hver enkel institusjon. For de private uten driftsavtale publiseres tall samlet og fordelt på tjenesteområde.

Regnskapsdata for balanse blir bearbeidet for publisering på to nivåer: nasjonalt nivå og foretaksnivå:

Foretaksnivå: Hver kontogruppe (tosiffernivå) er summen av alle konti på tresiffernivå som tilhører kontogruppen.

Nasjonalt nivå: Hver kontogruppe summert opp over alle foretak. Det er korrigert for interne gjeld og fordringer mellom foretak i samme konsern (Konti 131, 132,155, 156, 226, 246 og 292), samt investeringer i annet konsern mot egenkapitalen for å unngå oppblåsninger.

Merk at det for nasjonalt nivå kun inngår helseforetak som driver med sykehustjenester og de regionale helseforetakene. Sykehusapotek som er organisert som helseforetak inngår ikke direkte og kan gi oppblåsningseffekter på nasjonaltnivå. Dette vil gi avvik mellom summen av balansetall for de fire helseregionene som fremgår i offisielle årsrapporter og sum nasjonalt nivå hos SSB.

Regnskapstall for spesialisthelsetjenesten lages både i løpende og faste priser. Fastpristallene (deflatorene) hentes fra nasjonalregnskapet der tallene beregnes i 2005-priser ved å deflatere utgiftstallene på et detaljert nivå.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i staten i referanseuken, beregnes årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og legges til hver av de statlige virksomhetene hvor personen er ansatt.

Sammenhengen mellom yrkeskode og yrkeskategori er vist i egen koblingsfil . Yrkesplassering tar utgangspunkt i Standard for yrkesklassifisering .

SSBs direktørmøte har besluttet at tjenestedata (kapasitet, aktivitet og personell) kan publiseres på institusjonsnivå, så fremt man ikke står i fare for å identifisere pasienter. Ut fra hensynet til konfidensialitet blir ikke opplysninger om innleggelsesparagraf i psykisk helsevern publisert på lavere nivå enn helseforetak (HF). Personellopplysninger publiseres på institusjonsnivå, da det vurderes at disse opplysningene ikke er til skade for personer som eventuelt kan identifiseres.

I statistikken varierer det hvor lange tidsserier det er relevant å angi og enkelte variable kan følges langt tilbake. Det vesentligste bruddet kom med innføringen av Sykehusreformen fra 2002 (jf. lenke til Historie spesifisert under punkt 2.1). Før dette var spesialisthelsetjenesten et fylkeskommunalt ansvar. Statistikken brytes derfor ned på ulike regionale nivåer før og etter reformen. T.o.m. 2001 ble statistikken presentert på fylkesnivå, mens fra 2002 er helseregioner og helseforetak relevant regional inndeling. Overgangen medfører blant annet at Spesialisthelsetjenesten har blitt utvidet med nye tjenesteområder etter hvert. Viktigste utvidelse fant sted i 2004, da tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk med Rusreformen ble overført til staten ved de regionale helseforetakene. Samme år ble også luftambulansetjenesten inkludert. Ved sammenlikning av totaltall for spesialisthelsetjenesten, vil disse utvidelsene av de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar forklare mange endringer i totalstørrelser. SSBs statistikk for spesialisthelsetjenesten har etter hvert blitt utvidet til å omfatte større deler av virksomheten i privat sektor. Tidligere ble bare offentlig eide og private sykehus og institusjoner som hadde driftsavtale med det offentlige inkludert. Nå inkluderes også private sykehus og institusjoner uten slike avtaler. Private sykehus ble inkludert i statistikken f.o.m. 1995, mens private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner ble tatt inn fra 2000. Se punkt 4.1 for utdyping av forskjellen mellom private virksomheter med og uten driftsavtale.

Med sykehusreformen i 2002 ble det etablert 43 helseforetak (HF) innenfor næringsgruppen Sykehustjenester (SN 2002: 85.1) som sorterte under 5 regionale helseforetak (RHF). I tillegg kommer Sykehusapoteker organisert som HF under RHF, men med annen næring. Strukturen har i perioden etterpå gjennomgått store endringer, slik at det ved utgangen av 2007 var 4 RHF'er og 28 HF'er. For å gjøre korrekte sammenlikner på helseforetaksnivå henviser vi til informasjon om omorganiseringer i helseforetakene, som det ligger lenke til under punkt 2.1. Siste endring er gjeldende fra fra 1. juni 2007 da Helse Øst RHF og Helse Sør RHF ble slått sammen til Helse Sør-Øst RHF. I statistikksammenheng blir endringen behandlet som om den var gjeldende for hele 2007.

For enkelte tjenesteområder gir det mening å gjøre sammenlikninger på institusjonsnivå i perioden, mens for andre tjenesteområder gjør omfattende omorganiseringer dette problematisk. For somatiske sykehus foreligger tidsserier på sykehusnivå (kapasitet, aktivitet og årsverk) for årene fra 2002, mens for institusjoner innen psykisk helsevern for voksne finnes tilsvarende for 2005 og 2006. I begge tilfeller vil sammenslåing av institusjoner gjøre det vanskelig å sammenligne enheter fra år til år uten kunnskaper om de omorganiseringene som har funnet sted. Vennligst kontakt de ansvarlige for de respektive statistikkene i SSB for ytterligere informasjon om muligheten for sammenlikning.

Når det gjelder regnskapsdata, medførte omorganiseringen som følge av Sykehusreformen et så omfattende brudd at sammenlikning av totaltall (driftskostnader i alt) ikke kan gjennomføres. Det er likevel mulig å sammenlikne driftskostnader for tjenesteområdene somatiske tjenester, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge tilbake til 1998. For sammenlikninger på foretaksnivå fra 2002, henvises til oversikten over omorganiseringer i perioden, se lenke under punkt 2.1. Det har i tillegg skjedd endringer i helseforetakenes oppgaver i løpet av perioden, noe som har gitt seg utslag i endringer i funksjonskontoplanen. Funksjonskontoplanen har også gjennomgått en rekke mindre endringer for å bedre sammenliknbarheten. Lenke til samlet oversikt over funksjoner som har vært i bruk fra 2002 og fremover finnes under punkt 4.1.

Funksjonskontoplanen for (regionale) helseforetak er vedtatt vesentlig endret fra 2009. Dette er en forenkling med sikte på å sikre enhetlig bruk mellom foretakene. Fra og med 2011 har også artskontoplanen blitt endret med nye konti for kjøp av helsetjenester fra hhv. offentlige og private.

Helsedirektoratet, Norsk Pasientregister har ansvaret for implementering av Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), som har som målsetning å bli et register med komplett oversikt over spesialisthelsetjenesten. På sikt vil RESH bedre muligheten for å sammenlikne sammenliknbare enheter på ulikt detaljeringsnivå. SSB er en sentral aktør i dette arbeidet for å sikre at de etablerte statistiske standarder og statistikkbehovet blir ivaretatt i kodeverk og register.

Fra og med statistikkåret 2008 blir offisiell statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten hentet fra administrative register. Dette fører til brudd i tidsserier for årsverksstatistikk i spesialisthelsetjenesten. I overgangsåret blir det samlet inn tall fra både spørreskjema og administrative register, og i enkelte tabeller i 2009 vil både skjemabaserte og registerbaserte tall inngå.

Pensjonsreformens krav om endrede regler for regulering av alderspensjon og levealderjustering for årskullene 1953 og tidligere har ført til et tidsseriebrudd for 2010. En resultatført planendring har ført til reduserte pensjonskostnader i innrapporterte regnskap for 2010. I StatRes-spesialisthelsetjenesten er imidlertid kostnadene korrigert for den resultatførte planendringen.

Begreper og variabler for aktivitet og kapasitet ved institusjonene er søkt samkjørt med administrative definisjonskataloger for tjenestene utviklet av Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH) , og videreutvikling av disse som finnes på: http://www.kith.no/ . Samordnede begreper er under utvikling, og inntil disse er offisielle benytter SSB til dels ulike begreper for tilsvarende variable på ulike tjenesteområder.

Spesialisthelsetjenesten

omfatter institusjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste, luftambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Somatiske sykehus

er "vanlige" sykehus som gir behandling for fysisk skade og sykdom (ekskl. psykisk helsevern).

Somatiske spesialisthelsetjenester

utenom sykehus omfatter opptreningsinstitusjoner, syke- og fødestuer.

Psykisk helsevern

inndeles i to underområder, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge, som behandler pasienter hhv. over og under 18 år. I psykisk helsevern for voksne inngår sykehustjenester, distriktspsykiatriske sentra (DPS), samt tjenester på sykehjemsnivå. Psykisk helsevern for barn og unge omfatter klinikkavdelinger, frittstående poliklinikker og behandlingshjem.

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (rusbehandling)

De regionale helseforetakene (RHF) fikk med rusreformen av 1. januar 2004 ansvar for å sørge for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk for sine innbyggere. Fra denne dato er slik behandling hjemlet i lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Ambulansetjenesten

Omfatter bakke-, luft- og sjøfartøy med personell og utstyr tilpasset transport av syke og skadede, samt akuttmedisinsk behandling før og under transport. Ambulansene fordeles på følgende kategorier:

1) Ambulansebiler med døgnberedskap: døgnkontinuerlig bemanning;

2) Ambulansebiler i drift deler av døgnet: for eksempel dagambulanser

3) Andre ambulansebiler: inngår ikke i den ordinære ambulanseberedskapen, men settes inn ved behov. Inkluderer suppleringsambulanser, bårebiler og reserveberedskapsbiler, men ekskluderer tekniske reservebiler (biler som settes inn når ordinære ambulansebiler er ute av drift av tekniske årsaker);

4) Ambulansebåter: sjøfartøy med personell og utstyr som øvrige ambulanser.

"Sørge for"-ansvar

De regionale helseforetak (RHF) har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til befolkningen i eget geografisk område. Ansvaret kan oppfylles ved egenproduksjon eller kjøp av tjenester fra andre helseregioner, private aktører eller i utlandet. Følgende geografiske inndeling er gjeldende:

• Helse Øst RHF (gjeldende t.o.m. 31.05.07, i statistikken t.o.m. 31.12.06): Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland.
• Helse Sør RHF (gjeldende t.o.m. 31.05.07, i statistikken t.o.m. 31.12.06): Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
• Helse Sør-Øst RHF (gjeldende f.o.m. 01.06.07, i statistikken f.o.m. 01.01.07): Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
• Helse Vest RHF: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
• Helse Midt-Norge RHF: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
• Helse Nord RHF: Nordland, Troms, Finnmark

Driftsavtaler

forstås som langsiktige, forpliktende rammeavtaler om drift som er inngått mellom (regionalt) helseforetak og private institusjoner/privatpraktiserende spesialister, som et ledd i de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar. For institusjoner gjelder dette i hovedsak institusjoner som eies av ideelle stiftelser. Avtalene er av en slik karakter at driften kan sies å inngå i regionens regulære helsestell. I SSBs statistikk blir virksomhet ved private sykehus og institusjoner med driftsavtaler inkludert i statistikken for det (regionale) helseforetak avtalen er inngått med. Det publiseres like detaljerte data for kapasitet, personell og aktivitet ved disse virksomhetene som for offentlige sykehus og institusjoner. Fra privatpraktiserende spesialister (leger og psykologer) innhentes ikke opplysninger om pasientbehandlingen, kun om årsverk som publiseres på RHF-nivå.

Opplysninger om avtalte årsverk for spesialister med driftsavtale (leger og psykologer) innhentes fra de regionale helseforetakene (RHF). Inndelingen i spesialiteter er mindre detaljert enn Legeforeningens inndeling i spesialiteter, men bygger på denne. Spesialistene plasseres i tillegg i ulike tilskuddsklasser etter lokale forhandlinger mellom helseforetak og den enkelte spesialist, med utgangspunkt i spesialistenes behov for plass, teknisk utstyr og hjelpepersonell. Takstene for tilskudd justeres per 1. juli hvert år og publiseres på legeforeningens hjemmeside . Driftstilskuddet ytes etter følgende skala:

Klasse: Beløp per år (per 01.07.2010)

• 1: kr 744 120
• 2: kr 864 420
• 3: kr 1 108 140

Private virksomheter uten driftsavtaler

Driftsavtaler skilles fra avtaler om kjøp av helsetjenester fra private aktører. Slike avtaler inngås gjerne mellom (regionale) helseforetak og institusjoner som drives etter kommersielle prinsipper. Avtalene er gjerne av løsere og mindre varig karakter enn driftsavtaler. Tjenestene som produseres oppfattes som supplement til det regulære offentlige helsestell. I SSBs statistikk inkluderes virksomheten ved private sykehus og institusjoner uten driftsavtaler i de nasjonale tallene. Dette gjelder data om regnskap, årsverk, kapasitet og aktivitet. Opplysningene publiseres på aggregert nivå. Oversikt over hvilke private sykehus og institusjoner som er inkludert finnes under punkt 3.3.

Funksjoner

(Regionale) helseforetak rapporterer funksjonsfordelte regnskaper til SSB. Dette vil si at inntekter og kostnader er detaljert fordelt på formål. Oversikt over hvilke funksjoner som har vært i bruk fra 2002

Private sykehus og institusjoner med og uten driftsavtale rapporterer ikke funksjonsfordelte regnskaper, men regnskapene rapporteres på institusjonsnivå, slik at inntekter og kostnader kan fordeles på tjenesteområder (somatiske spesialisthelsetjenester, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk).

For somatiske sykehus og øvrige somatiske institusjoner rapporteres også årsverk per funksjon. Dette gjøres ikke for institusjoner innen psykisk helsevern. Imidlertid svarer funksjonsinndelingen innen psykisk helsevern til institusjonstyper, og rapportering skjer på lavt nivå slik at årsverk kan fordeles på sykehustjenester, distriktspsykiatriske tjenester og sykehjem.

Skjema og uttrekk fra regnskapene

Driftskostnader

Fra 2005 publiseres driftskostnader inklusiv avskrivninger, mens for tidligere år publiseres driftskostnader eksklusive avskrivninger. Opplysninger om avskrivninger er ikke tilgjengelig for tidligere år på grunn av utsatt fastsettelse av åpningsbalansen. For sammenligningshensyn publiseres derfor driftskostnader ekskl. avskrivninger også for årene etter at data for avskrivninger ble tilgjengelige.

Driftsinntekter

omfatter salgs- og leieinntekter og overføringer. Dette tilsvarer konto 300-399, 570, 571, 579 og 583 i helseforetakenes kontoplan. Finansieringstransaksjoner slik som fond, inntektsføring av regnskapsmessige overskudd m.m. er ikke inkludert.

Avskrivninger

omfatter avskrivning på driftsbygninger, andre bygninger og fast eiendom, transportmidler, medisinsk teknisk utstyr, maskiner, annet utstyr og inventar, IKT-utstyr , avskrivning på immaterielle eiendeler, samt nedskriving av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Omfatter kostnadsartene 600-609 i helseforetakenes artskontoplan.

Årsresultat

SSB har siden 2006-tall publisert årsresultatet for det enkelte helseforetak. Årsresultatet slik det fremkommer hos SSB, skal være identisk med det offisielle årsresulatet. Årsresultatet blir rapportert på artskonto 880.

Årsresultatet til det enkelte helseforetak viser sluttsummen av differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader pluss differansen mellom finansinntekter og finanskostnader pluss differansen mellom ekstraordinære inntekter og kostnader.

Døgnplasser

For somatiske sykehus og institusjoner brukes begrepet "senger", mens tilsvarende begrep for psykisk helsevern og rusbehandling er "døgnplasser". Dette er antall tilgjengelige behandlingsplasser avsatt for døgnbehandling per 31. desember hvert år. Døgnplasser som er midlertidig stengt (f.eks i forbindelse med høytider) skal imidlertid inkluderes.

Døgnopphold

Opphold der tjenestemottakeren normalt overnatter ved somatisk sykehus eller institusjon. I særskilte tilfeller kan man (for eksempel ved øyeblikkelig hjelp) få døgnopphold med null liggedager.

Seng

Behandlingsplass utrustet og bemannet for behandling av innlagte pasienter.

Liggedager/oppholdsdøgn

For somatiske sykehus og institusjoner brukes begrepet "liggedager", mens tilsvarende begrep for psykisk helsevern og rusbehandling er "oppholdsdøgn". Betegner det antall døgn en pasient er innlagt. Beregnes som utskrivningsdato minus innskrivningsdato. Da statistikken utarbeides per kalenderår, brukes 01.01. og 31.12. som hhv. innskrivningsdato og utskrivningsdato for pasienter som er inneliggende ved årsskiftet.

Kilder: Somatiske sykehus: Norsk pasientregister , Øvrige tjenesteområder: SSBs statistikkskjema

Dagbehandlinger

For somatiske sykehus og institusjoner brukes begrepet 'dagbehandlinger', mens man i psykisk helsevern og rusbehandling teller 'oppholdsdager'. I somatikk betegner dette planlagte innleggelser hvor pasienten ikke overnatter innenfor dagkirurgi og dagmedisin. Dersom et planlagt dagopphold likevel fører til at pasienten må overnatte, endres klassifikasjonen til 'døgnopphold'. For psykisk helsevern er dagopphold mer omfattende enn polikliniske konsultasjoner, i det pasientene i tillegg til samtale med helsepersonell også deltar i en aktivitet.

Polikliniske konsultasjoner

Poliklinisk behandling er undersøkelser og behandling som gjennomføres uten innleggelse på døgn- eller dagbasis. Dette er behandling hvor de medisinske tiltak er kortvarige og mindre omfattende enn dagbehandling og innliggende behandling. Som regel er det lege til stede ved polikliniske konsultasjoner, men visse andre grupper helsepersonell kan etter spesiell opplæring, delegasjon og veiledning fra lege gjennomføre polikliniske konsultasjoner. I henhold til veiledning til SSBs statistikkskjema er det refusjonsberettigede konsultasjoner, dvs. konsultasjoner som utløser refusjonstakst fra staten (NAV) som skal registreres.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær tilsvarer summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se punkt 3.6 Beregninger.

Avgrensningen av populasjonen for statistikken er opplysninger om bedrifter og foretaks næringskode etter Standard for næringsgruppering (SN2007) ).