Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Røykevaner
Emne: Helse
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for helsestatistikk
-
Regionalt nivå
-
Fylke
-
Hyppighet og aktualitet
-
Kvartalsvis innsamling, publiseres samlet i begynnelsen av hvert år.
-
Internasjonal rapportering
-
Det rapporteres årlige tall på røyking til OECD og NOMESKO.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Anonymiserte resultatfiler overføres til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge røykevaner og bruk av snus i Norge. Statistisk sentralbyrå har kartlagt røykevaner siden 1973 og bruk av snus siden 2008. Undersøkelsen utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken benyttes av Helsedirektoratet, SIRUS, andre forskningsrmiljøer, allmennheten og media.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Ikke relevant
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §2-1 (frivillig)
-
EU-regulering
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken omfatter et utvalg av personer bosatt i Norge i alderen 16-74 år.
-
Datakilder og utvalg
-
Spørsmålene om røykevaner stilles som en del av Reise- og ferieundersøkelsen. Befolkningsregisteret brukes til å definere populasjonen og til å trekke utvalgene. I tillegg hentes det opplysninger om høyeste utdanning fra register.
Undersøkelsen er basert på et landsrepresentativt utvalg bestående av 2000 personer i alderen 16-74 år hvert kvartal, til sammen 8000 personer i løpet av året. Personene trekkes fra SSBs sentrale befolkningsdatabase. Utvalgene trekkes som landsdekkende, representative utvalg i ett trinn der alle kommuner var trekkbare. Utvalgene er justert på kjønn og aldersgrupper i henhold til populasjonstall per første kvartal, slik at alders- og kjønnsfordelingen er tilnærmet lik for alle kvartaler.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Datainnsamlingen foregår i all hovedsak ved telefonintervju som en del av Reise- og ferieundersøkelsen.
Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativene registreres.
-
Konfidensialitet
-
Ikke relevant
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistisk sentralbyrå har samlet informasjon om nordmenns røykevaner siden 1973 og nordmenns bruk av snus siden 2008.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Andelen røykere blir målt ved hjelp av to spørsmål: "Hender det at du røyker ?" og "Røyker du daglig eller av og til ?"
Andelen som bruker snus blir målt ved ett spørsmål: ´´Bruker du snus daglig, av og til, eller aldri ?´´
-
Standard klassifikasjoner
-
Ikke relevant
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan ikke garantere at alle feil oppdages.
Frafallet er mellom 35 og 45 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte Reise- og ferieundersøkelsene.
Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.
Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardfeilen til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på denne standardfeilen avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardfeilen i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjoner i utvalget.
Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Figur 1 viser likevel størrelsen på standardfeilen for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås ett-trinns utvalgsplan. Av figuren går det frem at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Antall observasjoner i denne undersøkelsen ligger rundt 4 500- 5 000.
Figur 1. Forventet standardfeil for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.
Antall observasjoner
5/95
10/90
15/85
20/80
25/75
30/70
35/65
40/60
50/50
25
4,4
6,0
7,1
8,0
8,7
9,2
9,5
9,8
10.0
50
3,1
4,2
5,0
5,7
6,1
6,5
6,7
6,9
7,1
100
2,2
3,0
3,6
4,0
4,3
4,6
4,8
4,9
5,0
500
1,0
1,3
1,6
1,8
1,9
2,0
2,1
2,2
2,2
1000
0,7
0,9
1,1
1,3
1,4
1,4
1,5
1,5
1,6
1500
0,6
0,8
0,9
1,0
1,1
1,2
1,2
1,3
1,3
2000
0,5
0,7
0,8
0,9
1,0
1,0
1,1
1,1
1,1
3000
0,4
0,5
0,7
0,7
0,8
0,8
0,9
0,9
0,9
4000
0,3
0,5
0,6
0,6
0,7
0,7
0,8
0,8
0,8
5000
0,3
0,4
0,5
0,6
0,6
0,6
0,7
0,7
0,7
