Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Helseforhold, levekårsundersøkelsen
Emne: Helse
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for helsestatistikk
-
Regionalt nivå
-
Landsrepresentativt. Det publiseres tall for landsdeler og bostedsstrøk.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Levekårsundersøkelsen er gjennomført fra og med 1996 årlig med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og er tema i 2008.
-
Internasjonal rapportering
-
Ingen
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Helse- og levekårsundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse som tar sikte på å kartlegge befolkningens helsetilstand, levevaner og bruk av helsetjenester. Undersøkelsene gjennomføres regelmessig utviklingen kan følges over tid, både utviklingen tilstand og og fordelingen.
Fra 1968 til og med 1995 ble det gjennomført fire helseundersøkelser. Fra og med 1996 gjennomføres helse- og levekårsundersøkelser hvert tredje år som et ledd i temaroterende levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser forhold knyttet til helsetilstand, funksjonsevne, deltakelse, pleie- og omsorgsbehov, levevaner og bruk av helsetjenester. Helse omfattes av som en av flere levekårskomponenter i i levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper som utføres på oppdrag; blant annet levekår for stønadsmottakere, barn, ungdom, eldre, arbeidsløse, aleneboende, enslige forsørgere, studenter og innvandrere.
-
Brukere og bruksområder
-
De viktigste brukerne av data fra helse- og levekårsundersøkelsene er Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ulike direktorater og forskningsmiljøene innen områdene helse og levekår generelt.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
I helse- og levekårsundersøkelsen koples formue og inntekt fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesundersøkelsen. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader. Noen årganger er også koblet mot andre helseregistre.
-
Lovhjemmel
-
Frivillig undersøkelse.
-
EU-regulering
-
Ingen
Produksjon
-
Omfang
-
Hovedpopulasjonen i helse- og levekårsundersøkelsen er personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon. Rapporteringsenheten er vanligvis personer. I 2005 var også barn i husholdet omfattet.
-
Datakilder og utvalg
-
Datakilden er representative utvalgsundersøkelser og tilkoblede opplysninger fra Inntekts- og formuesundersøkelsen.
Hovedutvalget til helse- og levekårsundersøkelsen består av 5000 personer. I 1998, 2002, 2005,og 2008 ble det trukket et tilsvarende stort tilleggsutvalg som ble finansiert eksternt.
Alle hovedutvalg er trukket etter SSBs generelle utvalgsplan. Utvalgsplanen er beskrevet i publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C 704.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Datainnsamling skjer ved en kombinasjon av besøksintervju CAPI (Computer Assisted Personal Interview) og telefonintervju CATI (Computer Assisted Telephone Interview). Datainnsamlingen til tverrsnittsundersøkelsen foregår i hovedsak på høsten i intervjuåret. Postskjema brukes til å samle inn visse opplysninger, bl.a sensitive helseopplysninger knyttet til psykisk helse og alkoholbruk.
Opplysninger om inntekt og formue hentes fra Inntekts- og formuesundersøkelsen i tillegg til enkelte demografiske opplysninger og opplysninger om utdanning og stønader. Oppgavegivere blir ikke erstattet ved avgang eller frafall. For grundigere dokumentasjon av datainnsamlingen se referansene under pkt. 7.1 og dokumentasjonsrapporten i 2005 (helse).
Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema (CAPI eller CATI). Dette inneholder kontroller for å unngå feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Det kontrolleres at bare gyldige verdier for svaralternativer registreres.
I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB. Det samme gjelder sykdomsdiagnoser som kodes ved Seksjon for helsestatistikk.
For beregninger av usikkerhet, se punkt 5.1
-
Konfidensialitet
-
SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider. Ved kobling mot registre, blir det brukt en spesiell teknikk (kryptering) som betyr at det på den koblete datafilen ikke er mulig å identifisere personer ut fra avgitte svar eller registeropplysninger.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Levekårsundersøkelsen om helse bygger delvis på helseundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1968, deretter fulgte undersøkelser i 1975, 1985 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.
Levekårsundersøkelsen om omsorg og sosiale kontakter bygger først og fremst på de generelle levekårsundersøkelsene og flere tidsserier kan føres tilbake til 1980.
Eventuelle brudd i tidsseriene er kommentert med fotnoter i tabellene i statistikkbanken.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Varig sykdom. Dette er sykdom eller lidelse som har vart i minst 6 måneder eller som en regner med vil bli langvarig.
Sykdom som påvirker hverdagen. Dette gjelder alle slags virkninger: smerter, angst, søvnproblemer, tretthet og begrensninger i hva en kan gjøre.
Sykdomsgrupper. Sykdommene er kodet etter ICD-10 klassifikasjonen for sykdom, skade og funksjonshemming, og følgende koder faller inn under de ulike sykdomsgruppene:
Nervøse lidelser: F00-F69, F80-F99, R40, R42,(R450), R50, R51,(R510), R53, R55, R56, R61, R63, R64, R68. Sykdommer i sentralnervesystemet: G00-G99, Q00-Q07. Øye- og øre sykdommer: H00-H99, Q10-Q17. Hjerte-kar sykdommer: I00-I99, Q20-Q28 Åndedrettssykdommer: J00-J99, Q30-Q34 Magesykdommer mv. K25-K30. Andre sykdommer i fordøyelsesorganene: K31-K83, Q35-Q45. Sykdommer i urin og kjønnsorganer: N00-N99, Q60-Q64, Q50-Q56. Sykdommer i hud og underhud: L00-L99, Q80-Q84, D18. Sykdommer i skjelett/muskelsystemet: M00-M99, Q65-Q79 Skader: S00-T99, V00-V99, Y00-Y99. Andre sykdommer: A00-D17, D19-E90, F70-F79, K00-K24, K85-K93, O00-O99, P00-P94, P96, R00-R39, R43-R44, R46-R49, R52, R54, R57-R60, R62, R65-R67, R69-R94, Q18, Q35, Q85-Q87, Q89-Q99.
Psykisk helse: score 1.75 eller høyere på HSCL-25. Målet bygger på en samling spørsmål kalt "Hopkins Symptom Check List". Den omfatter 25 spørsmål om ulike symptomer på psykiske plager. Ti av spørsmålene er utformet for å fange opp angst, og femten av spørsmålene er utformet for å fange opp depresjon. Svarene fra svært til ikke plaget gis verdier fra 4 til 1 og svarene på alle 25 spørsmål summeres. Personer med score på 1,75 eller høyere registreres med dårlig psykisk helse.
Stort alkoholforbruk. Stort alkoholforbruk omfatter personer som drikker "Omtrent 2-3 halvlitere pils eller ½ flaske vin eller 2-4 drinker med brennevin en gang i uka eller mer" eller de som oppgir at de drikker mer enn dette per uke.
Nedsatt bevegelsesevne. Dette gjelder personer som ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile eller som ikke kan gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo.
Deltakelse. Vansker med å bevege seg ut av boligen, bruke offentlig transport, delta i fritidsaktiviteter eller sosial kontakt. Personer som svarer at dette er noe vanskelig, svært vanskelig eller at det ikke er mulig.
Nedsatt arbeidsevne. Personer som har oppgitt sykdom, skade eller funksjonshemming er spurt om denne medfører begrensning i muligheten til å ta eller ha inntektsgivende arbeid.
Hjelpetrengende. Personer som ikke klarer dagligvareinnkjøp eller vask og rengjøring av egen bolig uten hjelp av andre. Spørsmålene er stilt alle personer 67 år og over og yngre som oppgir at de har en sykdom eller funksjonshemming.
Pleietrengende. Personer som bare med hjelp av andre eller med noe vansker klarer å kle av og på seg eller ivareta daglig personlig hygiene.
Husholdning med pleie- eller tilsynstrengende. Personer som bor alene og er hjelpetrengende, og personer i flerpersonhusholdninger som svarer at det i husholdningen er noen som
trenger ekstra stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål på grunn av sykdom, uførhet eller høy alder.Regelmessig ulønnet hjelp. Hjelpen er i spørsmålet spesifisert som
praktisk hjelp til eller tilsyn med syke, funksjonshemmede eller eldre utenfor husholdningen. Andelen som gir hjelp til foreldre beregnes av de som har foreldre i live.Foreldre med behov for hjelp eller tilsyn. Spørsmålet gjelder behov for hjelp eller tilsyn av helsemessige grunner.
-
Standard klassifikasjoner
-
Alder. Intervjuepersonene er gruppert etter alder ved utgangen av året da hoveddelen av intervjuene ble foretatt.
Landsdel. De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker: Oslo og Akershus Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark
Bostedsstrøk. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstige 50 meter.
Familiefase. Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.
Sosioøkonomisk status. Yrkesaktive ansatte er delt inn i arbeidere og funksjonærer på grunnlag av 3-sifret yrke. Yrkene er delt i fire utdanningsgrupper etter gjennomsnittlig utdanning i yrket. Ufaglærte arbeidere omfatter personer i arbeideryrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Lavere funksjonærer omfatter personer i funksjonæryrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Høyere funksjonærer omfatter personer i funksjonæryrker i høyeste utdanningsgruppe og i nest høyeste utdanningsgrupper med ledelsesoppgaver. Dessuten inngår personer i frie yrker i gruppen. Inndelingen er beskrevet i Standard for inndeling etter sosioøkonomisk (1984, ISBN 82-537-2073-4). Fra og med 1998 er Standard for yrkesklassifisering (STYRK98) tatt i bruk. Standarden er basert på den internasjonale standarden for yrkesklassifisering som ILO har utarbeidet (International Standard Classification of Occupations - ISCO 88). EU har utarbeidet en versjon av denne (ISCO-88(COM)) som danner grunnlaget for den norske standarden. Etter overgang til ny standard for koding av yrke er standarden for sosioøkonomisk status under revisjon.
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.
Datainnsamlingen i levekårsundersøkelsene foregår ved hjelp av PC. Intervjuerne leser opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerer svarene direkte. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle hopp i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer.
PC-assistert intervjuing gir mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et omfattende feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar. Vi unngår registrering av ugyldige verdier og vi oppnår et redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres.
Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også skyldes at spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner vanskelig, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Intervjupersonene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. De vurderinger som ligger til grunn for svaret kan også bli påvirket av hva intervjupersonen oppfatter som sosialt ønskelig eller akseptabelt.
Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages.
Svarprosenten i helse- og levekårsundersøkelsen har variert fra 73 prosent i 1998 til 67 prosent i 2008.
Bruttoutvalget er trukket slik at det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper, vil nettoutvalget ikke lenger være fullt ut representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene, se for eksempel Samordnet levekårsundersøkelse 2005 - tverrsnittsundersøkelsen, Dokumentasjonsrapport.
For å korrigere noen av skjevhetene nettoutvalget har i forhold til bruttoutvalget, er tallene i tabellene vektet. Følgende kjennemerker inngår i den vanlige frafallsvektingen: Kjønn, alder, utdanning, familiestørrelse.
Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner(intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall og prosenttallet.
For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2 S) og (M+2 S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.
Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 1 til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 + 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.
Tabell 1. Størrelsen av standardavvik i prosent
Tallet på observasjoner
Prosenttall
5(95)
10(90)
15(85)
20(80)
25(75)
30(70)
35(65)
40(60)
45(55)
50(50)
50
3,8
5,2
6,2
6,9
7,5
7,9
8,3
8,5
8,6
8,7
75
3,1
4,2
5,1
5,7
6,1
6,5
6,8
6,9
7
7,1
100
2,7
3,7
4,4
4,9
5,3
5,6
5,8
6
6,1
6,1
150
2,2
3
3,6
4
4,3
4,6
4,8
4,9
5
5
200
1,9
2,6
3,1
3,5
3,8
4
4,1
4,2
4,3
4,3
250
1,7
2,3
2,8
3,1
3,4
3,6
3,7
3,8
3,9
3,9
300
1,5
2,1
2,5
2,8
3,1
3,2
3,4
3,5
3,5
3,5
400
1,3
1,8
2,2
2,5
2,7
2,8
2,9
3
3,1
3,1
600
1,1
1,5
1,8
2
2,2
2,3
2,4
2,5
2,5
2,5
800
0,9
1,3
1,6
1,7
1,9
2
2,1
2,1
2,2
2,2
1 000
0,8
1,2
1,4
1,6
1,7
1,8
1,9
1,9
1,9
1,9
1 500
0,7
1
1,1
1,3
1,4
1,5
1,5
1,6
1,6
1,6
2 000
0,6
0,8
1
1,1
1,2
1,3
1,3
1,3
1,4
1,4
2 500
0,5
0,7
0,9
1
1,1
1,1
1,2
1,2
1,2
1,2
3 000
0,4
0,6
0,7
0,8
0,9
0,9
1
1
1
1
4 000
0,4
0,6
0,7
0,8
0,8
0,9
0,9
1
1
1
Nedsatt syn eller nedsatt hørsel. I 2005 forekom overrapportering på noen av spørsmålene om problemer med funksjonsevne, særlig gjaldt dette syn og hørsel. Analyser viste at dette sannsynligvis skyldes misforståelse av spørsmålsstillingen, og tallene for de aktuelle indikatorene er revidert ved å korrigere for ekstrem svarfordeling i enkeltintervjuer. I tillegg er svarene for de som oppgir at de har problemer både med syn og hørsel justert i samsvar med korrelasjonen mellom tilsvarende oppgaver i 2002. Se for øvrig notat Levekår tverrsnitt, korreksjoner av 2005-funksjonsdata
