259352_not-searchable
/helse/statistikker/fastlegetj/aar
259352
Unge kvinner er nesten dobbelt så ofte hos fastlegen som unge menn
statistikk
2016-06-08T10:00:00.000Z
Helse;Innvandring og innvandrere
no
fastlegetj, Allmennlegetjenesten, fastlegetjenester, legevaktkonsultasjoner, konsultasjoner, bruk av fastleger, bruk av legevakt, legebesøk, doktorbesøkHelse, Helsetjenester, Innvandring og innvandrere, Helse
false
Statistikken viser nordmenns bruk av allmennlegetjenesten. I gjennomsnitt konsulterte nordmenn fastlegen 2,6 ganger i 2015. Kvinner hadde flere legebesøk enn menn.

Allmennlegetjenesten2015

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Unge kvinner er nesten dobbelt så ofte hos fastlegen som unge menn

I gjennomsnitt konsulterte vi fastlegen 2,6 ganger, men det er stor forskjell mellom kjønnene. Kvinner går generelt mer til fastlegen enn menn og særlig når de er mellom 16 og 49 år. Da har de nesten dobbelt så mange konsultasjoner som menn.

Konsultasjoner hos fastlege eller legevakt i løpet av året, etter alder
2015
FastlegeLegevakt
Andel personerKonsultasjoner per personAndel personerKonsultasjoner per person
Alle aldre692,6170,25
0-5 år641,7300,47
6-15 år541,1160,20
16-19 år641,7200,29
20-29 år642,2190,28
30-49 år682,6150,21
50-66 år763,2140,19
67-79 år854,1160,23
80-89 år835,2220,35
90 år eller eldre613,4220,34

Fastlegen er den vi henvender oss til ved sykdom, skader og helserelaterte problemer, mens legevakten benyttes når fastlegen ikke er tilgjengelig og det haster med å få legehjelp. I 2015 hadde 7 av 10 vært hos fastlegen en eller flere ganger, og nesten 2 av 10 hadde besøkt legevakten.

Unge og middelaldrende kvinner bruker fastlegen mer enn jevngamle menn

Ser vi på bruken av fastlege, hadde kvinner i gjennomsnitt flere legebesøk enn menn, 3,1 mot 2,2 konsultasjoner. Mens forskjellene mellom kjønnene er små for barn, hadde kvinner i gjennomsnitt nesten dobbelt så mange legebesøk som menn, når de mellom 16 og 49 år betraktes samlet. For de middelaldrende lå kvinnenes bruk av fastlegetjenesten om lag 30 prosent over mennenes, mens det var mindre forskjeller mellom kvinner og menn blant dem mellom 67 og 79 år.

Mye av forskjellen mellom kjønnene kan forklares ved kvinners bruk av fastlege i forbindelse med svangerskapsomsorg, prevensjonsveiledning og oppfølging av sin reproduktive helse. At vi også ser ulikhet mellom menn og kvinners bruk av fastlege i gruppen over 50 år, kan forklares ved forskjeller i helse og sykdomsmønstre, men også av at kvinner har en høyere tilbøyelighet til å følge opp egen helse.

Det er en sterk økning i legebruk etter alder, fra det laveste nivået på ca. ett årlig besøk blant barn over 5 år, til noe over fem besøk i året blant personer i 80-årene. For personer over 90 år er bruken av fastlegene derimot noe lavere, særlig for kvinnene som har et årlig gjennomsnitt på noe over tre besøk.

Økning i antall legebesøk blant de aller eldste

Generelt har endringene i fastlegebruken gjennom de siste fem årene vært små. Men innenfor de eldste aldersgruppene kan vi se noe endring over tid. Mens «unge eldre» ser ut til å bruke fastlegen litt mindre enn i foregående år, øker bruken blant de aller eldste. Dette gjelder både gjennomsnittstallene for besøk hos lege per person i aldersgruppen, og det gjelder andelene som hadde fem eller flere konsultasjoner årlig. Som figur 2 viser, har det vært en økning på 3 prosentpoeng av «storbrukere» blant menn i aldergruppen 90 år og over siden 2010. Den samme tendensen finner vi blant kvinner, men med noe mindre utslag.

Det antas at fastlegebruken er påvirket av hvor stor andel av de aller eldste som er hjemmeboende, da hjemmeboende eldre bruker fastlegen mer enn de som bor på institusjon. At bruken har økt noe for de eldste etter 2010, har trolig sammenheng med at andel hjemmeboende blant de eldste har økt i den samme perioden. Den beskjedne nedgangen i fastlegebruken blant de eldre under 80 år, kan derimot ha sammenheng med en bedring av helsen i aldersgruppen over tid. Når vi ser på tallene for konsultasjoner hos fastlege etter diagnoser, viser disse at det særlig har vært en nedgang i bruk av lege i forbindelse med hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk blant eldre mellom 67 og 79 år.

Mange innvandrere går ikke til fastlege

Kun 58 prosent av bosatte innvandrere i Norge hadde oppsøkt fastlegen i 2015. 65 prosent av norskfødte barn av innvandrere hadde vært der minst en gang, mens andelen i befolkningen for øvrig lå på 71 prosent. Det betyr at mens tre av ti uten innvandrerbakgrunn ikke gikk til legen i 2015, gjaldt det drøyt fire av ti innvandrere. Når vi ser på andelene som gikk til lege fem eller flere ganger i 2015, var forskjellene mindre.

Blant innvandrerne finner vi altså en større andel som ikke oppsøkte lege, mens andelen som gikk mest til fastlege, ligger nærmere den øvrige befolkningen. Forskjellene i bruk av lege er størst mellom unge innvandrere og unge i den øvrige befolkningen, mens det er små forskjeller blant dem mellom 50 og 66 år.

Også når det gjelder bruk av legevakt, er denne mindre blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Ellers er det store forskjeller etter landbakgrunn både når det gjelder innvandreres bruk av fastlege og legevakt.

Legevaktbesøkene noe ned blant barn og unge

Alt i alt har både gjennomsnittlige antall besøk og andelen som oppsøker legevakt gått noe ned over tid. Nedgangen er fra 19 prosent som hadde besøkt legevakt i 2012 til 17 prosent i 2015. Også konsultasjonene ved legevakt viste stor variasjon med alder, men ved legevakten er det de yngste barna som bruker tjenesten mest. I denne aldersgruppen hadde hele tre av ti hatt minst en konsultasjon ved legevakt. De to eldste aldergruppene hadde samme nivå for bruk av legevakt på om lag 22 prosent. De middelaldrende oppsøkte legevakt i minst grad.

Koding av diagnoserÅpne og lesLukk

Alle diagnosene er kodet etter ICPC-2 kodeverket. SSB publiserer to ulike diagnosetabeller i statistikkbanken, en som har gruppert sammen vanlige sykdommer/plager til 20 diagnosegrupper og en som viser diagnosene etter inndelingen i ICPC-2 kodeverket. Begge tabellene er basert på hoveddiagnosen, dvs. det som anses som den viktigeste diagnosen/grunnen til legebesøket. Bidiagnoser er således ikke med i statistikkgrunnlaget.

Endring i legevaktstallÅpne og lesLukk

2012 tallene fra legevakt er ikke helt sammenlignbare med senere tall, da det var flere enn vanlig som manglet sikker identifikasjon det året, slik at noen av tabellene ble lagt ut med alle konsultasjoner, mens det i senere årganger kun er lagt ut konsultasjoner som lar seg koble mot SSBs registre. Antallet konsultasjoner som ikke lar seg koble er svært lavt for fastlegedelen (under 1 prosent), men fortsatt ganske høyt for legevakt (drøyt) 3 prosent. Les mer i Om statistikken.