Fastlegetjenesten, 2011

Statistikk over konsultasjoner hos fastlege skal gi oversikt over befolkningens bruk av allmennlegetjenester. Statistikken skal erstatte sporadiske undersøkelser og statistikkpubliseringer som hittil ikke har gitt et godt nok bilde av bruk av disse tjenestene.

Ved å ta i bruk data fra KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) og koble på kjennetegn ved pasientene hentet fra SSBs statistiske registre, blir befolkningens bruk av fastlegetjenesten belyst. Statistikken viser hvor ofte bosatte konsulterer fastleger, om kvinner og menn bruker tjenesten ulikt, om det er ulik bruk i ulike aldersgrupper, om det er ulik bruk i ulike innvandringskategorier, om det er ulik bruk blant innvandrere med ulik landbakgrunn og hvordan bruk av fastlegen varierer med pasientens utdanningsnivå.

Fremover vurderer SSB å ta i bruk data fra KUHR-databasen også for konsultasjoner hos andre leger enn fastleger. Dette gjelder særlig tjenester hos legevakt. Ennå er ikke datagrunnlaget for av tilstrekkelig kvalitet for å utvide statistikken, da for mange kontakter mangler entydig identifikasjon (f-nr, d-nr) som er en forutsetning for kobling mot sosioøkonomiske registre. På lengre sikt er det et mål å få et helhetsbilde av befolkningens legebruk med utgangspunkt i tilgjengelige registerdata.

Allmennheten, helsemyndigheter, øvrige offentlige instanser, interesse-/yrkesorganisasjoner og forskere. Data fra legenes oppgjørsdatabase kombinert med SSBs statistiske registre, vil gi ny informasjon om legebruk, og vise variasjoner mellom ulike grupper i befolkningen.

Helsedirektoratet: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/data-fra-allmennlegetjenesten/Sider/default.aspx

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) analyserte 2009-data, i rapporten ´´Analyserapport. Fastleger, legevakt og avtalespesialister. Aktivitetsstatistikk 2009´´ ( http://www.helfo.no/statistikk/Documents/Analyserapport%20Aktivitetsstatistikk%202009.pdf ). Dette er en videreføring og oppdatering av analyse som NAV gjennomførte i 2007 av KUHR-data for 2006 ´´Hva foregår på legekontorene? Konsultasjonsstatistikk for 2006´´ (se NAV-rapport 4/2007 og http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Analyser/Arbeid+og+velferd/Arbeid+og+velferd/Hva+foreg%C3%A5r+p%C3%A5+legekontorene%3F+Ny+statistikk+fra+NAV.200387.cms ). I analysene fra HELFO og NAV inkluderes pasientenes kjønn og alder, mens SSBs statistikk inkluderer flere kjennetegn ved pasientene, utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

HELFO om fastlegers takstbruk i 2010: http://helfo.no/statistikk/analyser/Sider/ny-statistikk-over-allmennlegar-sin-takstbruk.aspx

Flere tabeller som gjelder fastleger publiseres årlig som del av publiseringen Helse- og sosialpersonell ( http://www.ssb.no/emner/06/01/hesospers/ ). Statistikken omfatter kjennetegn ved fastlegene (fastlegenes kjønn, alder, praksisfylke, innvandringskategori og fødeland), kjennetegn ved praksiskommunen (sentralitet, kommunestørrelse) og kjennetegn ved pasientlister (åpen vs. lukket pasientliste). Data om fastleger inngår dessuten i en rekke indikatorer som publiseres på KOSTRA-faktaark for området kommunehelsetjeneste, se http://www.ssb.no/kostra/stt/index.cgi?nivaa=2&;regionstype=kommune .

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2005 et prosjekt om befolkningens bruk av allmennlegetjenesten, SEDA-prosjektet (Sentrale data fra allmennlegetjenesten), basert på pasientdata fra et utvalg leger, se http://www.ssb.no/alegetj/ .

Med utgangspunkt i kilden Norsk pasientregister (NPR) publiseres statistikk for aktivitet i sykehus. Statistikken publiseres årlig av SSB på http://www.ssb.no/emner/03/02/pasient/ . I likhet med KUHR-databasen er statistikken basert på personentydig register.

I 2008 publiserte SSB rapport om innvandreres helse 2005/2006. Her presenteres resultater fra spørsmålene om helse i Statistisk sentralbyrås intervjuundersøkelse Levekår blant innvandrere 2005/2006. Til grunn for undersøkelsen ligger et representativt utvalg av innvandrere og etterkommere i alder 16-70 år med minst to års botid i Norge og med bakgrunn fra landene Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Chile. I rapporten sammenliknes innvandrerbefolkningens helse med helsen til hele befolkningen basert på de ordinære levekårsundersøkelsene i 2002 og 2005. Se http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200835/ . Ulik metode og datagrunnlag for statistikk om befolkningens bruk av allmennlegetjeneste og spørsmål om bruk av slike legetjenester i utvalgsundersøkelsen, gjør at det ikke er mulig å sammenligne resultater direkte.

Statistikklovens § 3.2 (Administrative registre)

Nei

Statistikken omfatter alle personer som er bosatt i Norge. Personer med midlertidig opphold i Norge omfattes ikke av denne statistikken.

Datakilden for pasientdataene er KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner), som er et administrativt register med formål å kontrollere og utbetale helserefusjoner. Databasen eies av Helsedirektoratet og driftes av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). KUHR-databasen inneholder alle typer pasientkontakter som har utløst en takst.

Data fra KUHR-databasen er supplert med demografiske kjennetegn ved pasientene hentet fra Det sentrale folkeregister. Statistisk sentralbyrå mottar daglig elektroniske meldinger fra Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet om alle endringer i befolkningen. Meldingene oppdaterer en egen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå, og denne er grunnlaget for statistikken over befolkningens sammensetning. Se nærmere informasjon på Statistisk sentralbyrå: - Befolkning - temaside .

Opplysninger om pasientenes utdanningsnivå er hentet fra Statistisk sentralbyrås nasjonale utdanningsdatabase (NUDB). NUDB inneholder informasjon om alle utdanninger en person har gjennomført. For mer informasjon om NUDB, henviser vi til Statistikk for utdanningsnivå i befolkningen, ´´Om statistikken´´ ( http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/ og http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2006-09-14-01.html ).

Totaltelling. Alle personer bosatt i Norge omfattes av statistikken.

KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) er basert på elektronisk innsendte refusjonskrav fra leger til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Refusjonskrav innsendt på papir inngår ikke, men utgjør en svært liten og synkende andel. Leger mottar refusjon for pasientbehandling i medhold av folketrygdloven § 5-4. De fleste fastleger leverer refusjonskrav elektronisk. Refusjonskravene gir i tillegg oversikt over pasienters betaling av egenandeler og danner slik utgangspunkt for tildeling av frikort. Etter avtale med Helsedirektoratet (registereier) leveres data fra HELFO (datahandleransvarlig) til SSB årlig.

Data har vært gjennom kontroll og intern revisjon hos HELFO med henblikk på refusjon til leger og oppfølging av pasienters egenbetalinger. SSB kontrollerer datamaterialet ytterligere ved kobling mot befolkningsdatabasen og NUDB, som SSBs utdanningsregister. Registrerte konsultasjoner hvor pasientene ikke er entydig identifisert forkastes, dvs. regninger med ufullstendig eller feil identifikasjonsnummer. I tillegg forkastes konsultasjoner for entydig identifiserte, men ikke bosatte, personer (i henhold til SSBs befolkningsdatabase). Dette inkluderer personer som har en økonomisk tilknytning til landet og som kan identifiseres med entydig D-nr [1] . Ikke-bosatte inkluderer også personer som har utvandret. Til sammen forkastes om lag to prosent av registrerte konsultasjoner (2010).

[1] Et D - nummer er et midlertidig nummer som blant annet tildeles utenlandske statsborgere som er skatte- eller avgiftspliktige til Norge.

Det beregnes gjennomsnittsrater for ulike grupper av befolkningen.

Tall kan ikke offentliggjøres dersom det medfører at enkeltpersoner kan identifiseres. Statistikken følger SSBs generelle regler for konfidensialitet, og tall offentliggjøres ikke dersom tre eller færre observasjoner forekommer i en celle.

Statistikken publiseres første gang i 2012 for statistikkåret 2010. Statistikk for 2011 planlegges publisert høsten 2012. Senere planlegges årlige oppdateringer.

Konsultasjon: Definisjonen tar utgangspunkt i Den Norske Legeforenings "Normaltariff for privat allmennpraksis 2010-2011" (lenke http://legeforeningen.no/Arbeidsliv-og-jus/naringsdrivende/Normaltariffen/), og følgende takster inkluderes:

• 2ad - Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege, dagtakst
• 2ak - Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege, kveldstakst
• 2ed - Gruppebehandling per pasient for veiledning, instruksjon i egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller funksjonshemminger

Disse takstene er rene konsultasjonstakster for fastlegene. Takster som faller i gruppene "enkle pasientkontakter hos fastlege" (inkl. enkle forespørsler og rådgivning ved personlig fremmøte, brev eller telefon, skriving av resepter og sykemeldinger uten konsultasjon), prøvetaking uten konsultasjon og hjemmebesøk er holdt utenfor. Også konsultasjoner og annen kontakt med legevakt og legespesialister inngår i KUHR-databasen, men er holdt utenfor statistikkgrunnlaget.

Fastlege: Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001, og gir alle innbyggere rett til å stå på liste hos en fast allmennlege. Per 31. desember 2011 sto kun 0,4 prosent av befolkningen utenfor ordningen. Oppslutningen har vært stabil siden oppstarten i 2001 ( http://helsedirektoratet.no/finansiering/refusjonsordninger/tall-og-analyser/fastlege/Sider/fastlegestatistikken-2011.aspx ). Det er mulig å oppsøke annen fastlege, dersom vedkommende har ledig kapasitet. Ordningen er basert på at kommunene selv inngår avtale med et tilstrekkelig antall næringsdrivende fastleger for å sikre befolkningen et faglig forsvarlig tilbud, eller eventuelt ansetter leger. Alle med folkeregisterregistrert adresse i Norge har rett til fastlege, og i tillegg flyktninger og Nato-personell med D-nr og deres familie. Legene mottar betaling per innbygger på listen (per capita-tilskudd) fra kommunen. I tillegg mottar legene egenbetaling fra pasienter og refusjoner fra HELFO etter bestemte satser beskrevet i normaltariffen. Maksimalt antall innbyggere per lege er 2 500. Mer informasjon på http://helfo.no/privatperson/fastlegeordningen/Sider/default.aspx

Alder er regnet i fylte år ved utgangen av året. Følgende gruppering av alder er benyttet: 0-5 år, 6-15 år, 16-19 år, 20-29 år, 30-49 år, 50-66 år, 67-79 år, 80-89 år og 90 år og eldre. I statistikkbanktabell 09493 (Innvandrerbefolkningens bruk av fastlegetjenester, konsultasjoner, etter alder og landbakgrunn) er de to eldste aldersgruppene slått sammen, på grunn av at antallet innvandrere over 90 år er så lavt fra enkelte land.

Kjønn : http://www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=2946101&;Language=nb

Bostedsfylke : http://www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=4522005&;Language=nb&;VersionLevel=ClassLevel

Innvandringskategori : http://www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=5536158&;Language=nb

I statistikken er følgende gruppering benyttet: Innvandrere (kode B), Norskfødte med innvandrerforeldre (kode C), øvrig befolkning (kode A, E, F, G).

Landbakgrunn : http://www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=8108001&;Language=nb . I statistikken er personer med innvandringskategori B (innvandrere) fordelt etter landbakgrunn. For personer født i utlandet angir landbakgrunn (med noen få unntak) eget fødeland.

I statistikken publiseres landbakgrunn fordelt på 5 landgrupper:

• Norden utenom Norge
• EU/EØS-området utenom Norden
• Europa utenfor EU/EØS-området
• Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand
• USA, Canada, Australia og New Zealand

I tillegg publiseres ti enkeltland (Danmark, Sverige, Polen, Litauen, Russland, Tyskland, Somalia, Filippinene, Irak og Pakistan). Dette er de ti landene som har det høyeste antall innvandrere i Norge i 2012.

Utdanningsnivå : http://www4.ssb.no/stabas/ItemsFrames.asp?ID=8200365&;Language=nb . I statistikken er følgende gruppering brukt: grunnskolenivå, videregående skolenivå, universitets- og høgskolenivå, i tillegg til ´´ingen utdanning/uoppgitt´´. Personer under 20 år er ikke inkludert i tabeller over utdanningsnivå.