66219
66219
friartikkel
2004-02-27T14:13:00.000Z
no

Dødsårsaksregisteret: viktig kilde til opplysning om helsetilstanden

Publisert:

Som medlem av Verdens helseorganisasjon (WHO) har Norge fra 1. januar 1951 forpliktet seg til å utarbeide offisiell dødsårsaksstatistikk i overensstemmelse med den internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD) og de prinsipper og retningslinjer som gjelder for koding av dødsårsak. Fra 1996 ble ICD-10 benyttet i kodearbeidet i Norge.

Dødsårsaksstatistikken omfatter alle døde som på dødstidspunktet var registrert som bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregister, uavhengig av om dødsfallet fant sted i, eller utenfor landets grenser.

Registereier og databehandlingsansvarlig er Nasjonalt folkehelseinstitutt. Etter skriftlig avtale med Nasjonalt folkehelseinstitutt er Statistisk sentralbyrå innsamler og databehandler av opplysninger i Dødsårsaksregisteret.

Formålet med dødsårsaksstatistikken

Dødsårsaksforskriften av 21. desember 2001, nr 1476 (§ 1-3), har nedfelt formålet med Dødsårsaksregisteret. Dødsårsaksregisteret skal gi grunnlag for utarbeidelse av nasjonal, regional og lokal dødsårsaksstatistikk, samt overvåke dødsårsaker og belyse endringer i dødsårsaker over tid. Videre skal registeret fremme, og gi grunnlag for forskning. Dødsårsaksregisteret skal også gi grunnlag for informasjon og kunnskap for planlegging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av helsetjenesten.

Meldingsgang

Ved ethvert dødsfall skal det utstedes en medisinsk dødsmelding (Legeerklæring om dødsfall). Legeerklæringen sendes Skifteretten som utsteder nye dokumenter som gjelder administrative og praktiske sider ved et dødsfall. Skifteretten gir bl.a. melding om dødsfallet til det lokale folkeregisteret. Registreringen i folkeregistrene meldes videre til Det sentrale folkeregister i Skattedirektoratet. Skifteretten sender legeerklæringen videre til kommunelegen på dødsstedet, som videresender den til SSB.

Produksjon av statistikken

Dødsårsaksstatistikken blir utarbeidet på grunnlag av medisinske dødsmeldinger som sendes Statistisk sentralbyrå fra de offentlige leger. Videre innhentes rutinemessig tilleggsopplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, samt resultat av obduksjon fra sykehus og rettsmedisinske laboratorier. Ovenstående informasjonskilder betegnes som diagnosegrunnlag. For hver årgang utarbeides det en egen tabell over diagnosegrunnlaget som benyttes i kodearbeidet.

Koding av dødsårsak

Ved koding av dødsårsak skilles det mellom underliggende og medvirkende dødsårsak. Det er opplysninger på dødsmeldingen og hvordan denne er utfylt, sammen med eventuelt øvrig diagnosegrunnlagsmateriale, som bestemmer hva som blir underliggende dødsårsak.

Underliggende dødsårsak er definert som:

a) den sykdom eller skade som startet rekken av de sykelige tilstander som ledet direkte til døden eller

b) de ytre omstendigheter ved den ulykke eller voldshandling som var årsaken til den dødelige skade.

 

Kvalitetssikring av dødsårsaksstatistikken

Dødsfall registrert på grunnlag av dødsmelding kobles mot dødsfall registrert i Det sentrale folkeregister. Dette sikrer registerets kompletthet. Statistisk sentralbyrå sender purring til kommunelegen i dødskommunen for å få inn manglende dødsmeldinger. Flertallet av disse er nordmenn døde i utlandet. Dødsfall hvor det ikke foreligger dokumenter med opplysning om dødsårsak blir kodet med ICD-10-kode "R999 Ukjent dødsårsak".

Offisiell dødsårsaksstatistikk utarbeides i overensstemmelse med den internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD) og WHOs prinsipper og retningslinjer for koding av dødsårsak. Regelverket gir retningslinjer for hvordan opplysningene på dødsmeldingene skal tolkes og behandles. I omtrent en tredjedel av dødsfallene kodes underliggende dødsårsak på grunnlag av dødsmelding sammen med opplysninger fra andre kilder, jf. avsnittet: "Meldingsgang". For de resterende dødsfallene foreligger kun informasjon gitt på dødsmelding.

For ufullstendige, eller unøyaktig utfylte dødsmeldinger, sendes skjema med spørsmål om tilleggsopplysninger til kommunelegen i kommunen der dødsfallet fant sted. Ofte gjelder disse forespørslene tidligere sykdomsforløp hvor legeerklæringen ikke inneholder en spesifikk diagnose, eller ved oppgitt skade på grunn av ulykke hvor det ikke opplyses om omstendighetene rundt denne (den ytre årsak; f.eks. "fall" eller "bilulykke").

Dødsårsaksregisteret har et fast samarbeid med medisinsk konsulent, hvor kompliserte medisinske spørsmål blir drøftet, herunder tolkning av opplysninger på dødsmeldingen og i obduksjonen. Videre kodebestemmes sjeldne medisinske tilstander som WHO ikke har klassifisert.

Medarbeiderne deltar årlig i internasjonalt samarbeid om koding av dødsårsak og utarbeiding av statistikk. WHOs regelverk oppdateres kontinuerlig og dette er bl.a. tema på disse møtene.

I IT-systemet for Dødsårsaksregisteret ligger innebygde validitets- og konsistenskontroller for unngåelse av feilkoding. Kontrollene er basert på WHOs retningslinjer, samt kodebestemmelser som er tatt i samarbeid med medisinsk konsulent.

Anvendelse av Dødsårsaksregisteret

Det er svært viktig for kvaliteten av registeret at dødsmeldingen er korrekt utfylt, med så detaljerte opplysninger som mulig, for å kunne nå formålet med Dødsårsaksregisteret. Se dette.

Brukere av Dødsårsaksregisteret:

  • Statistisk sentralbyrå i offentlig statistikk
  • Nasjonalt folkehelseinstitutt (eier)
  • Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister i henhold til samarbeidsavtale
  • internasjonale organer som WHO og Eurostat
  • forskere
  • helsetjenesten i kommune, fylke og styrende helseorganer
  • politikere
  • elever/studenter
  • media
  • pårørende (f.eks. opplysning om arvelig sykdom som kan være viktig i ettertid!)

 

Kontakt