Små forskjeller i kjøretid fra nærmeste brannstasjon til der folk bor

Publisert:

18. oktober 2019

Endret:

4. desember 2019

Beregnet kjøretid fra nærmeste brannstasjon til bosatte adresser er relativt lik i alle landets kommuner. Sjekk hvor lang kjøretiden er for din kommune.

Forfatter: Emil Vågnes

Tallene er hentet fra
Brann- og ulukkesvern

Artikkelen er en del av serien
Brann- og ulukkesvern (arkiv)

Se interaktivt kart over kjøretid nederst i artikkelen.

Ved inngangen til 2019 var det 615 brannstasjoner i Norge. Medianverdien for beregnet kjøretid fra nærmeste brannstasjon er på 15 minutter eller mindre for 411 av 422 kommuner. I 365 kommuner er medianen mindre enn ti minutter.

Hvordan tolke tallene 1)

Tallene viser beregnet kjøretid fra nærmeste brannstasjon, og er ikke en beregning av responstid.

Tallene som omtales i denne artikkelen er medianverdier, med mindre annet er spesifisert. Hvis man setter alle kjøretider opp i stigende rekkefølge, vil medianen være verdien i midten.

Beregningen er gjort på grunnlag av vegnettverk og transportkostnad (tid og distanse) som oppgitt i nasjonal vegdatabank (NVDB), samt plassering av bosatte adresser og brannstasjoner.

For å kompensere for kostnaden av at ferger ikke går kontinuerlig, har fergene blitt tilegnet en effektiv hastighet på 12.3 km/t i NVDB.

¹⁾ Teksten er endret 4. desember 2019.

I utgangspunktet små variasjoner mellom 110-distriktene

Ved inngangen til 2019 var det videre 14 såkalte 110-distrikt. Beregningene av kjøretid fra nærmeste brannstasjon til bosatte adresser viser at det ikke er store forskjeller mellom landets 110-distrikt. Sør-Øst IKS har lengst kjøretid, mens Alarmsentralen Sogn og Fjordane har kortest målt i medianverdi, henholdsvis 8 og 5 minutter.

Figur 1. Beregnet kjøretid langs veg fra brannstasjon til bosatte adresser. Median. 01.01.2019

	Median
Alarmsentral Brann Innlandet	6.5
Tromsø 110-sentral	7.5
Sør-Trøndelag 110-sentral	6.1
Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS	4.6
Alarmsentral Brann Sørvest	5.8
Øst 110-sentral IKS	6.9
Finnmark 110-sentral	5.6
110-sentralen i Salten	5.8
Namdal 110-sentral	6.1
Møre og Romsdal 110-sentral KF	5.1
Hordaland 110-sentral	7.2
Agder 110-sentral	7.1
Sør-Øst 110 IKS	7.8
Oslo 110-sentral	5.6

Større variasjoner med kaserneringsgrad

Brannstasjoner kategoriseres gjerne etter bemanning og vaktordninger, noe som ofte omtales som kaserneringsgrad. Figur 1 viser disse fordelt på kaserneringsgrad, 14 prosent av brannstasjonene var døgnkasernert, 4 prosent var dagkasernert og 82 prosent var ikke kasernert.

Figur 2. Brannstasjoner i Norge etter kaserneringsgrad. 01.012019

	Antall
Døgnkasernert 14%	84
Dagkasernert 4%	24
Ikke kasernert 82%	504

Når resultatene for beregnet kjøretid grupperes etter kaserneringsgrad, øker imidlertid variasjonen mellom 110-distriktene. Eksempelvis er kjøretiden målt i median nesten tre timer lengre fra en døgnbemannet brannstasjon i 110-distriktet Sogn og Fjordane IKS, enn for 110-distriktet Oslo 110-sentral.

Det kan være grunn til å understreke at variasjonen etter kaserneringsgrad ikke nødvendigvis er avgjørende for beredskapen i 110-distriktene. Grunnen til variasjonen har å gjøre med måten brannvesenet er dimensjonert og organisert, noe som blant annet baserer seg på befolkningsstørrelsen i tettstedene. Selv om bare 18 prosent av landets brannstasjoner er dag- eller døgnkasernert, har over 60 prosent av bosatte adresser én av disse som sin nærmeste brannstasjon.

Dimensjonering av brannvesenet i Norge

Du kan lese mer om organisering og dimensjonering av brannvesenet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder til gjeldende forskrift.