Mer bruk av fastlege med nye fraværsregler

Publisert:

En større andel av ungdom mellom 16 og 19 år gikk til fastlegen i 2016 enn året før. Økningen kom på høsten, etter innføring av nye fraværsregler i videregående skole. Infeksjoner i de øvre luftveiene, som forkjølelser, var diagnosen som økte mest.

Sist høst ble det innført nye fraværsregler i videregående skole. Trolig medførte regelendringene at elevene opplevde økt behov for legehjelp til å dokumentere sykdom.

Men hva var omfanget av den økte legebruken, og hva slags helseplager lå til grunn? Vi ser her nærmere på endringene i bruk av fastlegetjenesten blant unge fra 2015 til 2016.

Nye fraværsregler i videregående opplæring

Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i timene i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læreren kan heller ikke sette slike karakterer. Eleven må legge frem relevant dokumentasjon for å få fraværet unntatt fra fraværsgrensen. Dokumentert fravær kan være fysisk eller psykisk sykdom og her godkjennes legeerklæring, eller dokumentasjon fra tannlege, psykolog eller fysioterapeut. Egenmelding fra foreldre eller myndige elever godtas ikke. Fraværsreglene kan leses her.

Om statistikkgrunnlaget

Bruk av lege er i artikkelen målt ved antall konsultasjoner. En konsultasjon innebærer som oftest et fysisk møte mellom lege og pasient, og at det blir utført en medisinsk vurdering av pasienten. Når det henvises til diagnose, brukes bare hoveddiagnosen, det vil si hovedgrunnen til at lege ble konsultert. Alle tallene i artikkelen er basert på data hentet ut fra KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) som eies av Helsedirektoratet. Mer informasjon om Allmennlegetjenesten og flere tall finnes her.

Stor forskjell mellom første og annet halvår

Når vi sammenlikner antall legebesøk blant 16–19-åringer gjennom året 2016 med tilsvarende tall for 2015, viser figur 1 en klar nivåforskjell fra og med august måned. Samlet for årets siste fem måneder lå antall konsultasjoner 28 prosent høyere enn året før, mens nivået var uendret for første halvår under ett. Og i november, en måned uten noen felles skoleferie, var antall konsultasjoner blant16–19-åringene hele 37 prosent høyere enn i 2015. Når vi ser på andre aldersgrupper eller befolkningen som helhet, finner vi ikke noen tilsvarende økning i 2016. Det var heller ingen økning i 16–19-åringers legebesøk fra 2014 til 2015.

For både befolkningen som helhet og 16–19-åringene ser vi riktignok en del variasjon fra måned til måned når legebesøkene i to år sammenliknes. Noe av dette kan forklares ved bevegelige helligdager og ferier som ikke falt i samme måned de to årene. Ulike tidspunkt for forekomst av sykdommer som influensa kan også spille inn. Når det gjaldt økningen for 16–19-åringene fra og med august 2016, var den imidlertid større og skilte seg klart fra de øvrige aldersgruppene.

Figur 1. Antall konsultasjoner hos fastlege etter måned, relativt til antallet i samme måned året før. År n-1=100
Figur 1. Antall konsultasjoner hos fastlege etter måned, relativt til antallet i samme måned året før. År n-1=100
16-19 år 2015-2016 16-19 år 2014-2015 Alle aldre 2015-2016
Januar 94.3 100.1 94.9
Februar 106.2 105.4 107.2
Mars 85.9 103.6 88.9
April 118.0 105.6 113.1
Mai 104.0 94.6 108.0
Juni 99.8 111.7 99.0
Juli 90.5 99.4 91.3
August 119.6 102.1 108.1
September 130.2 98.4 102.3
Oktober 116.3 95.1 96.6
November 137.2 104.8 105.0
Desember 133.5 101.4 103.8

Hva bringer de unge til legekontorene?

Som for resten av befolkningen utløses behovet for legehjelp av et stort spekter av sykdommer, kroniske lidelser og enkelte andre årsaker (for eksempel administrative), slik inndelingen i figur 2 viser.

Alvorlige sykdommer og kroniske lidelser, som for eksempel kreft, sykdommer i sirkulasjonssystemet og i muskel- og skjelettsystemet, forekommer sjelden blant tenåringene. Luftveisinfeksjoner er imidlertid en hyppig årsak og utgjorde 20 prosent av hoveddiagnosene i fjor.

Legebesøk med bakgrunn i psykiske plager eller lidelser utgjorde 10 prosent, samme andel som i den samlede befolkningen. Også astma, eksem og hudinfeksjoner og lignende var en ganske utbredt årsak og sto for drøyt 8 prosent av diagnosene – noe som er en klart større andel enn i befolkningen under ett.

Figur 2. Fordeling av konsultasjoner hos fastlege etter diagnosegruppe. 2016. Prosent
Figur 2. Fordeling av konsultasjoner hos fastlege etter diagnosegruppe. 2016. Prosent
Hele befolkningen Personer i alder 16-19 år
Andre diagnoser 29.2 31.3
Administrativ, forebyggende m.m. 5.7 5.3
Høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes, kreft 12.3 0.4
Smerter og plager i muskler og skjellett 7.3 3.0
Ulykker og skader, medfødt sykdom 3.5 4.4
Funksjonelle mage-tarmplager 3.9 5.0
Prevensjon, underlivsplager, svangerskap m.m. 5.2 6.2
Lokale smerter og betennelser 8.3 6.4
Astma, eksem, hudinfeksjoner 5.2 8.4
Psykisk sykdom eller lidelse 10.1 10.0
Luftveisinfeksjoner, inkl. ørebetennelse 9.2 19.6

Andelen med luftveisinfeksjoner steg

Det er særlig i kategorien luftveisinfeksjoner at økningen var stor fra 2015 til 2016 – hele 40 prosent målt i antall konsultasjoner per 1 000 personer. Det var også en økning i andre kategorier, som mage- og tarmplager og administrative kontakter, mens både nivå og endring var ubetydelig i en del kategorier av mer alvorlige og kroniske sykdommer, slik figur 3 viser.

Fordi luftveisinfeksjonene både var årsaken til en stor andel legebesøk og økte mest, kom mer enn halvparten av økningen i de unges konsultasjoner i denne gruppen.

Figur 3. Prosent vekst i antall konsultasjoner hos fastlege etter diagnosegruppe. 2015-2016
Figur 3. Prosent vekst i antall konsultasjoner hos fastlege etter diagnosegruppe. 2015-2016
Hele befolkningen Personer i alder 16-19 år
Andre diagnoser 1.0 8.6
Administrativ, forebyggende m.m. 10.4 11.1
Høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes, kreft -3.0 0.0
Smerter og plager i muskler og skjellett 0.0 0.0
Ulykker og skader, medfødt sykdom 2.2 5.1
Funksjonelle mage-tarmplager 3.0 17.3
Prevensjon, underlivsplager, svangerskap m.m. -1.9 0.9
Lokale smerter og betennelser -0.5 0.8
Astma, eksem, hudinfeksjoner 0.0 6.0
Psykisk sykdom eller lidelse 1.5 8.6
Luftveisinfeksjoner, inkl. ørebetennelse 2.1 40.2

Blant hoveddiagnosene innen luftveisinfeksjoner var akutt øvre luftveisinfeksjon (som forkjølelse) en ganske dominerende årsak blant 16–19-åringer. I 2016 utgjorde de mer enn 40 prosent av denne gruppens konsultasjoner for luftveisplager, slik det fremgår av figur 4.

Til sammenlikning var de tilsvarende andelene for mer alvorlige nedre luftveisinfeksjoner (bronkitter og lungebetennelser) og influensa henholdsvis 14 og 7 prosent. Også den prosentvise veksten i unges legebesøk fra 2015 til 2016 var størst for de øvre luftveisinfeksjonene, men nesten like stor for influensa.

Med desidert størst andel i utgangspunktet og størst vekst utgjorde øvre luftveisinfeksjonene nesten 60 prosent av den økningen i de unges legebesøk som skyldtes luftveisinfeksjoner.

Det kan derfor se ut til at en stor del av økningen i ungdoms legebruk er knyttet til relativt lette sykdomstilfeller. Også dette kan gi økt støtte til en forklaring om at det er dokumentasjon av sykdom og utstedelse av legeerklæringer som er viktigste årsaker til at unge gikk mer til legen i 2016 enn i 2015.

Figur 4. Konsultasjoner hos fastlege for luftveisinfeksjoner. Personer 16-19 år
Figur 4. Konsultasjoner hos fastlege for luftveisinfeksjoner. Personer 16-19 år
Fordeling etter enkeltdiagnoser 2016 Prosent vekst enkeltdiagnoser 2015-2016
Bihuleplager og nesebyll 0.8 9.3
Ørebetennelser 3.1 8.4
Streptokokkhals 3.7 25.4
Bihulebetennelse 4.3 9.1
Influensa 6.4 59.5
Akutt tonsilitt/laryngitt/trakeitt 5.3 14.5
Hoste og kikhoste 9.2 23.1
Hals- og stemmesymptomer 9.8 14.6
Bronkitter og lungebetennelser mm. 14.3 45.5
Akutt øvre luftveisinfeksjon 43.1 64.3

De eldste går fortsatt mest til legen

I store trekk øker bruken av fastlege med stigende alder, slik figur 5a og b viser. Blant de unge gikk to av tre til fastlege i løpet av 2016, men mange hadde bare én konsultasjon i løpet av året. Det gjennomsnittlige antallet konsultasjoner per år for gruppen mellom 16 og 19 år lå derfor langt lavere enn tilfelle var for eksempel blant eldre over 67 år, som i gjennomsnitt var mer enn fire ganger hos fastlege.

Når de unges økning fra 2015 til 2016 fordeles på hele året, gikk det gjennomsnittlige antall konsultasjoner opp fra1,7 til 1,9 – eller 12 prosent (figur 5b). Målt i andel som hadde ett eller flere besøk hos fastlegen, var økningen på mellom 3 og 4 prosentpoeng til 68 prosent, like under gjennomsnittet for hele befolkningen (figur 5a). Også fordelt over hele året var altså endringene blant de unge stor sammenliknet med stabiliteten vi ellers ser i bruken av fastlegene over tid. Og om de hadde vært gjeldende fra starten av året, ville effekten trolig vært fordoblet.

Aldersgruppen 16–19 år utgjør imidlertid en beskjeden del av befolkningen. Og siden deres bruk av lege er noe lavere enn i befolkningen under ett, sto de for bare 3,5 prosent av de i alt 14 millioner konsultasjonene hos fastlegene i 2016. Derfor medfører ikke deres økte tilstrømning til legekontorene noen svært omfattende økning i fastlegenes samlede arbeidsmengde.

Figur 5a. Andel med en eller flere konsultasjoner hos fastlege i løpet av året. Ulike aldersgrupper
Figur 5a. Andel med en eller flere konsultasjoner hos fastlege i løpet av året. Ulike aldersgrupper
2015 2016
Alle 69 69.6
0-15 år 57.9 58.5
16-19 år 64.2 67.7
20-49 år 66.3 66.5
50-66 år 75.7 76.2
67+ 82.8 83.2

Figur 5b. Gjennomsnitlig antall konsultasjoner hos fastlege i løpet av året. Ulike aldersgrupper
Figur 5b. Gjennomsnitlig antall konsultasjoner hos fastlege i løpet av året. Ulike aldersgrupper
2015 2016
Alle 2.6 2.6
0-15 år 1.3 1.4
16-19 år 1.7 1.9
20-49 år 2.4 2.5
50-66 år 3.2 3.2
67+ 4.3 4.3

     

Kontakt