10.12.60 - Tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet
Kvartal
Havnedistrikt
440 - Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk
Statistikklovens § 2-1, 2-2 og 2-3.
Rådsdirektiv 95/64/EC av 8. desember 1995 om statistiske oppgaver over transport av gods og passasjerer til sjøs.
Kommisjonsbeslutning av 13. mai 1998 om gjennomføringsbestemmelser til Rådsdirektiv 95/64/EC.
Kommisjonsbeslutning av 28. april 2000 om gjennomføringsbestemmelser til Rådsdirektiv 95/64/EC.
Kommisjonsbeslutning av 22. mai 2001 om bestemmelser om offentliggjøring/formidling av statistiske data innsamlet etter Rådsdirektiv 95/64/EC.
Kommisjonsbeslutning av 4.mars 2005 om tillempningsforskrifter til Rådsdirektiv 95/64/EC.
Statistikken rapporteres til Eurostat etter publisering i Norge.
(Gjelder ikke tabell for Hurtigruten)
Formålet med havnestatistikken er å se omfang og utvikling av gods- og passasjertransport på sjø, og å sammenligne gods- og passasjertransport med andre transportmåter. Statistikken vil gi mulighet til å sammenligne transport av gods og passasjerer til sjøs i Norge med andre europeiske land. Statistikken dekker sjøtransport mellom norske havner, og mellom Norge og utlandet.
Statistikken er ny fra og med 1. kvartal 2002.
Statistikken vil bl.a. bli brukt i nasjonale transportplaner og transportmodeller. Brukere av statistikken er offentlige myndigheter, og planleggingsetater, offentlige og private havner og deres tilknyttede kommuner, fylkeskommuner, utrednings- og forskningsinstitusjoner og foretak avhengig av sjøtransport i sin næringsvirksomhet. Samt av allmennheten med interesse for sjøtransport. Statistikken brukes i nasjonalregnskapet. Statistikken vil være et godt grunnlag blant annet for analyse av konkurranseflater mellom transportformene.
Statistikken omfatter på kvartalsbasis de største offentlige havnevesen (trafikkhavner) og store private havner - til sammen 34 oppgavegivere. Av de 34 inngår nasjonalhavnene, og havner med samlet godsmengde på om lag 1 million tonn.
For havner som ikke inngår i den kvartalsvise havnestatistikken, innhentes det årlig havnestatistikk. Det innhentes mindre detaljerte data i den årlige havnestatistikken.
Statistikken omfatter lokaltrafikk (trafikk innenfor havnedistriktet og i nærområdet som f.eks. nabokommuner), kysttrafikk (trafikk mellom norske havner) og utenrikstrafikk (trafikk mellom norske og utenlandske havner).
Landing av fisk og rene fiskerihavner er ikke inkludert i statistikken.
Statistikken omfatter ikke slepebåter, fartøy for boring og letevirksomhet i offshoreindustrien eller forskningsskip og mudringsfartøy.
Statistikken fanger ikke opp transport direkte fra en norsk oljeinstallasjon og til utlandet.
Statistikken dekker ikke passasjertransport med hurtigbåter og bilferger i lokalfart.
Anløpstallene omfatter ikke anløp med innenlands ferger, passasjerbåter, fiskefartøyer, slepebåter og andre skipstyper som forskningsskip og mudringsfartøy. Fordelingen mellom innenriksfart og utenriksfart på anløpstallene er basert på hvor skipet kommer fra.
Tabellen over Hurtigruten omfatter kun passasjerer. Tallene viser hvor mange passasjerer som starter eller avslutter reisen i de enkelte havnene. En rundreise blir registrert som to turer, en nordgående og en sørgående. Det vil si at en passasjer som er på rundreise fra Bergen til Bergen først vil bli regnet fra Bergen nordgående og deretter fra Kirkenes sørgående.
Ved utsendelse av årlig oppgaveplikt benyttes Bedrifts- og foretaksregisteret. For utvelgelse av hvilke havner er skal inngå i den årlige havnestatistikken er opplysninger fra Kystverket benyttet, i tillegg til Norsk Havneforbunds havnestatistikk.
Fartøysregisteret fra Sjøfartsdirektoratet er benyttet i revisjon av data.
Tall for Hurtigruten kommer fra Hurtigruten Group ASA
Se avsnitt 3.1.
De kvartalsvise oppgavene trekkes ut maskinelt fra havnenes administrative datasystem (de fleste offentlige havner benytter PORTwin). PORTwin er et datasystem for bl.a. fakturering og registrering av passasjerer og gods. Statistikkfilene ekstrahert fra PORTwin overføres til SSB på e-post. Datafilene settes sammen til én produksjonsfil for videre bearbeiding.
De årlige statistikkoppgavene er hentet inn gjennom maskinelt uttrekk fra PORTwin (for de havner som har det), og ved bruk av skjema.
Tall for Hurtigruten sendes elektronisk til SSB på e-post.
Datamaterialet kontrolleres gjennom maskinelle og manuelle kontroller. Det foretas logiske maskinelle kontroller mellom diverse kjennemerker i dataene. Data fra hver enkelt havn blir revidert. I enkelte tilfeller kan innrapporterte data bli betydelig endret i revisjonen. Det tas kontakt med oppgavegiver ved manglende opplysninger eller ved alvorlige feil. Enkelte typer feil eller manglende opplysninger kan utledes og beregnes ved bruk av andre kjennemerker fra oppgavegiveren eller av opplysninger fra tilsvarende oppgavegivere. F.eks. blir data beregnet når flere kjennemerker/variabler rapporteres samlet. Summerte kjennemerker/variabler kan bli splittet opp, og fordelt på hvert kjennemerke/variabel. Data vil også bli beregnet ved manglende utfylling av hvor godset går til og kommer fra, samt ved manglende opplysninger om lastetype, varetype og opplysninger om skipet.
Tall for Hurtigruten revideres ikke.
Når en havn ikke klarer å levere data i tilstrekkelig tid før publisering, vil tallene for denne havnen bli beregnet basert på utviklingen fra forrige kvartal til de andre havnene i den kvartalsvise statistikken.
Metoden er at en trekker ifra de ti havnene med størst absolutt endring innen hver lastetype. På de resterende havnene vil prosentvis utvikling på godsmengden innen hver lastetype beregnes. Disse prosentene vil bli brukt for å estimere tall for havnen med manglende data.
(Gjelder ikke hurtigruten)
Ikke relevant.
Lastetype splittes i følgende hovedgrupper:
EUs nomenklatur for skipstype:
(*) Kun utenlandsferger er dekket i anløpsstatistikken
(**) Ikke dekket av anløpsstatistikken
Noen av havnene/havnedistriktene i Norge er basert på et interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner. Under vises en oversikt over hvilke kommuner som er inkludert i de offentlige havnene/havnedistriktene som rapporterer kvartalmessig til SSB per 1. januar 2006..
EUs transportstatistiske varenomenklatur NST/R
EUs klassifisering av lastetype
EUs nomenklatur for skipstype (ICST-COM)
EUs nomenklatur (geonomenklatur) for skipets registreringsnasjonalitet.
Havnene baserer sine registreringer i PORTwin på opplysninger fra sine havnebrukere (f.eks. speditører og rederier). Dersom disse opplysninger er mangelfulle, vil det gjenspeiles i statistikken. Manglende utfylling av godsmengde i containere med gods er et eksempel.
En annen feilkilde kan være at havnene registrerer opplysninger på feil koder. Avvik fra bruk av kodelister vil gi feil i statistikken, som f.eks. feil fordeling av gods transportert innenriks eller utenriks, feil registrering av container som en lastebil, etc.
I havnenes datasystem opereres det med flere kodelister på samme kjennemerker; f.eks. havnens egen kodeliste på skipstype og kodeliste i hht. til Rådsdirektivet. Lokale og nasjonale kodelister kobles/linkes sammen i PORTwin. Feil kobling av lokal kodeliste mot direktivets kodeliste vil forårsake feil i den nasjonale havnestatistikken (med mindre det fanges opp i kontrollene).
Gods og passasjeropplysninger i havnenes datasystem kan korrigeres etter innrapportering til SSB. Med mindre korrigeringen ettersendes til SSB, vil havnenes egen statistikk avvike fra den nasjonale havnestatistikken. F.eks. kan havnene få ettersendt opplysninger om skipsanløp og godsmengde fra sine havnebrukere.
Havnene skal rapportere all trafikk innenfor sitt havnedistrikt til SSB. Dersom trafikk til private kaier i et havnedistrikt ikke blir fanget opp av havnevesenet, vil den heller ikke inngå i nasjonal havnestatistikk.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikken er fra og med 1. kvartal 2002, og er ikke direkte sammenlignbar med tidligere publisert havnestatistikk. Årlig havnestatistikk er fra og med 2002. Statistikk på anløpstall er fra og med 2004.
Fra tid til annen kan det oppstå endringer av enhetene som inngår i statistikken, og dermed forårsake brudd i tidsserien. Dannelse eller utvidelse av havnedistrikt er eksempler på dette.
Havnestatistikken er sammenlignbar med tilsvarende havnestatistikk for andre EØS-land.
Forenklet havnestatistikk ble laget for 14 havnedistrikt fram til og med 1999. Til og med 1999 ble Årsstatistikk for norskregistrerte skip og Innenlandsk rutefart publisert som egne statistikker. For 2000 og 2001 ble disse to undersøkelsene slått sammen til Sjøtransportundersøkelsen, samt at økonomidata ble tatt ut av undersøkelsen og erstattet med strukturstatistikk. Ny nasjonal havnestatistikk er i drift fra og med 2002, og har erstattet Sjøtransportundersøkelsen.
Økonomi-/regnskapstall for havner (Næringsgruppe 63.221 Drift av havner og kaianlegg) finnes i Tjenester tilknyttet transport, strukturstatistikk
Statistikken offentliggjøres hvert kvartal som Dagens statistikk på Internett. Statistikken vil bli dokumentert i NOS-serien. Hovedtall publiseres i Statistisk årbok.
10.12.60 Tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet
Havnestatistikk i EU:
Mikrodata lagres som SAS-filer. Historiske data lagres som ASCII-filer på UNIX.
2009 © Statistisk sentralbyrå