Næringslivstjenester, omsetning etter tjenestetype
10.14 - Eiendomsdrift, forretningsmessing tjenesteyting og utleievirksomhet
Statistikken publiseres normalt 16 måneder etter referanseårets utløp.
Fra og med referanseåret 2008 publiseres statistikken etter følgende syklus:
Årlig:
Næring 74.4 Annonse- og reklamevirksomhet.
Næring 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft.
Annet hvert år:
Næring 74.11 Juridisk tjenesteyting.
Næring 74.12 Regnskap, revisjon og skatterådgivning.
Næring 74.13 Markeds- og opinionsundersøkelser.
Næring 74.14 Bedriftsrådgivning.
Næring 74.2 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet.
Næring 74.3 Teknisk testing og analyse.
Næring 74.11, 74.12 og 74.14 samles inn for referanseåret 2008. Næring 74.13, 74.2 og 74.3 samles inn for referanseåret 2009.
Nasjonalt nivå.
460 - Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk
Statistikkloven §2-2, §2-3 og §3-2.
Krav i annex 8 ’Business services’ i Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996 (strukturforordningen) fra og med referanseåret 2008.
Statistikken rapporteres til Eurostat.
Formålet med statistikken er å gi detaljert informasjon om tjenestetypene som produseres i ulike næringer innen forretningsmessig tjenesteyting.
Statistikken tilfredsstiller kravene i EUs forordning for strukturstatistikk, annex 8. Statistikken ble første gang publisert i 2006, for referanseåret 2004.
Statistikken benyttes bl.a. av offentlige etater og ulike bransjeforeninger. Statistikken brukes også til å gi vektinformasjon i forbindelse med utvikling av nye prisindekser innen forretningsmessig tjenesteyting. Nasjonalregnskapet etterspør mer detaljert statistikk innen tjenestesektoren og vil derfor være en viktig bruker av tallmaterialet.
Statistikken er inndelt etter standard for næringsgruppering og omfatter næringene:
74.11 Juridisk tjenesteyting
74.12 Regnskap, revisjon og skatterådgivning
74.13 Markeds- og opinionsundersøkelser
74.14 Bedriftsrådgivning
74.2 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet
74.3 Teknisk testing og analyse
74.4 Annonse- og reklamevirksomhet
74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft
De aller fleste foretak innenfor de ovennevnte næringene er med i populasjonen dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.
Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over.
Observasjonsenheten er foretak.
Data innhentes direkte fra foretakene gjennom en egen skjemaundersøkelse. I tillegg hentes informasjon om omsetning fra det enkelte foretak fra den årlige strukturstatistikken.
Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Disse foretakene er de samme som trekkes til den årlige strukturstatistikken. Fra foretakene i utvalget innhentes omsetning fordelt på ulike tjenestetyper. For de andre foretakene innhentes total omsetning fra strukturstatistikken.
Data blir samlet inn ved hjelp av postalt spørreskjema og med mulighet for å rapportere elektronisk på Internett for de som ønsker det. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen, blir fulgt opp skriftlig i opptil 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer, blir ilagt tvangsmulkt.
Det er foretatt kontroller og opprettinger av de utfylte spørreskjemaene. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode og fordeling av omsetning på ulike tjenestetyper.
Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, andre tilgjengelige kilder som for eksempel Internett og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.
For de foretakene i utvalget, hvor det foreligger fullstendig næringsoppgave med tilleggsskjema, er ingen variabler estimerte.
For foretakene utenfor utvalget hentes total omsetning fra strukturstatikken. Omsetningen brytes ned på de ulike tjenestetyper etter nøkler basert på foretak i utvalget i samme strata (næring og sysselsettingsgrupper).
Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell, blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.
Foretak
I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.
Omsetning
Omsetning er definert som enhetens driftsinntekter fratrukket offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Skatter og avgifter er inkludert, men ikke merverdiavgift.
Standard for næringsgruppering SN2002
Gjeldende standard for næringsgruppering (SN2002) bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.1.1. Den finnes på www.ssb.no/nace/
Tjenestetyper
Tjenestetypene som omsetningen fordeles etter, samsvarer til en viss grad med EU sin nye produktklassifisering (CPA) som vil bli tatt i bruk fra og med 2008, men er ikke like detaljert.
Beskrivelsen av tjenestetypene finnes her
Feilkildene består i hovedsak av feil i registrene som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av skjema og feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger.
Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse måle- og bearbeidingsfeil.
Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.
Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.
I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har levert ufullstendig utfylt skjema. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.
Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema, behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget.
Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Det er så langt ikke gjort beregninger av størrelsen på utvalgsfeilen i denne undersøkelsen.
Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik produktstruktur som foretakene i utvalget.
Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med å produsere denne statistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund og Momsregisteret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.
Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.
Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.
Så langt foreligger det kun tall for referanseåret 2004.
Statistikken er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. Statistikken brukes som grunnlag for beregning av vekter i forbindelse med utarbeidelse av prisindekser for tjenestenæringene. Nasjonalregnskapet etterspør mer detaljert statistikk innen tjenestesektoren og vil derfor være en viktig bruker av tallmaterialet.
Statistikken blir offentliggjort elektronisk via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på Internett http://www.ssb.no/emner/10/14/ftot/
Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.
2010 © Statistisk sentralbyrå