Forskerpersonale

Oppdatert: 21. mars 2024

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel kvinnelige professorer i UoH-sektoren
Andel kvinnelige professorer i UoH-sektoren
2023
37,3
prosent
FoU-årsverk, forskere/faglig personale
FoU-årsverk, forskere/faglig personale
FoU-årsverk forskere/faglig personaleEndring årverk, forskere/faglig personale (prosent)
202120222021 - 2022
Alle sektorer38 97140 1172,9
Næringslivet17 32118 4036,2
Instituttsektoren7 0047 1031,4
Universitet- og høgskolesektoren14 64614 611-0,2
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Avlagte doktorgrader etter gradsgivende lærested, siste 5 år
    Avlagte doktorgrader etter gradsgivende lærested, siste 5 år
    20192020202120222023
    Totalt1 5831 6341 6011 5621 612
    Universitetet i Bergen229242245220215
    Universitetet i Oslo483497428424427
    Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet377406412399429
    Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet120117132121117
    Norges miljø- og biovitenskapelige universitet10166866884
    Universitetet i Stavanger6274526061
    Universitetet i Agder4151444358
    Nord universitet2518283428
    OsloMet - Storbyuniversitetet3631494547
    Universitetet i Sørøst-Norge3429273630
    Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk76257
    NHH Norges Handelshøyskole1713171920
    Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo37862
    MF Vitenskapelige høyskole74467
    Norges Idrettshøgskole11111188
    Norges musikkhøgskole2741010
    Handelshøyskolen BI7711616
    Kunsthøgskolen i Oslo67144
    VID Vitenskapelige høgskole4108129
    Høgskulen i Volda00143
    Høgskulen på Vestlandet16101512
    Høgskolen i Innlandet1025211718
    Standardtegn i tabeller
  • FoU-personale etter sektor og år
    FoU-personale etter sektor og år
    Universitet- og høgskolesektorenInstituttsektorenNæringslivetTotalt
    201431 52812 26528 15371 947
    201533 16611 83231 06876 066
    201634 94812 24133 49580 684
    201736 31512 58236 08884 976
    201836 91912 89536 79686 610
    201937 95513 06138 84889 864
    202039 16113 57638 60491 341
    202140 63914 02039 58294 241
    202241 29014 28841 20196 779
    202335 057......
    Standardtegn i tabeller
  • FoU-årsverk etter sektor og år
    FoU-årsverk etter sektor og år
    Universitet- og høgskolesektorenInstituttsektorenNæringslivetTotalt
    201312 7159 44916 37138 535
    201413 0109 35517 93240 297
    201513 9529 37019 08742 409
    201614 9379 36519 61643 918
    201715 6759 35521 20546 235
    201816 2379 38520 97946 602
    201916 9579 58722 17848 722
    202016 1269 73123 09048 947
    202117 99410 18723 74551 926
    202218 02110 36125 19053 572
    2022-tall for næringslivet er foreløpige.
    Standardtegn i tabeller
  • Forskere/faglig personale etter sektor, innvandringskategori og år
    Forskere/faglig personale etter sektor, innvandringskategori og år
    20102014201820212022
    Alle sektorer
    I alt29 67731 74336 24239 27639 786
    Innvandrere6 5878 11310 72212 74513 405
    Norskfødte med innvandrerforeldre119127190269271
    Befolkningen ellers23 09023 63025 52026 26226 110
    Instituttsektoren
    I alt7 5067 4147 3327 8647 913
    Innvandrere1 5991 8602 0962 4922 588
    Norskfødte med innvandrerforeldre......4143
    Befolkningen ellers5 9075 5545 2365 3315 282
    Universitet- og høgskolesektoren
    I alt18 57420 07823 91526 04626 671
    Innvandrere4 3525 3827 5599 1469 725
    Norskfødte med innvandrerforeldre......145150
    Befolkningen ellers14 22214 69616 35616 75516 796
    Helseforetak
    I alt3 5974 2514 9955 3665 202
    Innvandrere6368711 0671 1071 092
    Norskfødte med innvandrerforeldre......8378
    Befolkningen ellers2 9613 3803 9284 1764 032
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken om forskerpersonale gir oversikt over menneskelige ressurser til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Den omfatter FoU-personale og FoU-årsverk og dekker blant annet avlagte doktorgrader, stillingstyper, kjønn, innvandringsstatus og sosial bakgrunn.

Forskning og utviklingsarbeid (FoU)

FoU er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn, og omfatter også nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap. Det kan være vanskelig å skille mellom FoU og annen beslektet virksomhet. Viktige kriterier som må være oppfylt for at aktiviteten skal regnes som FoU, er at den inneholder noe nytt, er kreativ, har usikkerhet knyttet til resultatet, er systematisk og kan overføres og/eller reproduseres.

FoU-personale

Alt personale direkte engasjert i forskning og utviklingsarbeid, både forskere/faglig personale og teknisk og administrativt støttepersonale.

FoU-årsverk

Det arbeidet FoU-personalet utfører innenfor FoU i løpet av ett år omregnet til heltidsekvivalenter eller årsverk.

Forholdet mellom FoU-personale og FoU-årsverk

FoU-personale er antall personer som arbeider med FoU, og deles vanligvis inn i to hovedgrupper: forskere/faglig personale og teknisk-administrativt personale. FoU-årsverk angir hvor mye tid FoU-personalet bruker til forskning og utviklingsarbeid. Hvis en person jobber i full stilling og bruker halvparten av arbeidstiden på FoU, utgjør dette 0,5 FoU-årsverk.

Stillinger i FoU-personalet

Forskere/faglig personale

  • Professor
  • Dosent
  • Leder
  • Førsteamanuensis
  • Førstelektor
  • Universitets- og høgskolelektor
  • Øvrig faglig personale
  • Postdoktor
  • Forsker
  • Lege/psykolog
  • Stipendiat
  • Vitenskapelig assistent

Teknisk/administrativt personale

  • Administrativt personale
  • Teknisk personale

Fagområder

FoU-personalet blir delt inn i følgende fagområder avhengig av instituttet de er tilknyttet:

  • Humaniora og kunstfag
  • Samfunnsvitenskap
  • Matematikk og naturvitenskap
  • Teknologi
  • Medisin og helsefag
  • Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin

I noen tilfeller blir Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin (LFV) inkludert i Matematikk og naturvitenskap.

Andre sentrale variabler

  • Læresteds- og instituttilhørighet
  • Kjønn
  • Alder
  • Stillingstittel
  • Stillingsandel
  • Finansieringskilde
  • Fast eller midlertidig ansettelse
  • Høyere utdanning
  • Doktorgrad
  • Statsborgerskap ved disputas
  • Tidspunkt for oppstart på ph.d.-program
  • Tidspunkt for disputas
  • Gradstittel
  • Fagområde og fag for avhandlingen
  • Språket avhandlingen er skrevet på
  • Innvandringsstatus
  • Sosial bakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå)

Mangfoldstatistikken benytter Standard for gruppering av personer etter innvandrerbakgrunn:

  • A. Norskfødte med to norske foreldre
  • B. Innvandrere
  • C. Norskfødte med innvandrerforeldre
  • E. Utenlandsfødte med én norskfødt forelder
  • F. Norskfødte med én utenlandsfødt forelder
  • G. Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre

Doktorgradsstatistikken benytter Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk

Forskerpersonale

Foreløpig ikke fastsatt

421 Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt, hovedtall på region og fylke.

Tall for FoU-personale og FoU-årsverk blir publisert sammen med øvrig FoU-statistikk for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i oktober året etter statistikkårets utløp (internasjonal rapporteringsfrist) (t+10 mnd.). Foreløpige tall for UoH-sektoren publiseres i mars året etter statistikkårets utløp (t+3 mnd). Tall for avlagte doktorgrader blir publisert i april året etter statistikkårets utløp (t+4 mnd.). Forskerrekrutteringsmonitoren har tidligere vært i en pilotfase, men blir nå oppdatert årlig. Mangfoldstatistikk oppdateres årlig.

Rapportering til OECD og Eurostat.

Mikrodata og informasjon om enheter og populasjon lagres permanent. Her kan du lese mer om hvilke tjenester SSB tilbyr for å hente ut mikrodata og statistikk.

Formålet med FoU-undersøkelsene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten i næringslivet, Instituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning og andre institusjoner som utfører FoU i offentlig sektor, inklusive helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus og Universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner med et visst omfang av FoU. I sektoren inngår universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler, øvrige læresteder, samt universitetssykehus.

De første FoU-statistiske undersøkelsene i Norge ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Norge, representert ved den tidens ulike forskningsråd. Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF) deltok tidlig i arbeidet med FoU-statistikk i tråd med OECDs initiativ. De andre nordiske landene deltok også tidlig i arbeidet, og de nordiske landene har gjennom årene hatt et tett samarbeid om denne statistikken. 1963 regnes som det året man fikk etablert internasjonal FoU-statistikk, og Norge har deltatt i arbeidet fra starten. I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) etter avtale med Norges forskningsråd.

Fra 1960-tallet frem til 2022 hadde Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og forløperne ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelsen for næringslivet fra 1991. Fra og med 2022 gjennomfører SSB FoU-undersøkelsen for alle de tre FoU-utførende sektorene. Undersøkelsene og resultatene er utarbeidet etter retningslinjer trukket opp av OECD i den såkalte "Frascati-manualen".

Forskerpersonalregisteret

Forskerpersonalregisteret inngår som en del av den nasjonale FoU-statistikken. Registeret ble etablert i 1965 og inneholder data tilbake til 1961. Fra og med 1977 ble registeret oppdatert annet hvert år, og årlig fra og med 2007.

Forskerpersonalregisteret er et individregister. Det omfatter forskere/faglig personale som deltar i FoU samt høyere teknisk-administrativt personale i universitets- og høgskole- og instituttsektoren, inkludert helseforetak med og uten universitetssykehusfunksjoner.

Forskere i næringslivet er ikke inkludert i registeret, med unntak av enkelte professor II med hovedstilling i næringslivet. Et individregister for forskere i akademia er unikt i internasjonal sammenheng og gir grunnlag for høy kvalitet i statistikk og analyse.

Doktorgradsregisteret

Doktorgradsregisteret er tett integrert med Forskerpersonalregisteret og omfatter alle doktor- og Lisensiatgraden var i første rekke i bruk ved norske læresteder på 1960- og 1970-tallet. Graden representerte et tilbud til dem som ønsket å kvalifisere seg ut over embetseksamen, men som samtidig ikke ønsket å gi seg i kast med et doktorgradsarbeid, som man den gang måtte regne med kunne bli nokså omfattende. Lisensiatgraden mistet sin betydning da nye doktorgradsordninger ble innført på 1980-tallet. Det ble til sammen avlagt i underkant av 900 lisensiatgrader i Norge. som er avlagt ved norske universiteter og høgskoler gjennom alle tider. Registeret går tilbake til 1817, og inneholder opplysninger om kandidatens bakgrunn og om doktorgradsarbeidet.

Arbeidet med å samle inn og sammenstille data om doktorgrader startet på 1960-tallet. Registeret blir oppdatert på bakgrunn av opplysninger som blir rapportert fra de gradsgivende lærestedene til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) som eies av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere under NSD – Norsk senter for forskningsdata).

Personer som har avlagt mer enn én grad, blir registrert med hver enkelt grad. Det betyr at antall oppføringer tilsvarer det antall grader som er avlagt, som er noe høyere enn antallet personer i registeret. Ved årsskiftet 2021/2022 omfattet registeret 37 000 oppføringer.

Mangfoldstatistikken

Mangfoldstatistikken gir oversikt over innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskere og faglig personale, samt teknisk/administrativt personale med høyere utdanning, i norsk forskning og høyere utdanning. I mangfoldstatistikken kobles data fra Forskerpersonalregisteret med System for persondata og sysselsettingsstatistikk (innvandringsstatus, landbakgrunn og sysselsettingsforhold). Statistikken er utviklet i samarbeid mellom SSB og NIFU, med Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver og etter innspill fra Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Mangfoldstatistikken blir fra mars 2024 utvidet til å gi oversikt over sosial bakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå) blant forskere og faglig personale.

Forskerrekrutteringsmonitoren

Forskerrekrutteringsmonitoren er et system utviklet for å følge doktorgradsstudentenes yrkeskarriere fra de inngår en avtale om doktorgradsutdanning ved et lærested til de går av med pensjon. Forskerrekrutteringsmonitoren dekker foreløpig perioden fra 2005 til 2019.

Resultatene fra en pilotstudie er publisert i Indikatorrapporten (forskningsradet.no) 2019 og 2020. Det er utarbeidet et sett med tabeller fra forskerrekrutteringsmonitoren som inngår i Indikatorrapportens A.1-tabellsett; Forskerrekrutteringsmonitoren oppdateres årlig.

Grunnpopulasjonen består av personer som er tatt opp på doktorgradsutdanningen ved et norsk universitet eller en norsk høgskole. Opplysninger om disse hentes fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)/HKdir, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere under NSD – Norsk senter for forskningsdata). Monitoren er utviklet i samarbeid mellom Norges forskningsråd, SSB, NIFU og tidligere NSD, med Kunnskapsdepartementet som observatør.

Sentrale brukere er departementer og underliggende etater, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, helseforetak, læresteder og journalister. Statistikken er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, og brukes i evaluering, forskning og analyse. Resultatene blir også brukt av OECD og Eurostat i internasjonale sammenligninger.

De nasjonale FoU-tallene er summen av tallene for de tre sektorene:

Merk at universitetssykehusene er en del av universitets- og høgskolesektoren, og at helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus er en del av instituttsektoren.

Forskerpersonalregisteret blir i flere sammenhenger koblet med data fra System for persondata og sysselsettingsstatistikken.

SSB rapporterer FoU-statistikk om FoU-personale og FoU-årsverk for Norge til OECD og Eurostat, men med en noe annen sektorinndeling internasjonalt enn den norske. OECDs sektorinndeling består av:

  • Higher education sector
  • Government sector
  • Business enterprise sector
  • Private non-profit sector (PNP)

Higher education sektor tilsvarer den nasjonale universitets- og høgskolesektoren.

Government sector omfatter den nasjonale instituttsektoren utenom forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet, som hører til under Business enterprise sector.

I tillegg omfatter Business enterprise sector næringslivet, det vil si foretak med minst 10 ansatte.

PNP-sektoren (private non-profit) utfører lite FoU i Norge, og slås derfor sammen med Government sector i FoU-statistikken. Det samme gjelder for PNP-sektoren i mange andre land.

Statistikkloven (lovdata.no). Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10 om opplysningsplikt.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

Statistikken om forskerpersonale omfatter FoU-personale og FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, inkludert helseforetak (Forskerpersonalregisteret). Statistikken omfatter også avlagte doktorgrader ved norske læresteder (Doktorgradsregisteret), innvandringsstatus for forskerpersonale (Mangfoldstatistikken) og doktorgradsstudentenes karriereløp (Forskerrekrutteringsmonitoren).

FoU-kartleggingen av universitets- og høgskolesektoren omfatter:

  • universiteter
  • statlige vitenskapelige høgskoler
  • private vitenskapelige høgskoler
  • statlige høgskoler
  • kunsthøgskoler
  • andre høgskoler
  • universitetssykehus

Kartleggingen av instituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no), øvrige forskningsinstitutter og andre enheter med et større eller mindre innslag av FoU i offentlig sektor. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus inngår også i instituttsektoren, selv om datainnsamlingen foregår gjennom en egen spørreundersøkelse.

Enhet

Undersøkelsesenheten er den enkelte person som deltar i FoU-arbeid i alle enheter med et visst omfang av FoU i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, herunder helseforetak med og uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus.

FoU-personalet, tidsbruksundersøkelser og spørreundersøkelsen til fagenhetene ved de forskningsutførende institusjonene brukes som kilder for FoU-årsverk.

Utvalg

FoU-statistikken er en totalundersøkelse som inkluderer personer som har sin hovedstilling i universitets- og høgskolesektoren eller instituttsektoren, herunder helseforetak og private, ideelle sykehus. Stillingsandelen må være på minimum 25 prosent for at personen skal være med i FoU-statistikken.

Fra 2016 er datakilden til Forskerpersonalregisteret lærestedenes egen personalstatistikk som de rapporterer til Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), mens helseforetakene, instituttsektoren og læresteder som ikke rapporterer statistikk til DBH, rapporterer data direkte til FoU-undersøkelsen. Slik var også tilfellet for samtlige læresteder før 2016.

Oppgavebyrde

SSB har ikke beregnet tidsbruken for respondentene i denne statistikken. Læresteder som rapporterer egen personalstatistikk til Database for statistikk om høyere utdanning bruker ikke tid på rapportering til denne statistikken i motsetning til administrasjonen ved helseforetakene, instituttsektoren og læresteder som rapporterer data direkte til FoU-undersøkelsen.

Editering

Det er flere innebygde kontroller i den elektroniske innrapporteringen av de administrative dataene. Eventuelle feil og mangler i rapporteringen blir fulgt opp overfor dataeier.

Beregninger

Forskerpersonalregisteret utgjør en viktig del av grunnlaget for å beregne menneskelige FoU-ressurser i universitets- og høgskolesektoren. Hver stilling/stillingskategori i dette registeret er tilknyttet en stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel, som SSB benytter for å beregne lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter og FoU-årsverk.

Stillingsbrøken er utledet fra grunnlagsdataene SSB mottar fra Database for høyere utdanning/Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Videre beregner SSB en gjennomsnittslønn per stillingskategori og lærested basert på lønnsstatistikk for personene i Forskerpersonalregisteret.

FoU-andelene bygger på tidsbruksundersøkelser blant det vitenskapelige personalet ved universiteter og høgskoler som blir gjennomført om lag hvert femte år. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomførte undersøkelsen sist. Les rapporten om Tidsbruksundersøkelsen for 2021 (brage.no). Helseforetakene og instituttsektoren leverer data om FoU-personale/FoU-årsverk direkte via spørreskjema. For museene beregnes FoU-årsverk ut fra antall faglige stillinger.

Ikke relevant.

Resultatene fra FoU-statistikken om forskerpersonalet blir publisert på et aggregert nivå slik at enkeltindivider ikke kan identifiseres. Tall for FoU-personalet offentliggjøres kun når det er minst 3 personer bak hver observasjon/indikator.

Norge har deltatt i internasjonalt samarbeid om FoU-statistikk fra etableringen i 1963. Fra 1977 har totalundersøkelser for universitets- og høgskolesektoren i Norge blitt utført annethvert år (oddetallsår). For mellomliggende år (partallsår) blir det utarbeidet hovedtall. For helseforetakene ble det gjennomført årlige ressursmålinger for FoU fra 2006 til og med 2017, deretter annethvert år som for lærestedene. Både organisatoriske endringer og endringer i definisjoner og klassifikasjoner gjør at lengre tidsserier ikke alltid er like meningsfulle for alle indikatorer.

Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med 1974. Før 1991 inngikk personale og FoU-årsverk utført ved universiteters og høgskolers sentraladministrasjoner i kategorien annet personale. I henhold til endrede retningslinjer fra OECD er disse fra og med 1991 ikke inkludert i personal- og årsverkstallene.

I 1993 blir estimatberegninger for FoU-virksomheten i årsverk for hele den regionale høgskolesektoren (pedagogiske høgskoler, ingeniørhøgskoler, sosialhøgskoler og helsefaghøgskoler) inkludert.

I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene inkludert i FoU-statistikken. Det betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk.

En rekke læresteder har blitt inkludert i FoU-statistikken på senere tidspunkt. Se nærmere om sammenlignbarhet over tid i «Om statistikken» under FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Kvaliteten på Forskerpersonalregisteret er avhengig av at lærestedene registrerer og rapporterer data etter felles bruk av etablerte kodeverk som stillingsbetegnelser og andre kategorier. Dersom vi i produksjonen av FoU-statistikken avdekker mangler eller feilkoder, blir disse rapportert tilbake til Database for statistikk om høyere utdanning/lærestedene slik at dataene kan korrigeres.

Det har ikke vært større revisjoner av statistikk om forskerpersonalet. Eventuelle endringer av vesentlig art opplyses det om i metadata og fotnoter. Se generelle prinsipper for revisjon i SSB her.

Kontakt

Bjørn Magne Olsen

bjorn.m.olsen@ssb.no

48 16 18 53

Kaja Kathrine Wendt

kaja.wendt@ssb.no

99 63 15 54