Aktive prosjekter i Statistisk sentralbyrå
| Prosjektnavn | Beskrivelse | Forskningsfelt | Kontakt |
|---|---|---|---|
| Alternativer til Kyoto - The nature, design and feasibility of robust climate treaties | Prosjektet går ut på å studere design av fremtidige alternative klimaavtaler, og analysere hvordan disse bør utformes for å få til en vedvarende bred deltagelse og betydelige utslippsreduksjoner. |
Energi- og miljøpolitikk
Klimapolitikk og økonomi |
Cathrine Hagem
|
| Arbeidstidsanalyser | Den gjennomsnittlige arbeidstiden har trendmessig blitt redusert gjennom etterkrigstiden. Hovedårsakene til dette er dels sammensetningseffekter blant de sysselsatte, med økt kvinnelig yrkesdeltakelse kombinert med at kvinner i gjennomsnitt har lavere arbeidstid enn menn, og dels reduksjoner i normalarbeidstiden og utvidet ferie. |
Makroøkonometrisk modellering
Makroøkonomiske analyser Tidsserieøkonometri |
Roger Bjørnstad
|
| Befolkningsframskrivinger | Framskriving av folkemengden på nasjonalt og regionalt nivå. Framskriving av antall innvandrere i Norge. | Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet |
Helge Brunborg
|
| Det nye arbeidslivet - Nye arbeidstidordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar | Prosjektet analyserer endringer i arbeidsmønstre for fedre og mødre fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til 2005 i lys av familiepolitiske reformer og framveksten av det nye arbeidslivet. |
Fruktbarhet og endring i familiestruktur
Levekår og sosial deltaking |
Ragni Hege Kitterød,
Randi Kjeldstad |
| Effekter av offentlig subsidiert, næringsrettet forskning. | Formålet med dette prosjektet er å få bedre kunnskap om effektene av offentlig finansiert, næringsrettet forskning. Ved å kombinere data mikrodata for bedrifter og foretak med data fra prosjektdatabasene tik Norges forskningsråd, som gir en rik beskrivelse av prosjekter, herunder ekspertvurderinger som ligger til grunn for beslutninger om tildeling av støtte. | Bedriftsatferd |
Torbjørn Hægeland
|
| Energisparepotensialet i norske husholdninger | Prosjektets hovedmål er å analysere potensialet for energisparing i norske husholdninger og effekter av ulike politiske tiltak for å redusere energiforbruket. |
Energi- og miljøpolitikk
Husholdningers energiforbruk Konsumentatferd |
Bente Halvorsen
|
| Etterspørselen etter ny teknologi | I dette prosjektet studeres årsakene til den teknologiske utviklingen, og teknologiens virkning på økonomisk vekst og sysselsetting. |
Makroøkonometrisk modellering
Tidsserieøkonometri |
Roger Hammersland
|
| Evaluering av arbeidsmarkedssatsning | Prosjektet er et samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet og Frischsenteret om en langtidsevaluering av Aetat/NAVs satsning på særskilte tiltak for sosialhjelpsmottakere. | Arbeidsmarked |
Torbjørn Skardhamar |
| Faktorer bak innvandreres integrering | Prosjektet tar sikte på å søke etter sammenhenger i dataene fra intervjuundersøkelsen Levekår blant innvandrere 2005/2006 som kan bidra til å forklare forskjeller i innvandrernes suksess når det gjelder integrering. | Levekår og sosial deltaking |
Svein Blom
|
| Gjenvinning og naturressurser | Gjenvinning påvirker både uttak av nye ressurser og behovet for energi og bearbeiding ved fremstilling nye produkter. For å kunne vurdere om gjenvinning er et kostnadseffektivt tiltak må man først klargjøre hvilken type markedssvikt som ligger til grunn for økt gjenvinning som politisk styrt virkemiddel. Disse målene er generelt vagt uttrykt i offentlige dokumenter. | Energi- og miljøpolitikk |
Sana Hasane
|
| Indikatorer for bærekraftig utvikling og føre-var-prinsippet | Prosjektet skal styrke bærekraftsindikatorene ved å etablere faresignaler i form av ekspertvurderinger om usikkerhet, kritiske utviklingstrekk og behovet for nødvendige tiltak. Målet er å bringe føre-var-perspektiver inn i analyser av utviklingen på miljøområdet og andre samfunnsområder. | Bærekraftig utvikling |
Iulie Aslaksen
|
| Kjønn og endrete parrelasjoner | Målsettingen med dette prosjektet er å kartlegge variasjon og endring i likestillingsholdninger og -praksis i norske par og hvordan likestilling og andre faktorer påvirker endringer i familie- og parrelasjoner. I prosjektet bruker vi en ny stor spørreundersøkelse (LOGG) som inkluderer både individdata og kontekstuelle data. | Fruktbarhet og endring i familiestruktur |
Randi Kjeldstad,
Trude Lappegård |
| Konjunkturtendensene | Det publiseres fire konjunkturrapporter hvert år. Konjunkturene beskrives gjerne ved nivået og endringene i størrelser som BNP Fastlands-Norge, husholdningenes konsum, investeringene i næringslivet, arbeidsledighet, konsumprisindeksen og gjennomsnittslønningene. | Konjunkturanalyser og prognoser |
Torbjørn Eika
|
| LOGG analyser | Studien av livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) er en undersøkelse om hvordan livet arter seg i ulike livsfaser. Undersøkelsen er landsdekkende og ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2007-2008. | Fruktbarhet og endring i familiestruktur |
Trude Lappegård |
| Likestilling og fruktbarhet - Har foreldres bruk av fødselspermisjon og kontantstøtte betydning for videre barnefødsler? | I dette prosjektet blir bruk av velferdsordningene fødselspermisjon, inklusive fedrekvoten, og kontantstøtten brukt for å belyse grad av et likestilt foreldreskap, og gir ny innsikt i sammenhengen mellom likestilling i familiesfæren og barnefødsler. | Fruktbarhet og endring i familiestruktur |
Trude Lappegård |
| Lovbruddskarrierer og livssituasjon | Prosjektet er et individuelt doktorgradsprosjekt i sosiologi som omhandler gjentatt kriminalitet i et livsløpsperspektiv. Datakildene er kriminalstatistikken og FD-Trygd. | Levekår og sosial deltaking |
Helge Brunborg
|
| Løslatelse fra fengsel | Formålet er å studere tilbakeføring til samfunnet, representert ved overgang til arbeid, arbeidsmarkedstiltak, skolegang, og uføretrygd etter løslatelse fra fengsel. Datakildene er registerdata tilgjengelig i SSB. | Levekår og sosial deltaking |
Torbjørn Skardhamar
|
| MODAG og KVARTS | MODAG og KVARTS er makroøkonometriske modeller for norsk økonomi og benyttes til framskrivninger og politikkanalyser på kort og mellomlang sikt. Både MODAG og KVARTS er utviklet i Statistisk sentralbyrå og er et resultat av mange års forskningsinnsats. Utviklingen av modellene er et løpende forskningsprosjekt og finansieres i hovedsak av Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. | Tidsserieøkonometri |
Pål Boug
|
| Mobilizing unutilised labour reserves: the role of part-time work and extended employment interruptions | Formålet er å få en bedre forståelse av hvilke faktorer som har betydning for kvinners deltidsarbeid og yrkesavbrudd. Til tross for gode barnetilsynsordninger og sjenerøse permisjonsordninger, er deltidsandelen fremdeles høy blant sysselsatte kvinner i Norge. Mange har i tillegg lange yrkesavbrudd. | Levekår og sosial deltaking |
Ragni Hege Kitterød,
Marit Rønsen |
| Modellering av valutamarkedene | Den norske pengepolitikken ble lagt om fra kronekursstyring til inflasjonsstyring i mars 2001. Erfaringene så langt er at renteendringer har hatt en annen betydning for kronekursen enn da vi hadde et kronekursmål. |
Makroøkonometrisk modellering
Tidsserieøkonometri |
Eilev S Jansen
|
| Modellering og framskrivning av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning | Målsetningen i dette prosjektet er å framskrive tilbudet og etterspørselen etter ulike typer utdanningsretninger og -nivåer. Dette gjøres ved å kombinere den makroøkonometriske modellen MODAG med arbeidstilbudsmodellen MOSART. |
Arbeidsmarked
Makroøkonometrisk modellering Makroøkonomiske analyser Tidsserieøkonometri |
Nils Martin Stølen Roger Bjørnstad |
| Multiple virkemidler | Standard økonomisk teori gir klare anbefalinger med hensyn til hvilke virkemidler man skal bruke for å korrigere for markedssvikt overfor energimarkeder og miljøproblemer. Samtidig er det mange andre hensyn som spiller inn i praktisk politikk, for eksempel næringshensyn, distriktshensyn, fordelingshensyn og hensyn til offentlige finanser. Kryssende hensyn og uoversiktlige virkninger bidrar til å svekke instrumentene. |
Energi- og miljøpolitikk
Klimapolitikk og økonomi Kraftmarkeder |
Annegrete Bruvoll |
| Nye familiemønstre – nye utfordringer for velferdspolitikken | Fruktbarhet og endring i familiestruktur |
Kari Skrede,
Turid Noack |
|
| Sammenhengen mellom realøkonomien og finansmarkedene | Endringer i finansielle størrelser som eiendomspriser, aksje- og valutakurser kan ha konsekvenser for realøkonomien og arbeidsmarkedet. |
Makroøkonometrisk modellering
Tidsserieøkonometri |
Roger Hammersland,
Eilev S Jansen |
| Samvær og bidrag | Formålet med prosjektet har vært å evaluere de nye reglene for beregning av barnebidrag som ble innført høsten 2003. Vekten har ligget på foreldrenes fordeling av ansvar og omsorg for barna, deres økonomiske velferd og størrelsen på barnebidraget. | Levekår og sosial deltaking |
Jan Lyngstad,
Ragni Hege Kitterød, Randi Kjeldstad |
| Virkninger av bedriftsnedbemanning | Hva skjer med lønnsmottakere som opplever bedriftsnedbemanning? Og påvirkes også deres ektefelle og barn av bedriftsnedbemanningen? I dette prosjektet belyser vi disse spørsmålene ved hjelp av individdata fra SSB (særlig FD-trygd) over hele befolkningen fra midten av 1990 tallet og fram til i dag. | Arbeidsmarked |
Kjetil Telle |
| Volatilitet i valutakurser: statistiske analyser og økonomiske interpretasjoner | Økonometriske metoder og mikroøkonometri |
Arvid Raknerud
|
