Forskning

»Forsiden »Forskning

Aktive prosjekter i Statistisk sentralbyrå

Prosjektnavn	Beskrivelse	Forskningsfelt	Kontakt
Alternativer til Kyoto - The nature, design and feasibility of robust climate treaties	Prosjektet går ut på å studere design av fremtidige alternative klimaavtaler, og analysere hvordan disse bør utformes for å få til en vedvarende bred deltagelse og betydelige utslippsreduksjoner.	Energi- og miljøpolitikk Klimapolitikk og økonomi	Cathrine Hagem
BIOPOLICY: Naturindeks og økonomiske virkemidler for biologisk mangfold i kulturlandskap og skog	Målet med BIOPOLICY-prosjektet er å analysere hvordan endringer i økonomisk-politiske virkemidler kan bidra til å opprettholde biologisk mangfold i kulturlandskap og skog, der måltall for biologisk mangfold er knyttet til Naturindeks for Norge.	Bærekraftig utvikling	Iulie Aslaksen
Befolkningsframskrivinger	Framskriving av folkemengden på nasjonalt og regionalt nivå. Framskriving av antall innvandrere i Norge.	Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet	Helge Brunborg
Demografi, utdanning, arbeidsmarked og trygd	Målet med prosjektet er analyser av utdanning, arbeidsstyrke og offentlige pensjonsutgifter	Arbeidsmarked Offentlig økonomi - mikroøkonomi Pensjoner Utdanningsøkonomi	Nils Martin Stølen
En modell for uregistrert handel – KONSUM-G	Modellen KONSUM-G beskriver effekter på skatteinntektene av å gjøre endringer i avgiftene på grensehandelsutsatte varer, som alkohol og tobakk. Siden modellen inkluderer alternative måter å få tilgang til disse varene på som grensehandel, tax-free handel og smugling, gir modellen en mer realistisk beskrivelse av effekter ved endringer i beskatningen av disse varene enn om en fokuserer på hjemmemarkedet alene. Den kan for eksempel benyttes til å studere provenyvirkningene av en endring i alkoholavgiftene, hvor det tas hensyn til at en også kan få tilgang til alkohol gjennom å handle i andre land (som Sverige), via tax-free handel og gjennom smugling.	Konsumentatferd Skatt	Odd Erik Nygård
Etterspørselen etter ny teknologi	I dette prosjektet studeres årsakene til den teknologiske utviklingen, og teknologiens virkning på økonomisk vekst og sysselsetting.	Makroøkonometrisk modellering Tidsserieøkonometri	Roger Hammersland
Evaluating the Design and Performance of the Welfare State	Formålet med dette forskningsprosjektet er å undersøke funksjonsmåten og fordelingen av velferdstjenestene i tillegg til effektene på inntektsfordeling, levekårsfattigdom, sosial mobilitet, arbeidsliv og familieliv.	Inntektsfordeling	Magne Mogstad, Rolf Aaberge
Family dynamics, fertility choices and family policy	Målsettingen med prosjektet studerer fruktbarhetsutviklingen i Norge og andre vestlige land, med fokus på nye familiemønstre, endrede kjønnsroller og betydningen av familiepolitikk.	Fruktbarhet og familiedemografi	Trude Lappegård
Hooks for change? Family and employment as pathways to social inclusion among crime-prone individuals	Empirisk undersøke hvordan sysselsetting og familieoverganger bidrar til å fremme sosial integrasjon og redusere krimininalitet blant personer i en marginalisert posisjon i samfunnet.		Torbjørn Skardhamar
Husholdningenes respons på multiple miljø- og energipolitiske tiltak	Prosjektet analyserer husholdningenes tilpasning til konkrete energi- og miljøpolitiske tiltak. Vi ønsker spesielt å fokusere på hvordan bruk av multippel virkemidler påvirker husholdningenes atferd, og om det finnes direkte konflikter mellom ulike miljø- og energipolitiske målsetninger.	Energi- og miljøpolitikk Husholdningers energiforbruk	Bente Halvorsen
Kjønn og endrete parrelasjoner	Målsettingen med dette prosjektet er å kartlegge variasjon og endring i likestillingsholdninger og -praksis i norske par og hvordan likestilling og andre faktorer påvirker endringer i familie- og parrelasjoner. I prosjektet bruker vi en ny stor spørreundersøkelse (LOGG) som inkluderer både individdata og kontekstuelle data.	Fruktbarhet og familiedemografi	Randi Kjeldstad, Trude Lappegård
Kommunenes økonomiske atferd 1972 - 2000	Prosjektet tar sikte på å analysere kommunenes pengebruk på ulike tjenester i perioden 1972 – 2000.	Kommunal økonomi	Audun Langørgen
Konjunkturtendensene	Det publiseres fire konjunkturrapporter hvert år. Konjunkturene beskrives gjerne ved nivået og endringene i størrelser som BNP Fastlands-Norge, husholdningenes konsum, investeringene i næringslivet, arbeidsledighet, konsumprisindeksen og gjennomsnittslønningene.	Konjunkturanalyser og prognoser	Torbjørn Eika
Kvotehandel i Europa. Betydningen av kvotetildeling	Målet med prosjektet er å studere kvotemarkedet for CO2-utslipp i Norge og EU, med hovedfokus på tildeling av kvoter.	Klimapolitikk og økonomi	Knut Einar Rosendahl
LOGG analyser		Fruktbarhet og familiedemografi Levekår og sosial deltaking	Trude Lappegård
MODAG og KVARTS	MODAG og KVARTS er makroøkonometriske modeller for norsk økonomi og benyttes til framskrivninger og politikkanalyser på kort og mellomlang sikt. Både MODAG og KVARTS er utviklet i Statistisk sentralbyrå og er et resultat av mange års forskningsinnsats. Utviklingen av modellene er et løpende forskningsprosjekt og finansieres i hovedsak av Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.	Konjunkturanalyser og prognoser Tidsserieøkonometri	Pål Boug
Modellering av valutamarkedene	Den norske pengepolitikken ble lagt om fra kronekursstyring til inflasjonsstyring i mars 2001. Erfaringene så langt er at renteendringer har hatt en annen betydning for kronekursen enn da vi hadde et kronekursmål.	Makroøkonometrisk modellering Tidsserieøkonometri	Eilev S Jansen
Modellering og framskrivning av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning	Målsetningen i dette prosjektet er å framskrive tilbudet og etterspørselen etter ulike typer utdanningsretninger og -nivåer. Dette gjøres ved å kombinere den makroøkonometriske modellen MODAG med arbeidstilbudsmodellen MOSART.	Arbeidsmarked Makroøkonometrisk modellering Makroøkonomiske analyser Tidsserieøkonometri	Nils Martin Stølen Ådne Cappelen
Multiple virkemidler	Standard økonomisk teori gir klare anbefalinger med hensyn til hvilke virkemidler man skal bruke for å korrigere for markedssvikt overfor energimarkeder og miljøproblemer. Samtidig er det mange andre hensyn som spiller inn i praktisk politikk, for eksempel næringshensyn, distriktshensyn, fordelingshensyn og hensyn til offentlige finanser. Kryssende hensyn og uoversiktlige virkninger bidrar til å svekke instrumentene.	Energi- og miljøpolitikk Klimapolitikk og økonomi Kraftmarkeder	Annegrete Bruvoll
Olje- og gassmarkedene mot 2050	Målet med prosjektet er å studere utviklingen i olje- og gassmarkedene, inkludert hvordan endrede rammebetingelser påvirker disse markedene.	Energi- og miljøpolitikk	Knut Einar Rosendahl
Oppvekstvilkår og voksenutfall	Prosjektet går ut på å undersøke hvordan ulike forhold i barndommen påvirker barnas utfall som voksne.	Levekår og sosial deltaking	Kjetil Telle
Sammenhengen mellom realøkonomien og finansmarkedene	Endringer i finansielle størrelser som eiendomspriser, aksje- og valutakurser kan ha konsekvenser for realøkonomien og arbeidsmarkedet.	Makroøkonometrisk modellering Tidsserieøkonometri	Roger Hammersland, Eilev S Jansen
Skatteberegningsmodellen LOTTE	Skatteberegningsmodellen LOTTE består av modellen LOTTE-Skatt for beregning av direkte skatter, LOTTE-Konsum for beregning av fordelingsvirkninger av endringer i indirekte skatter og LOTTE-Arbeid som tar hensyn til at arbeidstilbudet også endres ved endringer i skattereglene.	Inntektsfordeling Skatt	Runa Nesbakken
Spredning av klimateknologier	Prosjektet skal analysere ulike problemstillinger knyttet til spredning av klimateknologier som hvilke ufullkommenheter i markedene som kan være til stede og forhindre slik spredning, og optimal virkemiddelbruk for å oppnå spredning av slike teknologier.	Teknologi, innovasjon og vekst	Brita Bye

Forskning

Ansatte

Prosjekter

Forskningsområder