I de siste tiårene har barnefamiliers strategier for å kombinere jobb og barn fått mye oppmerksomhet. Økt fruktbarhet har aldri vært en uttalt intensjon med familiepolitiske reformer i Norge, men familiepolitikken blir gjerne trukket frem som en forklaring på den relativt høye fruktbarheten i Norge.
Den ene sentrale målsettingen i prosjektet er å studere sammenhengen mellom mors og fars bruk av permisjonen, og om, og eventuelt hvor raskt, de får ett nytt barn. Den andre sentrale målsettingen i prosjektet er å studere hvordan ulik bruk av kontantstøtte kan ha betydning for barnefødsler.
Det er viktig å understreke at det ikke har vært et mål å se på kausale sammenhenger mellom familiepolitikk og fruktbarhet, og vi dermed ikke kan trekke konklusjoner om hvorvidt bruk av ulike ordninger fører til høyere fruktbarhet. Prosjektet gir imidlertid viktige bidrag til forskning om familiepolitikk, likestilling og fruktbarhet hvor følgende punkter kan trekkes frem:
- Barnefamilier har ulike strategier for å kombinere jobb og barn, og bruker familiepolitiske ordninger på forskjellige måter. Norske kvinner er blant de kvinner i verden som møter de laveste kostnadene knyttet til barnefødsler gjennom gode familiepolitiske ordninger. De fleste som får ett barn får et barn nummer to, og tobarnsfamilien lar seg godt kombinere med en aktiv yrkeskarriere.
- Dualiteten i norsk familiepolitikk ser ut til å ha kommet barnefamiliene til gode. Foreldre tilpasser seg de ordningene som er tilgjengelige; både i bruk og i fruktbarhetsvalg. Ulike ordninger ser ut til å appellere til ulike par og bidrar til variasjoner i beslutninger om og tidspunkt for å få et nytt barn.
- Et likestilt foreldreskap er viktig for yrkesaktive kvinner, i betydningen av at fars bruk av permisjon har en positiv sammenheng med barn nummer to.
- Kontantstøtte brukes på ulike måter. For en gruppe blir kontantstøtten brukt i hele rettighetsperioden, og andrebarnsraten øker i perioden de mottar kontantstøtte. For en annen gruppe blir kontantstøtten brukt i en kortere periode, f.eks. 1 år som en forlengelse av fødselspermisjonen, og andrebarnsraten øker når de ikke lenger mottar kontantstøtte og mor mest sannsynlig har returnert til arbeidslivet.
