Forskningsområde

Mikroøkonomi

Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.

En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.

Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.

Forskningsfelt

  • Arbeidsmarked

    Feltet omfatter studier av tilbud av og etterspørselen etter arbeidskraft, og hvordan disse påvirker utfall som lønn, sysselsetting og arbeidsledighet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold. Siden arbeidsmarkedet er sentralt for økonomiens virkemåte, og er viktig for de fleste menneskers økonomi og levekår, har feltet klare overlapp med andre felt.

    Gå til forskningsfeltet arbeidsmarked

  • Inntektsfordeling

    Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.

    Gå til forskningsfeltet inntektsfordeling

  • Kommunal økonomi

    Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.

    Gå til forskningsfeltet kommunal økonomi

  • Konsumentatferd

    Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.

    Gå til forskningsfeltet konsumentatferd

  • Pensjoner

    Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.

    Gå til forskningsfeltet pensjoner

  • Skatt

    Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.

    Gå til forskningsfeltet skatt

  • Sparing

    Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.

    Gå til forskningsfeltet sparing

  • Utdanningsøkonomi

    Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.

    Gå til forskningsfeltet utdanningsøkonomi

  • Virksomhetsatferd

    Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.

    Gå til forskningsfeltet virksomhetsatferd

  • Økonometriske metoder og mikroøkonometri

    Forsking på dette feltet omfatter både teoretisk utvikling av økonometriske metoder og anvendelse av disse metodene. Metodene brukes til å formulere, estimere og teste empiriske relasjoner basert på økonomisk teori. Anvendelser basert på mikrodata omfatter analyser av atferd til individer, husholdninger og bedrifter. Modellene brukes også til politikkanalyser, herunder kontra-faktiske.

    Gå til forskningsfeltet økonometriske metoder og mikroøkonometri

  • Økonomisk historie

    Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.

    Gå til forskningsfeltet økonomisk historie

Nyhetssaker om mikroøkonomi

  • Betydelig underdekning av helsepersonell i 2035

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Hvis det ikke utdannes flere, vil det i 2035 være en underdekning på nær 57 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere viser beregninger.

  • LOTTE-Konsum

    Inntektsfordeling

    Publisert:

    LOTTE-Konsum er en modell for beregning av fordelingseffekter av endringer i indirekte skatter, dvs. endringer i merverdiavgift og særavgifter. LOTTE-Konsum er basert på konsumentteori og økonometrisk analyse av konsumentenes atferd og levestandard, samt velferdsteori for aggregering av levestandard over husholdninger og personer i en populasjon. I LOTTE-Konsum beregnes sparing, total konsumutgift, utgifter til ulike varegrupper, prisindeks og levestandard for hver husholdning.

  • LOTTE-Arbeid

    Inntektsfordeling

    Publisert:

    Mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Arbeid gir anslag på proveny- og fordelingseffekter av endringer i skattesystemet når det tas hensyn til at skatteendringer påvirker arbeidstilbudet for lønnstakere. Modellverktøyet gir også anslag på hvordan slike endringer påvirker arbeidstilbudet, herunder både effekter på deltakelse og endringer i ønsket arbeidstid på årsbasis. Modellen er presentert i Dagsvik m.fl. (2007) og er mer utførlig dokumentert i Dagsvik m.fl. (2008a og 2008b) (se lenke i høyre marg).

  • Skolerangering påvirker boligprisene

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    Offentliggjøring av skolerangeringer gir utslag på boligprisene. Folk betaler mer for å bo i nærheten av skoler som kommer bra ut. Effekten er imidlertid kortvarig.

  • Små bedrifter ikke mindre innovative

    Bedriftsatferd

    Publisert:

    Offentlig støtte til forskning og utvikling i små bedrifter har vokst sterkt de siste ti årene. Veksten skyldes ordningen med skattefradrag for forskningsinvesteringer. Det formelle forskningsinnholdet i disse prosjektene er lavt, men de små bedriftene er likevel ikke mindre innovative enn store.

  • Mange kvinner utenfor arbeidsstyrken søker ikke jobb fordi de er “motløse”

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    En av tre gifte eller samboende kvinner som sto utenfor arbeidsmarkedet i årene 1988 til 2008, lot være å søke jobb fordi de ikke trodde de kunne finne en akseptabel jobb.

  • Høyt utdannede tjener mer – stort sett

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer i løpet av livet enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Det er imidlertid store forskjeller, også mellom ulike utdanninger av tilsvarende lengde. Mens leger, siviløkonomer, sivilingeniører og jurister har særlig høy livsløpsinntekt, tjener førskolelærere og sykepleiere lite på utdanningen sin.

  • Hvorfor barn av høyt utdannede gjør det bedre enn andre på skolen. En studie av søskenbarn og tvillinger

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    Barn av foreldre med høy utdanning har i gjennomsnitt bedre skoleprestasjoner enn andre. Det er imidlertid lite empirisk grunnlag for å gi denne samvariasjonen en årsakstolkning. I dette Discussion Paperet benytter forskerne Torbjørn Hægeland, Lars Johannssen Kirkebøen, Oddbjørn Raaum og Kjell Salvenes to alternative strategier for å identifisere en eventuell kausal effekt av foreldres utdanning på barns skoleprestasjoner. I tråd med øvrig litteratur på feltet finner forskerne ingen effekt av mors utdanning på barns skoleprestasjoner når de utnytter variasjonen i utdanning mellom tvillinger. Blant adopterte barn er effekten av mors utdanning kun en tredel av hva man finner i biologiske relasjoner i adopterende familier.

  • Effekter av normer og incentivordninger på resirkulering av husholdningsavfall. En internasjonal sammenlikning

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Å øke husholdningenes resirkulering av avfall er et politisk mål i mange land. Husholdningenes resirkulering er i all hovedsak basert på frivillig innsats. Det er derfor av interesse å få en bedre forståelse av de mekanismene som påvirker resirkuleringsinnsatsen, og hvordan de påvirkes av ulike politiske tiltak. I et Discussion Paper analyserer forsker Bente Halvorsen ulike faktorers betydning for resirkuleringsaktiviteten i ti OECD land.

  • Vil trenge flere med bachelorgrad

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- eller høyskoleutdannelse vil øke for de fleste fagområder de kommende 20 årene. Behovet vil bli spesielt stort for folk med bachelorgrad innen økonomi- og administrasjon eller helse, pleie og omsorg. Arbeidstakere med yrkesfag fra videregående skole vil også bli mer ettertraktede.