118913
118913
forskning
2012-09-17T07:00:00.000Z
no

Mødre raskere ut i jobb

Publisert:

Mødre gikk raskere ut i jobb i 2009-2010 enn på midten av 1990-tallet. Dette har trolig sammenheng med innføring av forlenget fedrekvote og flere og rimeligere barnehageplasser. Mødre gikk imidlertid senere ut i jobb på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet enn på midten av 1990-tallet. Dette kan henge sammen med innføringen av kontantstøtten.

[bilde1 høyre]

Det viser studien Entry into work following childbirth among mothers in Norway. Recent trends and variation av forskerne Marit Rønsen og Ragni Hege Kitterød. Analysen drøfter blant annet påstander om at sjenerøse fødselspermisjoner i nordiske land bidrar til begrenset likestilling fordi kvinnene bruker lenger tid på å gå ut i jobb. Forskerne ser på hvorvidt lengre fedrekvote og høy barnehageutbygging kan ha gjort at kvinner går raskere ut i jobb etter en fødsel. Studien dekker perioden 1996-2010 og omfatter kvinner som hadde barn under et halvt år og som ikke var i arbeid, første gang de ble intervjuet. De fleste mødrene har fødselspermisjon, men studien omfatter også mødre som ikke var i arbeid før de fikk barn.

Raskere ut i jobb

Noen av funnene er:



•    I årene 1998-99 tok det omtrent 18 måneder før 75 prosent av kvinnene var i arbeid. I årene 2009-2010 tok det omtrent 16 måneder før 75 prosent av kvinnene var i arbeid.



•    Etter innføringen av kontantstøtten på slutten av 1990-tallet økte antall måneder før kvinnene kom ut i jobb. I årene 2000-2005 tok det opp mot 19 måneder før 75 prosent av kvinnene var i arbeid.



•    Kvinner kommer raskere tilbake i deltidsjobb, enn i heltidsjobb. Det tar omtrent 15 måneder før halvparten av mødrene begynner å jobbe deltid, mens det tar 26 måneder før halvparten begynner å jobbe heltid.

Resultat av familiepolitikken?

Studien kan ikke fastslå om mødres kortere tid på å komme ut i jobb er en følge av endringene i familiepolitikken. Studien kan heller ikke si om det er utvidelsen av fedrekvoten eller utbyggingen av barnehager som har hatt størst betydning, for begge utvidelsene skjedde samtidig.  

Forskerne tolker det slik at både utvidet fedrekvote, høyere barnehagedekning og billigere barnehager kan ha bidratt til at mødre raskere begynner å jobbe. I tillegg påpeker de at det er blitt mer positive holdninger både til mødres yrkesarbeid og til at små barn går i barnehage i den perioden som studeres. Nå forventes det i større grad at småbarnsmødre jobber og at småbarnsfedre tar sin del av barneomsorgen.







Kontakt