MSG

MSG er en anvendt generell likevektsmodell for norsk økonomi utvikliet i Statistisk sentralbyrå. Som sine forgjengere er dagens versjon av MSG-modellen, MSG6, utviklet for både å kunne gi konsistente langsiktige projeksjoner av utviklingen i norsk økonomi, og for å kunne analysere effektene av endringer i økonomisk politikk og andre eksogene variable av betydning for norsk økonomi. Spesielt er MSG6 utviklet for å kunne analysere effektene på samfunnsøkonomisk effektivitet av endringer i skatter og avgifter, handelspolitikk, ulike typer av subsidier til industrien, og energi- og miljøpolitikk. Istedet for å betrakte MSG6 som en modell, utgjør MSG6 modellen heller et knippe av beslektede modeller som anvendes for ulike problemstillinger. Hovedstrukturen i MSG6 modellen er beskrevet i nærmere omtale av modellen.

En oversikt over den dynamiske versjonen av MSG6

1. Grunnleggende forutsetninger

MSG6 representerer den sjette og så langt siste versjonen i et kontinuerlig forskningsprogram hvor endringer i økonomisk politikk eller andre eksogene forhold for Norge er blitt analysert med anvendte generelle likevektsmodeller (AGE modeller). Modellen er primært utviklet for å kunne benyttes til langsiktige økonomiske framskrivninger og analyser av strukturpolitikk. MSG6 kan betraktes som en familie av modeller i og med at det meste av likningsstrukturen kan være felles, mens valg av lukkingsregler og forutsetninger om forventingsdannelse kan være forskjellig for ulike analyser. Det er problemstillingen som skal analyseres som avgjør hvilken versjon det er mest hensiktsmessig å benytte. MSG6 er spesielt utviklet for å kunne analysere velferdseffekter av et bredt spekter av handels-, nærings-, og energi- og miljøpolitiske problemstillinger.

MSG6 er utviklet for å lage tallfestede scenarier for utviklingen i norsk økonomi på lang sikt. Modellen gir en relativt detaljert beskrivelse av hvordan næringsstrukturen og etterspørselen etter ulike produkter utvikler seg under økonomisk vekst. Spesielt er den utviklet med sikte på å studere hvordan energimarkedene kan balanseres i et langsiktig tidsperspektiv. Den omfatter også sammenhenger mellom økonomisk aktivitet og ulike typer luftforurensning.

Bestemmelsen av den økonomiske utviklingen i MSG6 er i samsvar med antakelser om hvordan økonomien fungerer i et langsiktig tidsperspektiv. Modellen brukes til å gi kvantitative anslag på virkninger av strukturpolitikk, som bl.a. omfatter skattepolitikk, handels- og næringspolitikk. Vekten legges på hvordan politikkendringer påvirker den samfunnsøkonomiske effektiviteten i bruken av økonomiens ressurser. Det fører til at AGE-modeller som MSG6, typisk prøver å fange opp hvordan politikken påvirker beslutningstakernes incentiver og deres respons. Samtidig spesifiserer modellen hvilke ressurser som kan brukes mer eller mindre effektivt, og den må beskrive økonomiens bruk av ressurser på en uttømmende og helhetlige måte. Da vil modellen kunne svare på hvor mye økt ressursbruk i en anvendelse, f.eks. eldreomsorg, koster i form av at det blir mindre ressurser igjen til å produsere en eller flere andre goder. I tillegg til analyser av strukturpolitikk, har ulike versjoner av MSG-modellen vært brukt i en rekke år av Finansdepartementet til langsiktige økonomiske fremskrivninger.

2. Viktige trekk ved beskrivelsen av tilbud, etterspørsel og markedsstruktur

MSG6 gir en relativt detaljert beskrivelse av vare- og tjenestestrømmene i norsk økonomi ved å spesifisere 60 vare- og tjenestegrupper, hvorav 9 er ikke-konkurrerende importvarer og 12 produseres i offentlig sektor. Grupperingen av de enkelte næringene er gjort ut i fra et ønske om å oppnå størst mulig grad av homogenitet innad i en næring med hensyn til den faktiske utformingen av handels- og næringspolitikk, så vel som for produksjons- og etterspørselsfunksjoner.

Modellen forutsetter at norske aktører kan låne og spare i internasjonale kapitalmarkeder til en rente som er upåvirket av norske forhold. Innenlandsk forbruk av produkter som kan handles internasjonalt, og dermed totalforbruket, kan derfor avvike fra tilsvarende innenlandsk produksjon i hvert enkelte år. Over tid er likevel forbruksmulighetene begrenset av inntektene som skapes gjennom innenlandsk produksjon, bedring av bytteforholdet overfor utlandet (f.eks. ved at olje- og gassprisen øker) og initiale fordringer når man legger til grunn en jevn forbruksvekst og langsiktig balanse i utenriksøkonomien. I tillegg vil forbruksmulighetene øke når avkastningen på utenlandske finansielle fordringer øker fordi Norge har netto fordringer overfor utlandet i utgangspunktet. Kravet til langsiktig balanse i utenriksøkonomien er utformet slik at nåverdien av importoverskuddet (= underskuddet på handelsbalansen), korrigert for U-hjelp og andre overføringer mellom Norge og utlandet, motsvarer verdien av Norges netto fordringer på utlandet ved begynnelsen av beregningsperioden.

Husholdningene

Husholdningene tilpasser sitt konsum av hvert produkt i hver periode ved en flertrinnsprosedyre, der sammensetningen av suksessivt mer aggregerte godegrupper bestemmes, jf. figur 1.

Figur 1: Husholdningenes preferansestruktur i MSG-6

Arbeidstilbudet bestemmes av hvor mange personer som er i arbeidsstyrken og av deres tilbud av timeverk. Arbeidsstyrken bestemmes utenfor MSG-6-modellen (eksogent) av modellbrukeren, mens den gjennomsnittlige arbeidstiden for de yrkesaktive bestemmes (endogent) i modellen som en avveining mellom samlet forbruk og fritid. Dette forholdet vil være konstant så lenge det relative prisforholdet mellom disse to godene er konstant. Prisen på fritid er alternativkostnaden ved ikke å arbeide, dvs. utbetalt timelønnssats fratrukket marginalskatt. Modellen er kalibrert på grunnlag av de norske tidsnyttingsundersøkelsene og estimater av arbeidstilbudsadferden i Aaberge, Dagsvik og Strøm (1995). Den fungerer slik at en økning i arbeidstakernes reallønn etter skatt på 1 prosent, isolert gir en økning i arbeidstilbudet på 0,1 prosent. ¹

Markedsstruktur, produsentatferd og eksport

Hver bedrift fordeler sin produksjon på eksportleveranser og leveranser til hjemmemarkedet. Det innebærer stigende marginalkostnader å vri leveransene fra det ene til det andre markedet. På eksportmarkedet forutsettes det at norske bedrifter står overfor en verdensmarkedspris, som er gitt i den forstand at norske eksportører finner det mest lønnsomt å sette prisen på sine produkter lik den prisen som eksisterer på verdensmarkedet. Setter de prisen høyere enn dette nivået, mister de alt salg til konkurrentene. Setter de prisen lavere, påfører de seg selv et tap. Det skyldes at de tilpasser eksportkvantumet slik at kostnaden knyttet til eksportproduksjon av den siste enheten (grensekostnaden) er lik denne prisen.

Markedsstrukturen på hjemmemarkedet er kjennetegnet ved at norske produkter står i en viss særstilling i norske kunders bevissthet; det gir hver bedrift en viss men begrenset markedsmakt som utnyttes til å sette produktprisen noe over den marginale kostnaden knyttet til produksjon av hjemmeleveranser (monopolistisk konkurranse). Den relative marginen mellom pris og marginalkostnad (mark-up faktoren) ligger mellom 1 og 5 prosent.

Sammenhengen mellom produksjon og bruk av innsatsfaktorer er den samme for både eksport- og hjemmeleveranser. Den er karakterisert ved moderat avtakende skalautbytte samtidig som positiv produksjon i seg selv krever en fast produksjonsuavhengig kostnad. Avtakende skalautbytte innebærer at en gitt proporsjonal økning i bruken av alle innsatsfaktorer gir en mindre og mindre økning i produksjonen etter hvert som produksjonen øker.

Begrunnelsen for avtakende skalautbytte er dels at en produksjonsøkning presser utnyttelsen av visse faktorer som er faste, men ikke spesifisert i modellens datagrunnlag. Dessuten kan avtakende utbytte, som nevnt foran, motiveres ved å tenke på kundemassen som en heterogen gruppe etterspørrere som kan rangeres etter leveringskostnader i vid forstand. Da vil det være rasjonelt å forsyne de billigste kundene først, og deretter forsyne kundene etter suksessivt stigende leveringskostnader. Skalaelastisiteten på bedriftsnivå ligger i modellen på mellom 0,8 og 0,9 i de fleste industri- og tjenesteytende næringer, og noe lavere i primærnæringene der eksistensen av en ikke spesifisert naturressurs må antas viktig.

Faktorinnsatsen består generelt av alle spesifiserte varer og tjenester, samt arbeidskraft. For å få et håndterbart antall substituerbare faktorer, er bruken av varer og tjenester inndelt i aggregerte innsatsfaktorer, jf. den skjematiske oversikten i figur 2. Faktorinndelingen viser at MSG-6 også skal være et verktøy i analyser av ressurs- og miljøspørsmål. Arbeidskraften er kun beskrevet som homogene timeverk.

Figur 2: Sammensetningen av bedriftenes faktorinnsats i MSG-6

 

En nærings tilbud og faktoretterspørsel kan endres som følge av endringer i tilbud og faktoretterspørsel fra hver bedrift og ved at antall aktive bedrifter varierer. Antall bedrifter i hver næring øker (faller) dersom det variable (produksjonsavhengige) overskuddet etter skatt øker (faller) mer enn de faste kostnadene knyttet til bedriftsetablering. Modellen spesifiserer en rekke skatte- og næringspolitiske tiltak som gir avvik mellom den privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske lønnsomheten i bedriftene. Utviklingen i enkelte viktige sektorer, som offentlig tjenesteyting og olje og gassutvinning, bestemmes (eksogent) av modellbrukeren

Samlet etterspørsel etter hver vare/tjeneste kommer fra utlandet (eksport) og norske bedrifter, husholdninger, samt stat og kommune. Den innenlandske etterspørselen fordeler seg på norsk produksjon og import. For de fleste varer er det antatt at importandelen av innenlandsk etterspørsel øker når prisen på norske leveranser øker i forhold til den korresponderende importprisen. Importprisen inkluderer verdensmarkedsprisen, transportkostnader, samt kostnader knyttet til handelshindringer. Verdensmarkedsprisene er forutsatt (eksogent) gitt uavhengig av hva som skjer i en så liten økonomi som den norske. For lite bearbeidede varer fra primærnæringene, olje, gass, og frakttjenester fra internasjonal skipsfart, er det forutsatt at likheten mellom norske og utenlandske produkter er så stor at norske priser er bestemt av tilsvarende priser på verdensmarkedet, dersom fri import er mulig.

Offentlige inntekter, utgifter og ressursbruk

Modellen spesifiserer offentlige utgifter fordelt på de viktigste trygde- subsidie- og overføringsordningene, samt statlig og kommunale kjøp av varer og tjenester innenfor forsvar, helse, utdanning og administrasjon. Mer spesifikt fanger modellen opp følgende bidrag til at offentlige utgifter kan vokse over tid:

• Vekst i timeverk og offentlig bruk av andre varer og tjenester til konsum- og investeringsformål. Denne veksten er bestemt (eksogent) utenfor MSG-6.
• Vekst i prisene på varer og tjenester brukt av det offentlige. Lønnsveksten er desidert viktigst fordi produksjonen i offentlig forvaltning er arbeidsintensiv.
• (Eksogen) vekst i tallet på trygdemottakere.
• Endringer i gjennomsnittlige ytelser av ulike trygder, herunder bl.a. alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon og sykepenger.
• Indekseringen av trygdene, dvs. reguleringen av Folketrygdens grunnbeløp
• Endringer i indirekte skatte- og subsidiesatser, samt regel- og satsendringer for den direkte beskatningen av person- og selskapsinntekt.
• Endringer i realverdien av rundsum overføringer til og fra det offentlige.
• Endogene endringer i grunnlaget for indirekte skatter (moms, særavgifter, investeringsavgift, arbeidsgiveravgiften, CO2-avgift etc.), og i grunnlaget for direkte skatter (lønn, driftsresultat).

Modellen gir en relativt detaljert beskrivelse av de indirekte skattene, mens de direkte skattene på arbeids- og kapitalinntekt er mer summarisk beskrevet. Modellen åpner for alternative utforminger av den løpende budsjettpolitikken. Spesielt har man i de senere års analyser forutsatt at dagens handlingsregel for finanspolitikken følges. Handlingsregelen innebærer at denne årlige netto finansinvesteringen plasseres i Statens petroleumsfond og tilsvarer den delen av renteavkastningen som kompenserer for inflasjonen ² pluss statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Alle disse komponentene er bestemt utenfor modellen (og dermed eksogene variable i modellen). Dermed følger en utvikling for netto finansinvesteringene i offentlig forvaltning som er uavhengig av alle andre størrelser i modellen.

3. Bestemmelsen av generell likevekt

Det er flere mekanismer som gjør at markedene i modellen henger sammen, noe som gjør modellen til en genuin generell likevektsmodell:

• Produksjonen i næringene legger beslag på felles ressurser, dvs. varer og tjenester som kan bevege seg mellom ulike anvendelser. Man kan ikke øke produksjonen og sysselsettingen i en næring uten at det fører til en reduksjon i sysselsettingen i en eller flere andre næringer og/eller husholdningenes fritid. Det samme gjelder bruken av de andre varene og tjenestene som er spesifisert.
• Næringenes produksjon er knyttet sammen gjennom kryssleveranser av kapital- og innsatsvarer. Økt produksjon i en næring krever mer produktinnsats som må leveres av utlendinger og andre næringer. Slike kryssløpseffekter forplanter seg gjennom hele næringslivet. De fører også til at økte kostnader i en næring kan veltes videre på andre næringers kostnader via kostnadsoverveltning på prisene.
• Husholdningenes og offentlig sektors budsjettbetingelse innebærer at økt etterspørsel etter ett gode må føre til lavere etterspørsel etter ett eller flere andre goder.
• Husholdningenes etterspørsel i et marked avhenger av priser og total forbruksutgift. Likevektsprisene i andre markeder får betydning for likevekten i hvert enkeltmarked både via overveltning av kostnader på priser på produkter som selges på hjemmemarkedet (pris-kostnadskryssløpet) og krysspriseffekter i etterspørselen. Totalutgiften vil avhenge av den totale inntektsopptjeningen i økonomien og fordelingen av denne mellom konsum og sparing, samt fordelingen mellom husholdninger og offentlig sektor.

En mer detaljert modellbeskrivelse er gitt i: Rapporter 2004/18

¹ Den ukompenserte elastisiteten av arbeidstilbudet mhp. lønn er 0,1. Det reflekterer at substitusjonseffekten av at økt lønn isolert sett øker prisen på fritid relativt til konsum, svakt dominerer inntektseffekten på arbeidstilbudet. Den kompenserte lønnselastisiteten for arbeidstilbudet, som bare fanger opp substitusjonsvirkningen, er 0,6.

² I beregningene er for eksempel realrenten forutsatt å være 4 pst., mens den internasjonale nominelle renten er antatt å være 5,5 pst. Forskjellen på 1,5 pst. tilsvarer anslaget på den eksogene vekstraten for internasjonale priser (utenom olje og gass), og representerer den delen av avkastningen på fondskapitalen som plasseres i fondet.

Relevante publikasjoner

Kontaktpersoner: brita.bye@ssb.no , erling.holmoy@ssb.no , birger.strom@ssb.no .