Mikrosimuleringsmodellen MOSART

Navnet MOSART er et akronym for "MOdell for mikrosimulering av Skolegang, ARbeidstilbud og Trygd." Modellen tar utgangspunkt i administrative data for hele befolkningen i Norge og simulerer det videre livsløpet for hvert enkelt individ med hensyn til inn- og utvandring, fødsler, død, husholdningsdannelse, skolegang og innvirkning på utdanningsnivå, arbeidstilbud og arbeidsinntekter og overganger til langtidsytelser fra folketrygden. Ytelser fra folketrygden beregnes ut fra de simulerte livsløpene. Modellen har også en enkel simulering av andre inntektskomponenter og sparing, med en tilhørende beregning av skatt. Pensjonsberegningene er basert på et detaljert regelverk og faktiske opplysninger om tidligere arbeidsinntekter og opptjening av pensjonsrettigheter.

Simuleringen av hvert enkelt livsløp bygger på en antakelse om at hvert enkelt individ i hvert enkelt år har gitte sannsynligheter avhengig av sine egne kjennetegn for å oppleve begivenheter som påvirker de kjennetegnene vi modellerer. Modellen trekker så om disse begivenhetene inntreffer ved at "datamaskinen ruller terning". Når dette gjøres for et tilstrekkelig stort utvalg, kan man si noe om utviklingen for befolkningen og grupper av befolkningen, gitt de forutsetningene man gjør om sannsynlighetene som påvirker utviklingen i hvert enkelt livsløp. I en referansebane vil disse forutsetningene typisk være at alle sannsynlighetene holder seg på dagens nivå, og framskrivningen viser da konsekvensen av hva som skjer hvis "alt fortsetter som nå". I tillegg til referansebanen presenteres alternative beregninger som belyser følsomheten for endringer i forutsetningene (for eksempel endret utvikling i levealder) og konsekvenser av endringer i politikken (for eksempel ulike utforminger av pensjonssystemet).

Simuleringen av langtidsytelser omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjon fra folketrygden, avtalefestet pensjon og arbeidsavklaringspenger. Simuleringen av ekteskap og samboerskap (husholdningsdannelse) gjør det mulig å se ektefellenes pensjonsrettigheter i sammenheng, for eksempel arv av pensjonsrettigheter. MOSARTs styrke som trygdemodell er et godt datagrunnlag og at modellen ser de ulike kjennetegnene i sammenheng på individnivå ("personregnskap"). For eksempel vil yrkesprosentene og den demografiske utviklingen påvirke både arbeidsstyrken som skal finansiere folketrygden og de rettigheter som blir opptjent.

Analyser av konsekvensene av ulike utforminger av pensjonssystemet har vært modellens viktigste anvendelse siden slutten av 1990-tallet. Beregningene med modellen har således støttet opp om arbeidet som er gjennomført av Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet på feltet. Resultater fra modellen har også blitt lagt til grunn for arbeidet med offentlige utredninger (for eksempel arbeidet i Pensjonskommisjonen). Foruten analyser av pensjonssystemet er framskrivinger av arbeidsstyrken etter utdanning for blant annet Kunnskapsdepartementet modellens viktigste anvendelsesområde.