 |
Økonomisk utsyn over året 2008 (Økonomiske analyser 1/2009) presenterer en analyse av virkninger av klimapolitikk på energipriser og kraftproduksjon.
En ambisiøs klimapolitikk
EUs kvotesystem startet for fullt i fjor, etter en treårig pilotfase. Fram mot 2020 vil systemet bli gradvis innskjerpet. EU har også satt klare mål både for andelen fornybar energi og energieffektivisering i 2020, og vil satse stort på CO2-håndtering. USAs nye president har varslet en ambisiøs klimapolitikk og omfattende støtte til fornybar energi. Foreløpig tyder signalene på at USA er opptatt av nasjonale tiltak. Internasjonale forhandlinger pågår for å komme fram til en global klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-protokollen fra 2013, med et viktig møte i København høsten 2009. Det er ikke lett å forutse hva slags klimapolitikk som vil bli iverksatt de neste tiårene, men det er grunn til å forvente strammere klimapolitikk og økt støtte til CO2-fri energi internasjonalt, selv om dette ikke nødvendigvis blir i form av en global avtale.
Både klimapolitikk og subsidiering av CO2-fri energi vil påvirke energipriser og sammensetningen av energibruken. Spesielt vil kraftmarkedet bli berørt, ettersom både CO2-frie energikilder og CO2-håndtering er gode teknologiske alternativer i kraftsektoren.
I en studie av virkningen av en ambisiøs klimapolitikk legges til grunn en global pris på CO2 som innføres etter at Kyotoprotokollen utløper i 2013, og som stiger gradvis til 100 dollar per tonn CO2 i 2050. Selv om denne avgiftsbanen kan virke noe tilfeldig, gir analysen et innblikk i hvilke virkninger en forholdsvis ambisiøs opptrapping av global klimapolitikk kan ha. Resultatene av en slik politikk er ifølge analysen at markedsandelene i kraftsektoren endres radikalt over tid, sammenlignet med en referansebane der dagens klimapolitikk, med moderat CO2-pris i enkelte industriland, videreføres.
Kullkraftproduksjonen rammes
Kullkraftproduksjon uten CO2-håndtering rammes spesielt hardt som følge av høyt karboninnhold i kull, mens produksjon av konvensjonell gasskraft stiger noe raskere enn i referansebanen som følge av redusert lønnsomhet for kullkraft. Den største produksjonsøkningen skjer innen fornybar kraft, men det tar et par tiår før veksten tar skikkelig fart. Det skyldes hovedsakelig tre forhold: For det første fører opptrapping av CO2-prisen til at lønnsomheten for CO2-fri energi øker over tid, for det andre tar det tid å ekspandere kapasiteten for nye kraftteknologier, og for det tredje legges det til grunn at økt erfaring med slike kraftteknologier fører til kostnadsreduksjoner. Dette gjelder både fornybar energi og CO2-håndtering, som også blir en viktig faktor etter hvert som CO2-prisen blir høy (selv uten subsidiering).
Kull- og gasskraft med CO2-håndtering utgjør likevel en mindre andel enn fornybar kraft ifølge analysen. Globale CO2-utslipp fra kraftsektoren når en topp mellom 2030 og 2040 og faller deretter relativt raskt, noe som illustrerer at kraftsektoren er den sektoren der det trolig er enklest å gjennomføre store utslippsreduksjoner. Dette er likevel ikke nok til å hindre en fortsatt vekst i globale CO2-utslipp, med mindre det også kommer nye CO2-frie teknologier i stort monn inn i andre sektorer.
Økning i fornybare energikilder
Prisene på elektrisitet stiger merkbart som følge av klimapolitikken, og demper veksten i kraftforbruket noe. Prisøkningen er størst i perioden etter at prisen på CO2 er blitt relativt høy, men før fornybar kraftproduksjon har rukket å vokse betydelig. Bruken av gass påvirkes relativt lite over tid. Dette skyldes at gass på den ene siden blir dyrere, noe som gjør at gasskonsumenter heller vil velge CO2-fri energi eller redusere energibruken. På den annen side konkurrerer gass i stor grad med kull, som er mer karbonholdig enn gass, og dette øker etterspørselen etter gass i enkelte sektorer.
Dersom klimapolitikken kombineres med støtte til investeringer i fornybar kraft, vokser naturlig nok produksjonen av slik kraft enda raskere. Prisene på elektrisitet blir lavere enn uten subsidiering. Dette rammer i første rekke investeringer i gasskraft, og prisene på gass blir noe lavere.
I analysen studeres også effektene av å kombinere klima politikken med subsidiering av investeringer i CO2-håndtering, noe som resulterer i en relativt rask innfasing av denne teknologien. I stedet for å bygge nye kraftverk med CO2-håndtering, utstyres eksisterende verk med slik teknologi. Ettersom kraftverk med CO2-håndtering har lavere effektivitet enn konvensjonelle kraftverk, og dermed krever mer kull eller gass for å produsere lik mengde kraft, øker etterspørselen etter kull og gass fra kraftsektoren. Prisene på disse brenslene stiger, og etter hvert vokser derfor produksjonen av kull- og spesielt gasskraft saktere enn uten subsidier. Dette øker elektrisitetsprisen og lønnsomheten av fornybar kraft. Resultatet av å subsidiere CO2-håndtering er dermed at fornybar kraftproduksjon får økte markedsandeler på bekostning av samlet kull- og gasskraftproduksjon (med eller uten CO2-håndtering). Dette resultatet er imidlertid følsomt for antakelser om tilbudsfunksjoner for gass og kull, og effektivitetstap ved CO2-håndtering.
 |
Kilde: Aune, F.R, G. Liu, K.E. Rosendahl og E.L Sagen (2009): Effects in international energy markets of climate policies and subsidies to CO2-free energy, kommer som Discussion Paper i Statistisk sentralbyrå.