Nøkkeltall:
I 2009 hadde nær 6 av 10 husholdninger en bil, drøyt 2 av 10 husholdninger hadde mer enn en bil
I 2009 eide omlag 2 av 10 husholdninger et fritidshus
I 2009 hadde drøyt 8 av 10 husholdninger hjemmedatamaskin
Konsumprisindeksen steg med 2,1 prosent fra 2008 til 2009
 
 
Statistikk om forbruk:
Det er flere statistikker i SSB som gir ulike tall på bruk av forbruksvarer og tjenester i Norge.
Forbrukundersøkelsen gir en detaljert oversikt over husholdningers utgifter til forbruksvarer, basert på et utvalg av husholdninger.
Varekonsumindeksen er en indikator for husholdningens varekjøp basert bl.a. på omsetningstall.
Konsumprisindeksen (KPI) viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. Detaljomsetningsindeksen gir et bilde på verdiutviklingen i omsetningen av varer som husholdninger kjøper. Kjøp av biler, motorsykler og bensin er utelatt.
Tall for husholdningers forbruk inngår også i nasjonalregnskapet (kvartalsvis og årlig) som bygger på resultatene av flere statistikker.
 
Ordforklaringer
Indekser:
Indekser er en fremstilling som viser hvordan størrelser varierer over tid eller i rom. En indeks tar utgangspunkt i en basis som settes lik hundre. Basis kan for eksempel være et gitt år eller et gitt land. Alle andre observasjoner relateres deretter til denne basisen.

Forbruksutgift:
Forbruksutgift omfatter husholdningens utbetalinger. I forbruksutgift inngår ikke utgifter til direkte skatter, trygdepremie, gitte gaver, realinvesteringer (f.eks. kjøp av bolig og utgifter til bygging og påbygging av bolig), og kontraktmessig sparing ( f.eks. pensjonsinnskott, avdrag på lån, livsforsikring mv.). I tillegg til utbetalingene omfatter forbruksutgift verdien av forbruket av egenproduserte varer og mottatte gaver. Egenproduserte varer er verdsatt etter produsentpris og mottatte gaver etter detaljpris. For noen varige forbruksvarer utgjør forbruksutgiften differansen mellom utgift ved kjøp og "inntekt" ved eventuelt salg (innbytte). Av den grunn vil det i enkelte tabeller kunne framkomme negative tall.
Se også "Hva er KPI?" 
Tema 
Husholdningenes forbruk
Husholdningenes forbruk i Norge er tredoblet siden 1958, målt i totale forbruksutgifter. I perioden 2007-2009 var forbruket i gjennomsnittshusholdningen på 395 100 kroner årlig. I 1958 var tilsvarende tall 11 000 kroner, eller 122 400 kroner omregnet til 2009-kroner.
  • Norske husholdninger bruker en stadig mindre del av budsjettet på mat. En gjennomsnittshusholdning bruker i dag bare 11 prosent av budsjettet til mat, sammenliknet med 40 prosent i 1958. Samtidig spiser og drikker vi mer på restaurant i dag enn i 1958. Bolig og transport utgjorde henholdsvis om lag 14 og 7 prosent av budsjettet vårt i 1958. Til sammenligning bruker vi i dag rundt 31 og 16 prosent av budsjettet til bolig og transport.
  • Ikke bare bruker vi mindre av budsjettet vårt på mat, vi kjøper også helt andre matvarer enn før. Forbruket av fisk og poteter (målt i antall kilo) er betydelig redusert siden 1958, og vi spiser stadig mer kjøtt.
  • Forbruket av mineralvann og brus (målt i antall liter) er tidoblet siden 1958. Omsetningen av vin (målt i antall liter) er også tidoblet de siste 40 årene.
  • I 1973 hadde 70 prosent av husholdningene TV, mens andelen i dag er hele 95 prosent. Tilsvarende hadde kun 3 prosent av husholdningene i Norge oppvaskmaskin i 1973, mens andelen i dag er 75 prosent.

Andel husholdningsutgifter:
a
 
a
Statistisk landliste
 



    ;
Nyeste artikler med tabeller

Forbruksundersøkelsen
Fortsatt regionale forskjeller i forbruket   (09.06.2010)  ->

Varekonsumindeks
Uendret varekonsum  (31.01.2012)  ->

Konsumprisindeks
Tilbudspriser ga nedgang i KPI   (10.02.2012)  ->

Detaljomsetningsindeks
Vi handlet litt mindre i desember   (31.01.2012)  ->

Prisindekser for transport og lagring
Prisfall for flytransport  (30.11.2011)  ->

Næringslivstjenester
Stabil prisvekst for rengjøringstjenester  (18.11.2011)  ->




Publikasjoner



Annen statistikk i SSB



Lenker til andre


 Mer informasjon: Bibliotek og informasjonssenteret        Temaansvarlig: Eiliv Mørk       2009 © Statistisk sentralbyrå