00.01.30 - Folkeavstemninger, holdninger
Årlig
Kommunenivå og kretsnivå innenfor de kommuner med folkeavstemninger som begrenser stemmeberettigede til eksempelvis innbyggere i spesifikke skolekretser.
320 - Seksjon for befolkningsstatistikk
Valgloven og kommuneloven § 39 b.
Ingen.
Ingen.
Formålet er å lage offisiell statistikk over avholdte lokale folkeavstemninger i norske kommuner i perioden fra 1970 og fremover. SSB har samlet inn historiske data om lokale folkeavstemninger fra 1970 til 2007. Fra 2008 vil det være en årlig innsamling der kommunene rapporterer til SSB. Bruken av rådgivende lokale folkeavstemninger er en over 100 år lang tradisjon i Norge, særlig med hensyn til avstemninger i forbindelse med alkoholbevillinger og målform i grunnskolen. Andre tema som kommunesammenslåinger og avstemninger om miljøspørsmål har blitt aktualisert senere. En lovfesting av kommunenes rett til å avholde lokale folkeavstemninger ble etablert med endringer i Valgloven og kommuneloven i 2008-2009.
Statistikken forventes brukt av media, forskingsmiljøer, politiske partier, kommuner og utdanningsinstitusjoner.
Statistikken gjelder resultater fra lokale folkeavstemninger i alle kommuner der de er blitt avholdt. Det samles inn tall og informasjon om folkeavstemningens tema, tidspunkt, stemmealternativ fordelt på forhåndstemmer, valgtingstemmer og total, behandling av sluttresultatet i kommunene (om avstemningsresultatet ble tatt til følge etc.), om folkeavstemningen omfattet hele eller deler av kommunen, antall stemmeberettigede og valgdeltakelse. For avstemninger avholdt etter 2008 blir det i tillegg samlet inn tall for detaljert stemmegivning fordelt på godkjente og forkastede, samt stemmesedler fordelt på godkjente, forkastede og blanke stemmesedler.
Fra og med 2008 er data innhentet årlig fra kommunen via KOSTRA-innrapporteringen som er et rapporteringssystem for rapportering fra alle landets kommuner til staten.
Papirskjema med tilgjengelig preutfylt informasjon for lokale folkeavstemninger avholdt før 2008 er sendt alle kommuner. Også kommuner uten registrerte avstemninger har mottatt skjema for bekreftelse på at det ikke har funnet sted lokale folkeavstemninger i kommunen.
Hovedoppgave ved institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, ved Aimée Lind Adamiak: ”Lokale folkeavstemninger i Norge - Med særlig vekt på perioden 1970-2000”, publisert 2001, samt informasjon i Nynorsk faktabok 1965-2004 vedr. lokale folkeavstemninger om målform.
Fulltelling.
KOSTRA fra og med 2008, papirskjema for perioden 1970-2007.
Maskinelle kontroller ved registrering av tall, vesentlig sumkontroller og logiske sammenhenger. Kvalitetskontroll og tilføyelser fra kommunene av preutfylt informasjon for perioden 1970-2007.
Statistikken er en summering av innrapportert informasjon. En lokal folkeavstemning telles som enkeltstående når de stemmeberettigede har fått muligheten til å uttale seg direkte om en konkret enkeltsak.
Ikke relevant.
Lokale folkeavstemninger: Enhver avstemning avholdt innefor den enkelte kommunes grenser hvor de stemmeberettigede har fått muligheten til å uttale seg direkte om et tema der kommunen eller fylkeskommunen skal benytte avstemningens utfall som en del av sitt beslutningsgrunnlag for å ta stilling til eller fatte et vedtak om aktuell tematikk. Avstemningen kan ha omfattet hele eller deler av kommunen.
Tematisk inndeling: Alkohol: Avstemninger som gjelder opprettelse av vinmonopol, salg av øl og andre avstemninger som vedrører alkohol.
Målform: Avstemninger som vedrører valg av målform i grunnskolen.
Territorielle: Avstemninger som omhandler emner som kommunesammenslåinger, kommunegrensereguleringer og kommune-/fylkestilhørighet.
Krets og identitet: Avstemninger som gjelder endring i en kommunes kretsinndeling – som sammenslåing av skolekretser, oppretting av nye skoler og nedleggelse av eksisterende skoler. Identitetsavstemninger involverer avstemninger om eksempelvis bystatusavklaringer, eller navn på kommune eller krets.
Miljø: Avstemninger som inneholder elementer av miljøspørsmål. Eksempelvis etablering av vindmølleparker, utbygging av vassdrag, veiutbygging og annen infrastruktur, beskyttelse av verneverdige områder eller bygninger etc.
Godkjente stemmer: Godkjente stemmegivninger, skal stemme med mengden kryss i manntallet. I praksis blir tallet regnet som godkjente stemmer pluss forkastede og blanke – der disse er oppgitt.
Forkastede stemmer: Stemmesedler som av ulike årsaker ikke blir godkjent pluss tomme konvolutter.
Godkjente stemmer: Tallet på godkjente stemmesedler etter fintelling/kontrolltelling.
Sluttbehandling: Om avstemningsresultatet ble tatt til følge i kommunen eller ikke. I tilfeller der en i eksempelvis avstemninger om kommunesammenslåinger, er avstemningsresultatet registrert som tatt til følge dersom behandlingen i kommunen fulgte avstemningsresultatet – selv om andre kommuner kom til et resultat som innebar overstyring av resultatet, eller om sentrale myndigheter overstyrte resultatet.
Avstemninger i hele kommunen: Folkeavstemningen gjaldt den totale mengden av stemmeberettigede i kommunen som helhet.
Avstemninger i deler av kommunen: Folkeavstemningen gjaldt kun en eller flere kretser innad i kommunen. Kun de stemmeberettigede i enkeltkretser deltok.
Kommuner, fylker.
Kommuneklassifisering, sentralitet. I noen tabeller er landets kommuner gruppert i 8 klasser på grunnlag av sentralitet.
Grupperingen i landsdeler og kommuneklassifisering forholder seg til den til enhver tid gjeldende standard.
Dataene er rapportert inn til SSB ved bruk av skjema. Feilregistreringer og manglede informasjon i arkiv kan forekomme og medføre ufullstendige og feilaktige data. Kommunene har ikke vært pliktige til å oppbevare informasjon om avholdte lokale folkeavstemninger. Datainnsamling for perioden 1970-2007 er i utgangspunktet basert på sekundærkilder kvalitetssikret og ytterligere komplettert av kommunene. Ikke alle kommuner har gjennomført denne kvalitetssikringen og dette materiale er da publisert med dette forbehold. Mengden avgitte og forkastede stemmer kan også i enkelte kommuner være usikre. Det kan skyldes unøyaktighet ved føring av valgbok og feil i avkrysningsmanntallet. Mistolkinger vedrørende begrepene forkastende stemmegivninger kan forekomme. En forkastende stemmegivning kan forekomme når en person møter opp, men får av ulike årsaker ikke sin stemmegivning godkjent. Da skal det heller ikke krysses av i manntallet og mengden slike stemmer skal normalt ikke inkluderes i statistikken. Det blir likevel protokollert og i noen tilfeller på feil plass under forkastede stemmesedler. Ved revidering må avgitte og forkastede stemmer i noen tilfeller justere/korrigeres etter skjønn der kommunene ikke finner ut av feilene.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikk over bruken av lokale folkeavstemninger i norske kommuner finnes tilbake til 1970 og frigis fra SSBs side første gang i 2009.
Annen valgstatistikk.
Elektronisk (Artikkel, tabeller og figurer) via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på Internett. Statistikkbanken.
Ikke relevant.
2010 © Statistisk sentralbyrå