Folke og boligtellingen 2001.
02.01. Befolkningsstruktur. Folke- og boligtellingen 2001.
Folke- og boligtellingene gjennomføres normalt hvert tiende år, og vanligvis i år som ender med 0.
Hele landet, fylker, kommuner og bydeler.
Seksjon for folke- og boligtelling.
Folke- og boligtellingen 2001 er hjemlet i statistikkloven, delingsloven (lov om kartlegging, registrering og deling av grunneiendom) og lov om folkeregistrering. Alle som mottok skjema var pliktige til å svare.
SSB gjennomførte 3. november 2001 en folke- og boligtelling i Norge (FoB2001). Hensikten med denne landsomfattende tellingen er å beskrive hvordan folk bor i Norge, og å gi informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet.
Folke- og boligtellinger har en lang historie i Norge. Den første tellingen ble gjennomført i 1769, og tellingen i 2001 er den 21. i rekken.
I FoB2001 blir opplysningene hentet inn både fra registre og ved hjelp av spørreskjema. Data fra tellingen blir også benyttet til å supplere og oppdatere Det sentrale folkeregistret (Folkeregisteret) og Registeret for Grunneiendom, adresser og bygninger (GAB-registret). I framtiden vil dermed alle tellingsdataene kunne hentes fra ulike administrative og statistiske registre, og det vil ikke være behov for å hente inn data ved hjelp av spørreskjema.
Folke- og boligtellingen 2001 omfatter alle personer, også utenlandske statsborgere, som ifølge Folkeregisteret var bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 2001.
Hovedregelen i folkeregistreringen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. De viktigste er at ugifte skoleelever og studenter skal være registrert der de bodde før de flyttet til studiestedet1, og at gifte personer og personer som har husholdning sammen med egne barn skal være registrert sammen med ektefellen eller barna selv om de for eksempel er ukependlere.
Tellingen omfatter i utgangspunktet alle privathusholdninger og privatboliger der minst en person var registrert bosatt 3. november 2001.Det er ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, sykehjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. I tallene som hittil er publisert gis fordelinger etter hvor en person var registrert bosatt 3. november 2001 (formelt bosted). Det er i tillegg innhentet opplysninger om faktisk bosted for studenter og beboere på alders- og sykehjem, og det vil seinere presenteres statistikk basert på disse opplysningene.
Personopplysningene er hentet fra Folkeregisteret. Informasjonen om hvem som utgjør en familie og en husholdning, er basert på kobling av opplysninger fra Folkeregisteret og fra boligskjema. Bolig- og bygningsopplysningene er i hovedsak hentet fra boligskjema, men er også supplert med opplysninger fra GAB-registeret.
Folke- og boligtellingen 2001 var en fulltelling.
Boligskjemaene ble sendt i posten til eldste personen i hver familie2. Navn og adresse ble hentet fra Folkeregisteret, og påført skjemaet på forhånd. Kontaktpersonen skulle svare på om den oppgitte adressen stemte med adressen der de bodde 3. november 2001. Videre fulgte en del spørsmål om boligen. Skjemaet inneholdt også en navneliste over de personer som var registrert som tilhørende samme familie. Kontaktpersonen skulle markere hvilke av disse personene som bodde i boligen, og videre supplere navnelisten med eventuelle andre personer som bodde der.
Kontaktpersonen skulle returnere skjemaet i en vedlagt svarkonvolutt eller besvare det via Internett. De som ikke hadde sendt inn boligtellingsskjemaet til rett tid, fikk tilsendt inntil to påminnelser.
Det anslås at gjennomsnittlig tid til å fylle ut boligskjemaet er 15 minutter. Dette svarer til drøyt 70.000 dagsverk totalt.
Spørreskjemaene ble skannet og avkrysningene lest optisk. Tall som var skrevet i klartekst (bl.a. for antallet av ulike typer rom) ble tolket maskinelt. Fødselsnummer til personer som var oppført som bosatt i husholdningen ble funnet ved oppslag i Folkeregisteret. Nye adresser fra skjema ble kontrollert mot adressene i Folkeregistrert. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgått en del maskinelle kontroller og opprettinger. For spørsmål som ikke er besvart (partielt frafall) og utsendte skjemaer som aldri er kommet besvart tilbake (enhetsfrafall) er det beregnet verdier (imputering), se avsnitt 5.
Tellingen omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge 3. november 2001. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går fram av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.
Som et par regnes to personer, som hører til samme husholdning og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å høre til i samme husholdning enten ha felles barn eller ha oppgitt på spørreskjemaet at de er samboere. Separerte som er registrert bosatt i samme bolig, regnes ikke som samboerpar selv om de har felles barn.
En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller har fått egne barn, ikke tilhører foreldrenes familie. Personer som ikke lenger tilhører sine foreldres familie fordi de har giftet seg og/eller fått egne barn, blir aldri seinere regnet til foreldrenes familie. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt sønn eller datter, regnes dette som to familier.
Som familie regner vi også enkeltpersoner, slik at alle personer er med i en familie, enten sammen med andre eller alene.
Merk at denne definisjonen skiller seg noe fra den som brukes i SSBs løpende familiestatistikk. Der gir datagrunnlaget ikke mulighet for å identifisere samboere uten felles barn. Disse regnes derfor ikke å tilhøre samme familie (se også avsnitt 6).
Til samme husholdning regnes personer som er fast bosatt i samme bolig (boenhet) eller institusjon. En slik husholdning kalles en bohusholdning. FoB2001 gir ingen informasjon om kosthusholdninger, dvs. om personer som er bosatt i samme bolig og har felles kost.
En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme bolig, der denne boligen ikke er en institusjon. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er bosatt i/ved en felleshusholdning (institusjon, militærforlegning mv.), er alltid regnet som bosatt i privathusholdning. FoB2001 gir ikke statistikk for felleshusholdninger, men viser tallet på personer som ikke bor i privathusholdninger. Gruppen kalles bosatte i andre husholdninger og består av personer bosatt i felleshusholdninger samt personer uten fast bopel.
I FoB2001 lages primært statistikk basert på formell bostedsadresse (dvs. adresse ifølge Folkeregisteret), men det vil også bli laget noe statistikk basert på faktisk bostedsadresse.
Sammensetningen til husholdninger etter formell adresse har skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjema og adresseopplysninger fra Folkeregisteret. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. For at personer som ikke tilhører samme familie skal utgjøre én husholdning, må de være registrert på samme adresse i Folkeregisteret og ha oppgitt på spørreskjemaet at de bor sammen . Dette betyr at ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Bare personer som er registeret bosatt på en institusjon, regnes å tilhøre en felleshusholdning. Mange personer som faktisk bor på institusjoner, f. eks. alders- og sykehjem, er registrerte som bosatte i privatbolig (sammen med ektefelle).
Gjennom boligtellingen er det samlet inn opplysninger om faktisk adresse på studiestedet for borteboende studenter og institusjonsadresse for personer som faktisk bor på alders- og sykehjem (det er ikke samlet inn tilsvarende opplysninger for personer som bor på andre typer institusjoner). Ved sammensetning til husholdning etter faktisk adresse er studieadresse/institusjonsadresse benyttet for disse personene. Det betyr at studenter regnes å tilhøre en husholdning på studiestedet (alene eller sammen med andre etter hva de har svart på spørreskjemaet). Alle som bor fast på alders- og sykehjem regnes med til felleshusholdninger, uansett om de har en ektefelle som bor i privathusholdning eller ikke.
En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig er da for eksempel en enebolig, rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet.
En hybel i privathus er en bolig såfremt den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, selv om kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegning og lignende, regnes alltid som egne boliger.
Fordi begrepet bohusholdning blir brukt, blir antall boliger det samme som antall privathusholdninger i tellingen. De fleste tabeller gjelder husholdninger etter formell adresse. Her er det kun innhentet oppgaver for boliger der minst en person er registrert bosatt. For tabeller som gjelder husholdninger etter faktisk adresse er også boliger som er bebodd av studenter tatt med, selv om ingen personer er registrert bosatt i disse boligene.
Bygning er ikke en egen enhet i datainnsamlingen eller statistikken, men statistikken omfatter noen kjennemerker som gjelder bygningen som boligen ligger i. I denne sammenheng er bygning definert som en fast og frittstående konstruksjon med en eller flere boliger. En bygning skal ha tak og omsluttende vegger.
Personkjennemerker
Personer er gruppert etter alder per 31.12.2001.
Kjennemerket viser om personen er gift, registrert partner, samboer eller ikke inngår i et samboende par. I tabellene er gifte og registrerte partnere gruppert sammen.
Par karakteriseres ved samlivsform (gifte eller samboende) og antall barn. Merk at bare barn under 18 år som tilhører familien til minst en av personene i paret inngår (se Antall barn i familien).
Som barn regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie.
Enheten husholdning er definert i punkt 3.1. Her er det gjort rede for hvem som tilhører samme husholdning (privathusholdning). Husholdningstype er definert etter Standard for gruppering av familier og husholdninger. Det er skilt mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger, og det er skilt mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdningen.
Enfamiliehusholdningene er inndelt som følger:
1. Aleneboende (enpersonsfamilie)
2. Par uten hjemmeboende barn
3. Par med små barn (yngste barn 0-5 år)
4. Par med store barn (yngste barn 6-17 år)
5. Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)
6. Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)
7. Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år eller eldre)
Flerfamiliehusholdningene er delt inn i ei
8. Husholdninger med barn 0-17 år
9. Husholdninger uten barn 0-17 år
I tabeller brukes også aggregerte grupperinger.
Kjennemerket benevnes også husholdningsstørrelse.
Som barn regnes personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie. Personer under 18 år som er registeret bosatt sammen med andre voksne enn sine foreldre, f.eks. fosterbarn, regnes i denne sammenheng ikke som barn i husholdningen.
Kjennemerket beskriver husholdningen ved hjelp av alderen på det yngste barnet i husholdningen. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdingen.
Kjennemerket beskriver husholdningen ved hjelp av alderen på den eldste person i husholdningen.
Kjennemerket angir hvor mange personbiler husholdningens medlemmer disponerer. For hver enkelt person er dette beregnet slik: Utgangspunktet er antall biler som eies av (er registeret på ) den enkelte person. Personer som disponerer fri bil gjennom arbeidsforhold regnes å ha én bil i tillegg. Antall biler summeres for alle personer i husholdningen.
Merk at dette kjennemerket i FoB2001 er registerbasert, mens det i FoB90 var basert på opplysninger fra spørreskjema. Tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare, se 6.1.
Dette kjennemerket viser til typen eier-/leieforhold husholdningen har til boligen. Som eiere regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller aksjeselskap. Eie av obligasjon i obligasjonsselskap regnes om leie av boligen. For husholdninger som leier bolig, er oppgitt type av leieforhold (av privatperson, boligselskap, kommunen, som tjenestebolig mv.)
Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen.
Kjennemerket viser til antall personer registrert bosatt i boligen på tellingstidspunktet. Formell adresse legges til grunn for opptellingen av antall beboere per bolig/husholdning hvis ikke annet er angitt. Antall bosatte i boligen er det samme som antall personer i husholdningen.
Merk at antall bosatte i en region etter denne definisjonen bare omfatter personer som bor i private boliger/husholdninger. Dette er noe lavere enn antall personer i alt som også omfatter personer som ikke bor i privathusholdninger (felleshusholdninger mv.).
Bruksareal er et mål for areal innenfor boligens omsluttende vegger. Alle typer rom (også oppbevaringsrom) innenfor boligens vegger regnes med. Arealet av hybel eller hybelleilighet som leies bort, rom som en må gå ut av boligen for å komme til og loft som en må bruke stige for å komme til, er ikke regnet med. Bruksareal er ikke direkte sammenlignbart med boligareal som er brukt ved tidligere folke- og boligtellinger, se avsnitt 6.1.
Med antall rom menes beboelsesrom på 6 kvadratmeter eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang og liknende regnes ikke med, og heller ikke rom som bare benyttes til næringsvirksomhet.
Kjøkkenet er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, men åpne kjøkkenløsninger er også regnet som kjøkken. Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. Det finnes opplysninger om slike boliger har tilgang til felleskjøkken.
Med baderom mener vi rom der det er installert badekar og/eller dusj.
Kjennemerket viser antall vannklosett som finnes inne i selve boligen. Klosett utenfor boligen og som er felles for flere boliger, er ikke medregnet.
Dersom en rullestolbruker skal kunne komme inn i boligen ved egen hjelp, kreves det blant annet at det ikke må være trapper som hindrer ferdsel inn i boligen, og at inngangsdøra er minst 80 cm bred.
Kjennemerket viser om en rullestolbruker ved egen hjelp kan benytte bad, toalett, minst ett soverom, kjøkken og stue i boligen. Dette er bedømt uavhengig av om vedkommende må ha hjelp for å komme inn i boligen, eller om han/hun kan komme inn ved egen hjelp.
Kjennemerket angir hva slags ovner eller systemer for oppvarming som finnes i boligen, uavhengig av om disse faktisk er i bruk. I statistikken er boliger også gruppert etter kombinasjoner av oppvarmingssystemer.
Kjennemerket angir hvilke energikilder som brukes til å varme opp boligen.
Kjennemerket viser om boligen har egen garasje/carport og/eller egen parkeringsplass. Dersom beboere leier garasje/carport/parkeringsplass som ikke tilhører boligen, er dette ikke regnet med.
Kjennemerket angir om de bosatte i boligen har tilgang til egen hage eller felles hage med naboer.
Kjennemerket angir om boligen har, balkong, veranda eller terrasse.
Kjennemerket viser hvilken type bygning boligen ligger i. Det er skilt mellom følgende typer:
Småhus er en felles betegnelse som omfatter de to gruppene 2 og 3 ovenfor.
Kjennemerket er hentet fra GAB-registeret og er derfor ikke direkte sammenliknbart med tilsvarende kjennemerke fra FoB90 der opplysningene var innhentet fra spørreskjema, se også avsnitt 6.1.
Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår.
Dette kjennemerket angir hvor mange etasjer det totalt er i den bygningen boligen ligger, uavhengig av hvilke(n) etasje(r) boligen ligger i. Kjeller eller underetasje regnes ikke med selv om de er helt eller delvis innredet til boligformål. Loft er bare regnet med dersom det er innredet til boligformål.
Dette kjennemerket angir om det er installert heis i bygningen. Med heis mener vi personheis, ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.
Tallene vil være usikre av flere årsaker. Vi regner med fem hovedgrupper av feilkilder: frafallsfeil, målefeil, bearbeidingsfeil, registerfeil og modellfeil. Vi omtaler her disse ulike feiltypene og beskriver hvilken innflytelse de har på den totale usikkerheten i tallene.
Vi må regne med at noen svarer feil på spørsmålene i boligskjemaet. Det kan skyldes at oppgavegiver misforstår spørsmålet eller at det er vanskelig å svare presist. Et typisk eksempel på det første problemet er spørsmål 15 "Hvor mange andre oppholdsrom på 6 kvadratmeter eller mer har boligen din?" Siden begrepet oppholdsrom ikke er forklart, kan noen regne med rom som ikke var ment å tas med (f.eks. kjøkken) eller omvendt ikke ta med rom som skulle vært med (f.eks. kjellerstuer) . Det kan også være vanskelig å bestemme hva som skal regnes som ett eller to rom (f.eks. kjøkken og spisestue)
Et eksempel på at det er vanskelig å svare helt korrekt, har vi i spørsmål 18b om hvor stor boligen er (bruksarealet). Vi må regne med at mange oppgavegivere ikke kjenner det eksakte antall kvadratmeter. I spørsmål 18a skal en kun krysse av hvilket intervall bruksarealet ligger i. Det er derfor grunn til å regne med at kvaliteten blir bedre på svarene her siden en med stor sannsynlighet treffer rett intervall selv om en ikke kjenner det eksakte bruksarealet. Generelt må vi forvente at kvaliteten på svarene er bedre på spørsmål som krever lite arbeid å fylle ut enn på spørsmål som krever mer arbeid, særlig dersom det trengs en nøye vurdering før en svarer.
Vi må også regne med bearbeidingsfeil knyttet til optisk lesning av skjemaene. Typiske feil som kan oppstå er at en tolker tallet 7 som 1 og omvendt. Et annet problem oppstår der avkrysninger eller tall er svake eller plassert utenfor boksen det skal skrives i. Det kan da skje at svaret i den optiske lesningen tolkes som uoppgitt. Noen feiltolkninger rettes opp i revisjonen, men ikke alle. Dette fører til at antall målefeil øker. Manglende tolkning fører til en større andel frafall på spørsmålet. Begge typer bearbeidingsfeil fører til økt usikkerhet i de tallene som vi publiserer.
Vi har et omfattende opplegg for å finne feil og rette opp feil i data (se også avsnitt 3.6). Den faktiske målefeilen i de data som vi bruker for å produsere statistikken, er da avviket mellom den sanne (men ukjente verdien) og den faktiske verdien som finnes i datagrunnlaget.. Denne faktiske verdien er da et resultat av hva oppgavegiver har svart, hvordan svaret er blitt tolket og hva vi i gjennom våre kontroll- og revisjonsrutiner har rettet opp av feil. For å måle størrelsen på målefeilene må vi kjenne de sanne verdiene. Vi har et opplegg for å hente inn slike (tilnærmet) sanne verdier i flere utvalgsundersøkelser. Vi kan ikke her presentere tabeller eller figurer som sier noe om nivået på målefeilene, men viser til publisering av egne notater om målefeil som kommer seinere i 2002 og 2003. Vi kan imidlertid si noe generelt om betydningen av målefeil ved å skille mellom systematiske feil (den gjennomsnittlige målefeilen) og tilfeldige feil (den individuelle målefeilen). I små områder (kommuner og bydeler) vil den tilfeldige målefeilen ofte bety mest, dvs. at forskjeller mellom kommuner kan skyldes tilfeldige avvik. For store områder, som fylker og hele landet, vil den systematiske feilen bety mest, dvs. at antallet med en bestemt egenskap jevnt over blir liggende for høyt eller for lavt i forhold til den sanne verdien.
Utvalgsfeil er ikke aktuelt i FoB2001 siden vi har en totaltelling. Utvalgsfeil spiller imidlertid en rolle når vi skal forklare avvik mellom de tallene vi publiserer nå (endelige tall) og de foreløpige tallene som vi publiserte i april 2002. Foreløpige tall var basert på et utvalg av de innkomne skjemaene og hadde dermed utvalgsfeil. Avvik mellom de foreløpige tallene og de endelige tallene skyldes i tillegg til utvalgsfeil, frafallsfeil og bearbeidingsfeil/målefeil. Vi skal under neste punkt se nærmere på frafallsfeil og hva disse kan bety for kvaliteten til de endelige tallene. Mange av avvikene mellom de endelige og foreløpige tallene skyldes rett og slett utvalgsfeil og avvikene er også i mange tilfeller klart innenfor et forventet avvik. I en del tilfeller er avviket større enn frafallsfeilen skulle tilsi. Dette kan skyldes at utvalget på dette punktet var mer avvikende fra hele populasjonen enn utvalgsusikkerheten tilsier. I andre tilfeller er årsaken at frafallet er behandlet forskjellig i de foreløpige tallene og de endelige tallene, se neste avsnitt.
Under dette punktet skal vi behandle registerfeil, frafallsfeil og modellfeil. Frafallet betyr langt mer for kvaliteten på de tallene som publiseres enn de to andre feilkildene. Frafallfeil kan også indirekte skyldes feil i registre. Ved utsendelsen er brukt adresser fra Folkeregisteret. Det viser seg at nærmere 40 000 utsendte skjemaer ikke har kommet fram til kontaktpersonen. Dette må i stor grad skyldes at kontaktpersonene ikke har vært mulig å få tak i på den adressen de har ifølge Folkeregisteret. Det kan være flere årsaker til dette, f.eks. at personen ikke oppholder seg på sin faste adresse eller har flyttet uten at flyttemelding er sendt.
Modellfeil han heller ikke sees uavhengig av frafallsfeil. Opplegget for å imputere opplysninger for frafallet bygger på modeller for sammenhengen mellom verdiene for enheter i frafallet og de tilsvarende verdier for enheter som vi har mottatt skjema for.
Vi skal derfor legge mest vekt på å beskrive usikkerheten som skyldes at vi må imputere verdier når vi mangler opplysninger. Frafallet kan deles i to typer. For det første er det 138 500 utsendte boligskjemaer (dvs. husholdninger) vi ikke har noen opplysninger om. De to dominerende gruppene blant disse er 93 300 skjemaer som vi ikke har fått noen tilbakemelding fra selv etter annen purring og 30 100 skjemaer der kontaktperson er flyttet eller adressen er ukjent. Den tredje største gruppen er kontaktpersoner som bor på institusjon (4 000 skjemaer). De resterende er f.eks. tilfeller der kontaktpersonen/familien ble fritatt eller at kontaktpersonen var student i utlandet. Noen skjemaer er også så dårlig utfylt at vi ikke kan bruke disse. Når vi mangler skjemaet eller hele skjemaet er ubrukelig, kaller vi frafallet for enhetsfrafall.
Den andre typen frafall skyldes at det ikke er svart på enkelte av spørsmålene eller at vi ikke kan tolke svarene. Denne typen frafall kaller vi partielt frafall. Omfanget av denne type frafall varierer fra spørsmål til spørsmål. Forskjellene har trolig sammenheng med hvor vanskelig oppgavegiveren synes det er å gi et svar. I noen tilfeller kan det også forklareres ved at oppgavegiver synes at dette er en følsom opplysning som eventuelt kan brukes til å beregne skatter eller avgifter. Et nærliggende eksempel på det siste er bruksarealet til boligen. I tabell 1 har vi gitt det partielle frafallet for de enkelte spørsmålene i boligtellingen.
Tabell 1 Det partielle frafallet (prosent) for spørsmålene på boligskjemaet4
|
Type mottak |
||||
|
Spørsmål |
I alt |
Manuell5 |
Internett |
Optisk6 |
|
Spørsmål om adressen |
||||
|
1. Bodde du på den oppførte adressen? |
4,7 |
3,9 |
0,1 |
5,2 |
|
2. Skriv opp den adressen du bodde på 3. november 2001 |
0,1 |
0,2 |
0,1 |
0,1 |
|
4. Hva slags hus eller leilighet bor du i? |
1,6 |
4,3 |
1,0 |
1,7 |
|
5. Har du mottatt adressemerke? |
16,2 |
17,9 |
2,6 |
17,6 |
|
6. Har du mottatt et slikt undernummer, vennligst oppgi nummeret |
44,0 |
44,0 |
11,6 |
47,4 |
|
Spørsmål om bygningen |
||||
|
7. Når ble bygningen eller huset du bor i bygd? |
2,6 |
7,0 |
1,0 |
2,7 |
|
8. Kan du også oppgi et mer nøyaktig byggeår? |
5,7 |
9,2 |
1,1 |
6,1 |
|
9.1. Har bygningen eller huset kjeller? |
15,5 |
17,8 |
7,0 |
16,4 |
|
9.2. Har bygningen eller huset underetasje? |
41,2 |
35,3 |
13,6 |
44,2 |
|
10. Hvor mange etasjer har bygningen eller huset du bor i? |
1,9 |
6,6 |
0,9 |
2,0 |
|
11. Er det heis i bygningen? |
3,7 |
8,7 |
0,9 |
3,9 |
|
Spørsmål om boligen |
|
|
|
|
|
12. Hva slag eier eller leieforhold har du eller dere til huset eller leiligheten du bor i? |
3,0 |
7,0 |
1,0 |
3,2 |
|
13. Har boligen eget kjøkken eller tekjøkken? |
2,0 |
6,8 |
1,1 |
2,0 |
|
14. Hvor mange soverom på minst 6 kvadratmeter eller mer har boligen din? |
2,2 |
7,2 |
1,0 |
2,3 |
|
15. Hvor mange andre oppholdsrom på 6 kvadratmeter eller mer har boligen din? |
3,6 |
8,7 |
1,0 |
3,9 |
|
16. Er det noen av rommene som du regnet med i spørsmål 15 som bare brukes til næringsvirksomhet? |
0,1 |
0,1 |
0,2 |
1,4 |
|
17. Hvor mange rom med badekar eller dusj er det i boligen din? |
1,4 |
6,6 |
0,9 |
1,4 |
|
18a Hvor stor er boligen din (det skulle krysses av for et intervall)? |
2,9 |
10,4 |
1,0 |
3,1 |
|
18b Kan du også gi et mer nøyaktig tall innenfor det intervallet du krysset av i spørsmål 18a? |
12,7 |
16,8 |
1,2 |
13,8 |
|
Flere detaljer om boligen |
||||
|
19. Kan en rullestolbruker komme inn i boligen ved egen hjelp? |
2,6 |
9,3 |
0,9 |
2,7 |
|
20.1 Kan en rullestolbruker ved egen hjelp benytte baderom? |
6,8 |
11,2 |
1,8 |
7,3 |
|
20.2 Kan en rullestolbruker ved egen hjelp benytte toalett? |
7,6 |
12,0 |
1,7 |
8,2 |
|
20.3 Kan en rullestolbruker ved egen hjelp benytte minst ett soverom? |
8,2 |
12,6 |
1,7 |
8,8 |
|
20.4 Kan en rullestolbruker ved egen hjelp benytte kjøkken? |
6,4 |
11,1 |
1,4 |
6,9 |
|
20.5 Kan en rullestolbruker ved egen hjelp benytte stue? |
6,0 |
11,0 |
1,3 |
6,4 |
|
21. Hva slag ovner eller systemer for oppvarming har boligen? |
1,5 |
6,3 |
1,0 |
1,5 |
|
22.1 Har boligen sentralfyr? |
7,3 |
12,7 |
1,8 |
7,8 |
|
22.2 Har boligen fjernvarmeanlegg? |
17,4 |
21,1 |
3,9 |
18,7 |
|
23. Hvilke energikilder brukes til å varme opp boligen? |
1,9 |
6,7 |
1,2 |
1,9 |
|
24. Hvor mange vannklosett er det i boligen? |
1,5 |
6,8 |
1,0 |
1,5 |
|
25. Hva slag type kloakkanlegg er boligen din knyttet til? |
1,6 |
7,8 |
0,9 |
1,7 |
|
26. Er det utført omfattende utbedring eller oppussing etter at boligen var ferdig for innflytting? |
2,5 |
8,4 |
0,9 |
2,6 |
|
27.1 Har du tilgang til egen hage? |
11,4 |
16,0 |
2,9 |
12,2 |
|
27.2 Har du tilgang til felles hage med naboer? |
47,4 |
37,5 |
12,4 |
51,2 |
|
27.3 Har du tilgang til egen balkong, veranda eller terrasse? |
20,0 |
19,7 |
4,9 |
21,6 |
|
27.4 Har boligen egen garasje eller carport? |
10,0 |
14,2 |
3,1 |
10,7 |
|
27.5 Har boligen egen parkeringsplass? |
21,0 |
20,6 |
5,0 |
22,7 |
|
Husholdningen |
||||
|
28.1 Kontaktpersonen (alle skjema) |
16,0 |
12,9 |
2,4 |
17,5 |
|
28.2 Person i tillegg (alle 2 person familier) |
3,5 |
3,7 |
0,8 |
3,8 |
|
28.3 Person i tillegg (alle 3 person familier) |
2,6 |
3,3 |
1,1 |
2,7 |
Prosentene over det partielle frafallet må tolkes forsiktig. Manglende svar på et spørsmål kan både skyldes at oppgavegiver faktisk ikke har ønsket eller kunnet svare, men også at manglende avkrysning ut fra sammenhengen skal egentlig være "nei". Et eksempel er spørsmål 9 der en første skal krysse av for om det bygningen eller boligen har kjeller og deretter for underetasje. Mens 16 prosent ikke har krysset av på spørsmålet om kjeller er det hele 40 prosent som ikke har krysset av for underetasje. Det skyldes nok at oppgavegiver har ment at avkrysningen for kjeller også er et svar på spørsmålet om underetasje. Opplegget for imputering går da også ut på å sette inn kryss for "nei" dersom ingen avkrysning er gjort og det heller ikke finnes kilder som tyder på "ja". For de som har svart på pairskjema ser vi den samme tendensen i alle spørsmål der det er flere delspørsmål: Frafallet øker for hvert svaralternativ nedover i skjemaet.
Videre ser vi også at frafallet øker når vi ber om et mer presist svar. Dette ser vi både i spørsmålet om byggeår og arealet til boligen. Det blir lavt frafall når det kun skal krysses av for et intervall (spørsmålene 7 og 18a) og langt større frafall når vi i tillegg ber om et årstall (spørsmål 8) eller antall kvadratmeter (spørsmål 18b).
Den siste tendensen vi også ser veldig klart, er at det partielle frafallet er langt høyere på papirskjema enn på Internett. Det skyldes at vi på Internettskjemaet kunne legge inn påminnelse til oppgavegiver om at det ikke var svart på spørsmålet. Vi ser spesielt at for de som har svart på Internett er det partielle frafallet omtrent det samme om en skal krysse av for et intervall eller svare med et årstall eller antall kvadratmeter.
Tabell 1 sier kun noe om kvalitetsproblemer i tallene på grunn av stort frafall. Det kan selvsagt være betydelige kvalitetsproblemer selv om frafallet er lite. Et eksempel kan være spørsmålet om omfattende utbedring eller oppussing. Her vil det være problemer med å tolke hva om fattende egentlig skal bety. Altså er målefeil antakelig et langt større problem enn frafall i dette tilfellet.
Tabell 1 viser også frafallet for spørsmålet om personene i husholdningen(spørsmål 28) som jo er viktig for å etablere korrekt faktisk husholdning. Vi ser en svært markert forskjell mellom frafallet for kontaktpersonen og for person 2 og 3 som var preprintet. Det skulle krysses av for om personen(e) bodde i boligen, i en annen bolig eller på annet sted. Årsaken til en relativt høy andel manglende kryss for kontaktpersonen skyldes nok at han/hun har glemt eller unnlatt å svare siden det allerede er svart på dette i spørsmål 1.
Opplegget for å imputere boligopplysninger for de husholdningene vi ikke har mottatt skjema fra, bygger på at vi for hver husholdning i frafallet trekker tilfeldig i samme grunnkrets en bolig med samme adressegruppe7 og der husholdningen som bor i boligen har samme parkode (husholdningen omfatter minst ett par (ja/nei)) og samme antall barn (ingen, 1, 2 eller minst 3). Boligopplysningene for den uttrukne boligen blir så husholdningens beregnede boligopplysinger. I tillegg har vi også tatt hensyn til om familien det skal imputeres boligopplysninger for er en familie med ikke-vestlige innvandrere eller ikke. I tabell 2 har vi gitt forholdet mellom antallet boligopplysninger som må imputeres og mottatte svar for de 32 gruppene som vi definerer ved adressegrupper, parkode og antall barn.
|
Antall barn |
|||||
|
Adressegruppe |
Par |
0 barn |
1 barn |
2 barn |
3+ barn |
|
Unik adresse med stedfortreder |
Ja |
1,2 |
3,5 |
3,9 |
5,6 |
|
Unik adresse med stedfortreder |
Nei |
9,8 |
9,5 |
10,4 |
16,5 |
|
Unik adresse uten stedfortreder |
Ja |
1,1 |
3,0 |
3,4 |
4,4 |
|
Unik adresse uten stedfortreder |
Nei |
10,2 |
11,4 |
12,4 |
15,3 |
|
Ikke unik adresse m. stedfortreder |
Ja |
2,0 |
6,6 |
7,8 |
11,9 |
|
Ikke unik adresse m. stedfortreder |
Nei |
14,0 |
14,4 |
16,7 |
25,3 |
|
Ikke unik adresse u. stedfortreder |
Ja |
1,9 |
5,0 |
5,0 |
5,3 |
|
Ikke unik adresse u. stedfortreder |
Nei |
17,0 |
16,2 |
18,5 |
22,6 |
Tallene er antallet skjema vi mangler per hundre mottatte skjema. Vi ser da at frafallet er langt høyere når det ikke er et par i husholdningen og frafallet er klar høyere for ikke-unike adresser enn unike adresser. Dessuten er forskjellen større mellom par og ikke par når det ikke er barn i husholdningen.
|
Antall barn |
|||||
|
Adressegruppe |
Par |
0 barn |
1 barn |
2 barn |
3+ barn |
|
Unik adresse med stedfortreder |
Ja |
0,5 |
0,6 |
0,8 |
0,4 |
|
Unik adresse med stedfortreder |
Nei |
5,8 |
0,8 |
0,5 |
0,2 |
|
Unik adresse uten stedfortreder |
Ja |
2,6 |
2,0 |
2,7 |
1,8 |
|
Unik adresse uten stedfortreder |
Nei |
20,1 |
1,9 |
1,0 |
0,4 |
|
Ikke unik adresse m. stedfortreder |
Ja |
1,4 |
1,3 |
1,1 |
0,7 |
|
Ikke unik adresse m. stedfortreder |
Nei |
27,7 |
2,1 |
0,8 |
0,3 |
|
Ikke unik adresse u. stedfortreder |
Ja |
1,1 |
0,9 |
1,0 |
0,6 |
|
Ikke unik adresse u. stedfortreder |
Nei |
17,0 |
1,3 |
0,5 |
0,2 |
Den relative fordelingen av frafallet på de samme gruppene er vist i tabell 3. Over 70 prosent av skjemaene vi mangler ble sendt ut til enpersonfamilier. Vi kan oppsummere med å fastslå at frafallet ikke medfører feil på tallene for ektepar, registrerte partnere eller samboere med felles barn. Vi må imidlertid regne med at vi har fått for mange aleneboende og mor/far med barn siden en del av disse antakelig skulle vært slått sammen i større husholdninger til samboere uten felles barn. Det betyr også at dette tallet på samboere har blitt for lite. Størrelsen på disse feilene er antakelig ikke store og betyr lite ikke noe for tolkningen av tallene og sammenlikningen med annen statistikk.
Til slutt noen vurderinger av behandlingen av frafallet i foreløpige tall mot opplegget ved endelige tall. I foreløpige tall imputerte vi ikke for enhetsfrafallet. Metoden her var å korrigere ved beregningen av vekter. Spesielt rettet vi opp for antallet familier av forskjellig type og antallet personer i de enkelte aldersgruppene for kvinner og menn. Det er grunnen til at det blir for få enpersonhusholdninger i de foreløpige tallene. Metoden førte til at fordelingen av husholdningsstørrelse og par i frafallet var omtrent som blant de som svarte, mens enpersonhusholdninger egentlig er langt mer dominerende i frafallet. I de endelige tallene har vi gått i motsatt retning og satt husholdning lik familie og kanskje "mistet" noen par og store husholdninger. Uansett er resultatet at avviket for enpersonhusholdninger og par er større enn utvalgsusikkerheten skulle tilsi. Dette skyldes en skjevhet i de foreløpige tallene som er forårsaket av frafallet og metoden for å lage vekter.
Et viktig mål med folke- og boligtellinger er å kunne følge utviklingen over lang tid. Ved sammenliknbarhet med tidligere tellinger har det av praktiske grunner vært nødvendig å legge hovedvekten på sammenlikning med forrige telling (FoB90).
I forhold FoB90 er det særlig definisjonene av familie som er endret. I FoB90 ble samboere regnet å tilhøre hver sin familie, også samboere med felles barn. Dette betyr at antall familier i FoB90 blir høyere enn om metoden i FoB2001 var blitt brukt.
Dette påvirker også grupperingen av husholdninger, da særlig inndelingen i enfamilie- og flerfamiliehusholdninger. SSBs standard for gruppering av husholdninger og familier er fra 2001. Grupperingen av familier og husholdninger i FoB90 avviker noe fra denne.
Dette kjennemerket ble i FoB1990 samlet inn ved hjelp av spørreskjema. I FoB2001 er kjennemerket basert på Kjøretøyregisteret og LTO-registeret. Fra Kjøretøyregisteret hentes opplysninger om hvor mange personbiler som er registeret på den enkelte person i husholdningen. I tillegg til personbiler er også mindre kombibiler og varebiler samt minibusser regnet med. Fra LTO-registeret får vi opplysninger om hvilke personer som beskattes for verdi av fordel av privat disponering av arbeidsgivers bil ("firmabil").
Med de datakilder som nyttes i FoB2001 vil vi fange opp de fleste, men ikke alle husholdninger som disponerer personbiler. Dette henger sammen med at en del husholdninger disponerer biler som er eid av (registrert på) personer som tilhører andre husholdninger. Et eksempel kan være at en del yngre personer disponerer biler som er registrert på en av foreldrene. Biler som disponeres gjennom leasing eller bilkollektiv vil heller ikke komme med. Det er også grunn til å regne med at en del personer har anledning til å bruke arbeidsgiversbil i et slikt omfang at de på et spørreskjema ville svare at de disponerer bil, men uten at dette faller inn under regler om fordelsbeskatning.
Dette fører til at tall fra FoB2001 ikke er direkte sammenliknbare med tall for FoB90. En direkte sammenlikning viser en nedgang i andelen husholdninger som disponerer bil, noe som neppe er reelt. SSB lager ikke løpende statistikk som viser hvor mange husholdninger som disponerer bil.
I FoB90 (og tidligere tellinger) ble boligareal brukt som mål på boligens størrelsen. Boligareal ble på skjema spesifisert som arealet for alle rom til boligformål. I FoB2001 blir bruksareal benyttet. Bruksareal ble på skjema spesifisert som arealet for alle typer rom, også oppbevaringsrom, innenfor husets eller leilighetens vegger. Forskjellen mellom boligareal i FoB90 og bruksareal i FoB2001 er at boder, oppbevaringsrom, vaskerom, fyrrom o.l. ikke ble tatt med i FoB90. Begrepet som nyttes i 2001 gir altså for de fleste typer boliger et større areal enn det som ble nyttet i FoB90.
Bygningstype (tidligere hustype) er i FoB2001 hentet fra GAB-registeret. Dersom bygningstype i GAB-registeret er uoppgitt, er opplysninger om bygningstype hentet fra boligskjemaet. Overgangen til å bruke GAB-registeret som hovedkilde kompliserer sammenlikningen med tidligere tellinger fordi en observert endringer kan skyldes overgangen til ny datakilde og ikke reelle endringer over tid. På landsnivå viser tallene en kraftig økning i antall boliger i gruppen forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger e.l. fra FoB90 til FoB2001 (ca. 70 000 boliger). Deler av dette skyldes at vi i denne gruppen har plassert om lag 15 000 hybler som har uoppgitt bygningstype i GAB-registeret. Det er sannsynlig at i hvert fall deler av den resterende økningen skyldes overgangen til ny datakilde.
Boligtellingene i 1980 og 1990 ga bare tall for boliger der personer var registrert bosatt ifølge Folkeregisteret. I FoB2001 har vi også opplysninger om boligen til ugifte studenter som i forbindelse med studiene bor i en annen bolig enn der de er folkeregistrert (dvs. boliger som ifølge Folkeregisteret er "tomme").
Den løpende familiestatistikken er basert på registerdata og gir derfor ingen mulighet for å identifisere samboere uten felles barn. Disse regnes dermed som hver sin familie og grupperes under Annen familietype. I FoB2001 identifiseres samboere uten felles barn ved hjelp av data fra boligskjemaet. Samboere regnes derfor som en familie så sant de bor i samme bolig.
Den løpende husholdningsstatistikken er basert på intervju av et utvalg av befolkningen. Her nyttes kosthusholdning og ikke bohusholdning som i FoB2001. For antall barn i husholdningen gjelder følgende: I den løpende statistikken regnes alle personer i husholdningen under 20 år med. I FoB2001 regnes kun barn under 18 år som bor sammen med minst en av sine foreldre med.
Boligtellingen har skjæringspunkter med flere sektorstatistikker. De viktigste er byggearealstatistikk, prisindeks for bruktboliger og levekårsundersøkelsene. I byggearealstatistikken og GAB-registeret benyttes bruksareal som størrelsesmål for boliger. Siden boligtellingen skal brukes til å oppgradere GAB-registeret med informasjon om bruksareal for boliger i flerbolighus og siden framtidige boligtellinger skal basere seg på GAB-registeret, har SSB i 2001 valgt å spørre etter bruksareal i boligtellingen. Dette gir et avvik i forhold til levekårsundersøkelsene som bruker boligareal. Sammenliknbarhet med byggearealstatistikken og andre statistikker som baserer seg på arealinformasjon fra GAB-registeret samt framtidige boligtellinger, blir god.
Endelige tall fra Folke- og boligtellingen 2001 vil være tilgjengelig på http://www.ssb.no/statistikkbanken/ . Her er det mulig å definere egne tabeller ut fra en database. En kan selv velge hvilke variabler en ønsker å søke på og hvilket geografisk område en ønsker data for.
Bokmål og engelsk.
Tall fra Folke- og boligtellingen 2001 vil også bli publisert i en papirpublikasjon i serien Norges offisielle statistikk (NOS). Denne publikasjonen vil i tillegg bli lagt ut på Internett i pdf-format på http://www.ssb.no/fob2001/ .
En oversikt over alle kjennemerker som er tilgjengelig i FoB2001 vil bli publisert i en egen Håndbok for FoB2001. En foreløpig utgave vil bli lagt ut på http://www.ssb.no/fob2001/. En endelig utgave av håndboka vil også bli publisert som papirpublikasjon.
1 Dette refererer til forskriftene for folkeregistrering som gjaldt fram til 1.1.2001.
2 Det nyttes to familiebegreper i FoB2001. I publiseringen nyttes familiebegrepet slik det er definert i punkt 4.1, dvs. personer som er bosatt i samme bolig og knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere og/eller foreldre og barn.. Ved utsending av skjemaene var det registerdata som ble benyttet. Det var da ikke mulig å identifisere samboere uten felles barn. Disse regnes da å tilhøre hver sin familie.
4 Disse prosentene er beregnet på grunnlag alle husholdninger vi har etablert på grunnlag av mottatte boligskjemaer. Det betyr at frafallet på skjemaene kan være noe større siden en i en del tilfeller har hatt flere skjemaer og dessuten har en også kunnet rette opp for manglende svar i en del tilfeller på skjemaene på grunnlag av logisk sammenheng.
5 Skjemaet er ikke i sin helhet lest optisk, men kan være mottatt over telefon eller ikke mulig å lese optisk. Kan også være en kombinasjon av lest optisk, men manglet bolignummer som er mottatt seinere.
6 Papirskjema som er lest optisk.
7 Fire adressegrupper: Unik adresse med stedfortreder(typisk eksempel er rekkehus), Unik adresse uten stedfortreder(typisk eksempel er enebolig), Ikke unik adresse med stedfortreder(typisk eksempel er blokkleilighet) og Ikke unik adresse uten stedfortreder(typisk eksempel er tomannsbolig). Stedfortreder betyr at det finnes en lik leilighet i samme bygning eller adresse.
2002 © Statistisk sentralbyrå