Personvernet står sentralt i både boligadresseprosjektet og folke- og boligtellingen. For å sikre personvernet er det knyttet strenge regler til kobling, oppbevaring, publisering og utlevering av opplysninger. SSB publiserer aldri opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner.

Loven gir SSB rett til å gjennomføre folke- og boligtellingen, og til å supplere folkeregisteret og oppdatere GAB-registeret. Det er flere ulike lover og forskrifter som gir SSB denne retten.

Stortinget gikk enstemmig inn for boligadresseprosjektet og folke- og boligtellingen under behandlingen av statsbudsjettet for 2000.

Datatilsynet har ingen innvendinger mot at alle boliger får egen adresse og at Folkeregisteret og registeret over grunneiendom, adresse og bolig (GAB) blir oppdatert med bolignummer.

De aller fleste undersøkelser i regi av SSB rettet mot privatpersoner er frivillige. Men alle har plikt til å svare i undersøkelser som er av ekstra stor samfunnsmessig betydning. Folke- og boligtellingen er helt avhengig av høy svarprosent for å ha noen verdi. Derfor er det vedtatt at i dette særtilfellet kan tvangsmulkt bli tatt i bruk, i aller siste instans.

"Det er ikke spesielt følsomme ting statistikerne vil vite om oss. De legger vekt på hvor stort gulvareal vi disponerer, men ikke hvorledes vi har det, sånn stort sett, på kvadratmeterne våre. Annerledes kan det være i andre land. Der kan myndighetene ha ønske om mer detaljerte personopplysninger", skriver direktør Georg Apenes i Datatilsynet.