245990
245990
Færre europeere kom, mens flere dro
statistikk
2016-04-21T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
flytting, Flyttinger, flyttinger, innflytting, utflytting, nettoinnflytting, nettoinnvandring, innvandring, utvandring, tilflyttingsland, fraflyttingsland, tilbakeflytting, statsborgerskap, flyktningerBefolkning, Flytting, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
true

Flyttinger2015

Statistikken viser tall for flyttinger i løpet av året innen og mellom norske kommuner, og mellom norske kommuner og utlandet.

 

I statistikken Folkemengde og befolkningsendringar finnes kvartalsvise tall for flyttinger.

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Færre europeere kom, mens flere dro

Særlig på grunn av større utvandring var nettoinnvandringen til Norge i 2015 8 300 lavere enn året før. Europeiske statsborgeres andel av nettoinnvandringen falt fra 62 til 46 prosent. Innenfor landegrensene fortsatte flyttingen mellom og innenfor kommunene å øke.

Innvandring og utvandring, etter statsborgerskap
20152014
InnvandringUtvandringNettoinnvandringNettoinnvandring
I alt67 27637 47429 80238 155
Norge8 20810 090-1 88246
Utenlandsk59 06827 38431 68438 109
Utvalgte statsborgerskap
Syria4 010243 9862 118
Polen8 1823 4464 7366 961
Litauen3 3091 8971 4123 031
Sverige3 6033 626-23786
Latvia844499345700
Eritrea3 276933 1832 734
Tyskland1 3111 22091343
Somalia1 8842491 6351 453
Afghanistan1 381841 297728
Filippinene2 2411 5257161 013
Island1 002696306466

Det fant sted et skifte i nettoinnvandringen til Norge i 2015. Nesten 6 000 færre innvandringer og 3 000 flere utvandringer av europeiske statsborgere førte til at ikke-europeernes andel av nettoinnvandringen steg fra 38 prosent i 2014 til over halvparten, 54 prosent, i 2015. Siste gang de utgjorde over halvparten var i perioden fram til 2005. I alt var det 67 300 innvandringer og 37 500 utvandringer.

Enkelte flyttet flere ganger i løpet av året, og i alt ga dette 806 600 flyttinger foretatt av 709 400 personer i 2015. Det ble foretatt 456 000 flyttinger innenfor de enkelte kommunene og 246 000 flyttinger mellom kommuner. Tolv av fylkene hadde innenlandsk flyttetap, men nettoinnvandringen fra utlandet var stor nok til å veie opp for dette, slik at alle fylkene bortsett fra Finnmark hadde total netto innflytting når en ser på innenlandsk flytting og nettoinnvandring under ett. Rogaland hadde et langt større innenlandsk flyttetap enn året før, mens Akershus hadde størst innenlandsk flyttegevinst.

Innvandringen fra Europa redusert, men fortsatt stor

Det ble registrert 67 300 innvandringer i 2015, 2 800 færre enn i 2014 og 12 200 færre enn i toppåret 2011, men antallet er likevel større enn i alle årene fram til og med 2009. Antallet utenlandske statsborgere som innvandret, var 59 100. Av disse var 33 600 eller 57 prosent europeiske statsborgere. Året før var antallet nesten 6 000 høyere, og andelen var da 64 prosent. Arbeid har siden 2007 vært den viktigste grunnen til innvandring. Drøye 15 000, eller noe under halvparten av den europeiske innvandringen, sto polske, litauiske og svenske statsborgere for. Det er nesten 4 000 færre enn året før.

Mens de svenske statsborgerne dro til Oslo og Akershus, slo de polske og litauiske statsborgerne seg i tillegg ned på Vestlandet.

Økt ikke-europeisk innvandring, syrerne nå største gruppe

25 500 ikke-europeiske statsborgere innvandret, 3 500 flere enn året før, og for mange av disse er flukt en viktig grunn til at de kommer. Statsborgere fra Syria, Eritrea, Somalia og Afghanistan sto for 10 600, eller 40 prosent, av denne ikke-europeiske innvandringen, 3 100 flere enn året før. Innvandringen av syriske statsborgere var på 4 000, praktisk talt en dobling fra året før. Og mens de i 2014 utgjorde den syvende største gruppen utenlandske statsborgere som innvandret, var de i 2015 den nest største gruppen etter polakkene.

Det kommer også mange filippinske, indiske og thailandske statsborgere til Norge. Det samlede antallet i 2015 var nesten 5 000.

Rekordstor utvandring, og flest europeere dro

Utvandringen på 37 500 var 5 600 større enn året før, og den største som noen gang er registrert. Av de 27 400 med utenlandsk statsborgerskap som utvandret, hadde 19 000 – det vil si syv av ti – europeisk statsborgerskap. Svenske og polske statsborgere var igjen de to gruppene som skilte seg ut med omtrent 3 500 utvandringer hver. Andre større grupper av statsborgere som utvandret, var litauiske, danske, tyske, filippinske og indiske. Mens 600 danske statsborgere utvandret i 2014, steg antallet til 1 500 i 2015.

Over halvparten av nettoinnvandringen er nå ikke-europeisk

Innvandringen sank med 2 750, mens utvandringen økte med 5 600. Dette resulterte dermed i at nettoinnvandringen ble 8 350 lavere enn året før og endte på 29 800. Dette er 17 500 mindre enn i toppåret 2012.

Sammensetningen av nettoinnvandringen endret seg markert fra 2014 til 2015. Nettoinnvandringen av europeiske statsborgere gikk ned fra 23 400 i 2014 til 14 600 i 2015. De europeiske statsborgernes andel av nettoinnvandringen gikk dermed ned fra 62 prosent i 2014 til 46 prosent i 2015. Nettoinnvandringen av ikke-europeiske statsborgere gikk derimot opp fra 14 700 i 2014 til 17 100 i 2015. Andelen de utgjorde av hele nettoinnvandringen gikk dermed opp fra 38 prosent i 2014 til over halvparten, 54 prosent, i 2015.

De siste årene har det vært store endringer i nettoinnvandringen for flere av de europeiske enkeltgruppene. Nettoinnvandringen av polske og litauiske statsborgere har sunket kraftig, men aller kraftigst nedgang har de svenske statsborgerne hatt. I toppåret 2010 var nettoinnvandringen deres 3 300, mens den i 2014 hadde sunket til 800. I 2015 endret dette seg så til en nettoutvandring på 20. Mens det i 2014 var 1 100 flere danske statsborgere som kom enn som dro, endret også dette seg i 2015, slik at det da var 100 flere som reiste enn som kom. Konjunkturendringer både i Norge og utlandet kan her være en årsak.

Akershus med størst overskudd, Rogaland med tap

Den innenlandske flytteaktiviteten økte i 2015, idet 245 700 flyttinger over kommunegrensene ble registrert. Dette er det høyeste tallet noensinne og nesten 8 000 flere enn i det forrige toppåret 2014. 19 800 flyttet flere ganger i løpet av året, så det var 229 900 personer eller drøye 4 prosent av befolkningen som i løpet av fjoråret flyttet til en annen kommune. Antallet flyttinger økte ikke bare fordi folketallet vokste, men også andelen personer som flyttet økte, og særlig andelen personer i alderen 20–29 år.

Syv fylker hadde en innenlands flyttegevinst, to færre enn året før, mens tolv hadde flyttetap. Akershus hadde i særstilling størst overskudd, 5000 mot 3 000 året før. Også andre fylker på Østlandet hadde et overskudd, i tillegg til Sør-Trøndelag. De tre nordligste fylkene er blant dem med de største flyttetapene.

Rogaland hadde et betydelig større flyttetap enn året før. Mens det i 2014 var på 300, vokste det til 1 100 i 2015. Flere kommuner i fylket gikk fra flytteoverskudd i 2014 til tap nå.

Økt sentralisering i flyttemønsteret

Med unntak av Østfold-byene og Trondheim vil en ofte se at større bykommuner har et innenlands flyttetap, mens nabokommunene opplever en flyttegevinst. I tillegg til egne arbeidsplasser kan kort pendleravstand til regionsentrenes arbeidsplasser spille inn, sammen med forskjeller i boligpris og ønsket om nærhet til natur koblet med nærhet til storbyenes tilbud. Flyttingene bidro i 2015 mer til sentraliseringen av bosettingen enn i årene før. De sentrale kommunene hadde et flytteoverskudd på 8 700, som er 2 100 større enn i 2014. Det er også det høyeste tallet som er registrert siden oversikten ble påbegynt i 1975, bortsett fra i 2006.

Siden årtusenskiftet har dette innenlandske flytteoverskuddet for de sentrale kommunene vært på 115 000, og overskuddet i 2015 var 1 500 høyere enn gjennomsnittet for disse årene. De andre kommunegruppene har hatt et tilsvarende flyttetap, størst var det også i 2015 i de minst sentrale kommunene med minus 3 700. Den største endringen i tall så imidlertid de to «midtre» grupperingene av kommuner – mindre sentrale og noe sentrale – som gikk fra et flyttetap på 3 100 i 2014 til et tap på 5 000 i 2015. Denne forskjellen var nesten like stor som den økningen i overskudd de mest sentrale kommunene erfarte.

Over halvparten flyttet kort

57 prosent av alle flyttingene i 2015 gikk over korte avstander. 456 100 flyttinger ble foretatt innenfor egen kommune, 8 000 flere enn i det forrige toppåret 2014. 34 200 foretok flere flyttinger i løpet av året, så det var 421 900 personer eller 8 prosent av folketallet som flyttet på denne måten. Flest var det naturlig nok i de største byene og aller flest i Oslo med over 90 000 flyttinger. 13 prosent av innbyggerne i hovedstaden fikk nytt bosted innenfor bygrensen, og Oslo hadde med dette også den største andelen av kommuneinterne flyttinger i landet. Også mange av de andre større kommunene har en stor kommuneintern flytteaktivitet i forhold til folkemengden. I mindre kommuner i fylker som Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag var det derimot relativt sett minst flytteaktivitet av dette slaget.

Innvandrerne flytter mest

Personer med innvandrerbakgrunn er dobbelt så mobile som den øvrige befolkningen og bidrar i enkelte områder mye til flyttebalansen.

De sto for en fjerdedel av flyttingene mellom kommunene. Mens 7 prosent av dem flyttet til en annen kommune i løpet av året, var andelen blant den øvrige befolkningen bare drøyt halvparten. Personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Etiopia var de største gruppene som flyttet til en annen kommune.

I fylker som Østfold og Akershus var innflyttingen av personer med innvandrerbakgrunn vesentlig for flyttebalansen. I kommuner som Sarpsborg, Ski og Skedsmo var den spesielt viktig. Her var det flytteoverskudd av personer med innvandrerbakgrunn som oppveiet for et underskudd blant dem uten innvandrerbakgrunn. Som en motsetning til dette var det i et fylke som Oslo og en kommune som Trondheim derimot innenlandsk innflytting av personer uten innvandrerbakgrunn som i tillegg til direkte innvandring var årsaken til positiv flyttebalanse.

Hele 14 prosent av personer med innvandrerbakgrunn flyttet innen egen kommune i løpet av året, og de sto for en drøy fjerdedel også av disse flyttingene. Blant den øvrige befolkningen var andelen også her bare halvparten. Av dem med innvandrerbakgrunn var det flest fra Polen, Litauen, Sverige, Somalia og Irak som flyttet innen egen kommune.

AsylsøkereÅpne og lesLukk

Asylsøkere som ennå ikke har fått oppholdstillatelse i Norge, blir ikke registrert som bosatte i folkeregisteret og er derfor ikke registrert som innvandret. En må vente til Utlendingsdirektoratet (UDI) har fått behandlet søknadene deres før de blir synlige i befolkningsstatistikken. Det kom i 2015 nesten 20 000 flere asylsøkere enn året før, 31 100 i 2015 mot 11 500 i 2014.

Manglende utvandringsmeldinger påvirker talleneÅpne og lesLukk

At det fortsatt er høyt nivå på utvandringene skyldes blant annet at Det sentrale folkeregister i Skattedirektoratet også i 2015 har fortsatt med å utregistrere personer som har flyttet ut av landet for opptil flere år siden, men uten å ha meldt fra om flyttingen. Slike utvandringer etter vedtak – og ikke etter mottatte meldinger – utgjorde 35 prosent av alle utvandringene registrert i 2015.

Disse utregistreringene er i alt overveiende del ført til uoppgitt tilflyttingsland. Personer med bakgrunn fra Polen og Baltikum sto for en firedel av dem som ble utregistrert, mens personer med bakgrunn fra Filippinene utgjorde en tidel.