Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Nye flerbolighus, prisindeks

1.2. Emnegruppe

08.02.30 - Boligpris- og byggekostnadsindekser

1.3. Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Halvårlig

Aktualitet: Statistikken publiseres om lag 4 uker etter halvårets utløp.

1.4. Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

1.5. Ansvarlig seksjon

460 - Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven §2-1 og 3-2 (Administrative datasystemer)

1.7. EU-rettsakt

Pilotstudie i Rådsforordning (EF) nr. 1165/98 av 19. mai 1998

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Formålet med prisindeksen er å måle prisutviklingen på oppføring av nye flerbolighus.

Statistikken er publisert siden 2005, med tall tilbake til 1. halvår 2000.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Indeksen benyttes i analyse og overvåkning av pris-/kostnadsutviklingen, samt i Nasjonalregnskapet. Den benyttes også av andre aktører med interesse for boligmarkedet og byggenæringen, som f.eks. Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitusjoner, byggenæringen og media.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Populasjonen er alle bolighus, unntatt eneboliger og bofellesskap, som inngår i prosjekter klare til igangsetting eller under utbygging i det aktuelle halvåret.

3.2. Datakilder

Statistisk sentralbyrå mottar grunnlagsdata til statistikken fra Husbanken. Data hentes fra Husbankens register over prosjekter som har fått godkjent søknad om oppføringslån

3.3. Utvalg

Alle flerbolighusprosjekter som har fått innvilget oppføringslån fra Husbanken i statistikkperioden.

3.4. Datainnsamling

Data fra Husbanken sendes til Statistisk sentralbyrå i SAS-format via elektronisk post en gang per kvartal.

3.5. Kontroll og revisjon

Maskinelle kontroller sikrer at prosjekter med svært høye eller lave kvadratmeterpriser ikke kommer med i indeksberegningene.

I 2007 er disse grensene satt til: For småhus skal kvadratmeterprisen være mellom 4 000 og 30 000 kroner. For blokker skal kvadratmeterprisen være mellom 4 000 og 40 000 kroner

3.6. Beregninger

Prisindeksen beregnes ved hjelp av hedonisk metode og med bruk av multivariabel regresjonsanalyse. Variablene som benyttes i regresjonsanalysen er karakteristikker som har betydning for prisen på nye flerbolighus. Disse karakteristikkene er: totalt bruksareal per bolig, geografisk beliggenhet, antall boliger i prosjektet og om boligene er tilrettelagt for energiøkonomisering. Til beregning av regresjonskoeffisientene benyttes observasjoner for de fem siste årene. Regresjonskoeffisientene antas å være konstante over denne perioden.

Det beregnes separate indekser for henholdsvis småhus og blokker og disse vektes sammen til en totalindeks. Vektene som benyttes er andelen av totalt antall igangsatte boliger for hver av bygningstypene de tre siste årene. Informasjonen hentes fra SSBs Byggearealstatistikk. Vektene oppdateres hvert år.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Prisen er salgspris til sluttbruker eksklusiv tomtekostnader og tilsvarer Husbankens byggekostnadsbegrep. Husbankens byggekostnadsbegrep omfatter entreprenørens kostnader inklusiv dekningsbidrag, pluss arkitekt- og konsulenthonorar, byggeledelse, byggelånsrente, forretningsførsel, meglerprovisjon og salgskostnader, gebyr, kopiering og forsikring. Kostnadene er inklusiv merverdiavgift. Prisen hentes fra utbyggers lånesøknad og er basert på kalkyler på søketidspunktet og ikke den endelige sluttprisen. Sammenligninger av kalkyler og sluttregnskap viser dog kun små avvik.

Måletidspunktet: Prisen måles når utbygger får godkjent sin lånesøknad av Husbanken. Det skjer i gjennomsnitt før eller ved byggestart.

Arealbegrepet som benyttes i indeksberegningene er totalt areal, som omfatter både boligens bruksareal og boligens andel av fellesarealet. Bruksareal er det areal av bygningen som ligger innenfor ytterveggene i henhold til gjeldende Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger.

Boliger med minst 20 prosent energisparing:

Boliger som oppfyller kravet om minst 20 prosent energisparing i forhold til dagens forskrifter. Bygningsmessig tiltak for å oppnå energisparing er bl.a. økt isolering, balansert ventilasjon og installering av varmepumpe.

4.2. Standard klassifikasjoner

Flerbolighusene er fordelt på to bygningsgrupper:

Småhus som omfatter: rekkehus, kjedehus, atriumhus, vertikaldelt tomannsbolig, horisontaldelt tomannsbolig, terrassehus, og andre småhus og toetasjes boligblokker.

Boligblokker med tre etasjer eller flere.

Fra 2. halvår 2007 er det kun publisert en totalindeks som omfatter både småhus og boligblokker.

Bygningsgruppene tar hensyn til bygningstype-klassifiseringen i GAB

Landet er delt inn i tre prissoner:

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Det er knyttet en viss usikkerhet til måletidspunktet og den kalkulerte prisen. Normalt vil utbygger ønske å forhåndsselge minst 50 prosent av boligene før byggarbeidet starter opp. Boligprisen kalkuleres ut ifra det utbygger mener konsumentene er villige til å betale for en ny bolig. Lånesøknaden kan være sendt Husbanken fra ett år før prosjektet blir påbegynt til i enkelte tilfeller etter at prosjektet er igangsatt. Vi har sammenlignet med endelige byggregnskap og finner relativt små avvik.

5.2. Frafallsfeil

Ikke relevant.

5.3. Utvalgsfeil

Utvalget omfatter kun flerbolighus med lånetilsagn fra Husbanken. Prosjekter uten støtte fra Husbanken er ikke med i statistikken, noe som kan medføre skjevhet både med hensyn til bygningenes egenskaper og deres geografiske beliggenhet. Analyser av datagrunnlaget har likevel vist at den geografiske spredningen i utvalget er tilfredsstillende, med en viss underrepresentasjon i de store byene. Husbankens datagrunnlag omfatter om lag 50 prosent av alle igangsatte flerbolighus.

Husbanken setter en del betingelser til et boligprosjekt for at det skal gis tilsagn om lån. Disse betingelsene er delvis politisk styrt og kan endres over tid. Dette kan medføre skjevhet i utvalget i og med at prosjektene fra Husbanken ikke nødvendigvis er representative for alle nye flerbolighus.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Indeksserien går tilbake til 1. halvår 2000 og det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden. Før publisering av 1. halvår 2006 ble hele tidsserien revidert i forbindelse med en metodeomlegging.

Fra og med 2. halvår 2007 er det kun publisert en totalindeks som omfatter alle flerbolighus.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Indeksen er ikke helt sammenlignbar med Statistisk sentralbyrå sin prisindeks for nye eneboliger Prisindeksen for nye eneboliger omfatter ikke arkitektkostnader, gebyrer, byggelånsrenter og andre byggherrekostnader. I tillegg måles prisene på forskjellige tidspunkt. Prisindeksen for nye eneboliger måler prisutviklingen på ferdigstillelsestidspunktet.

Prisindeksene for nye flerbolighus og nye eneboliger skiller seg fra Byggekostnadsindeksen ved at de tar hensyn til produktivitetsendringer og fortjenestemarginer.

7. Tilgjengelighet

Velg "Flere tall i Statistikkbanken" i venstre marg for å få tilgang til alle publiserte tall.

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Statistikken offentliggjøres hvert halvår på Internett: http://www.ssb.no/flerbolig/

Dokumentasjon:

Thomassen, Arild (2006): Price index for new multi-dwelling buildings, Documents 2007/9, Statistisk sentralbyrå. (Kun på engelsk).

NOS D363 (2006) Prisindekser for bygg og anlegg, bolig og eiendom 2006

Resultater og metoder, Statistisk sentralbyrå.

Christensen, Thor Herman, Einar Eide og Arild Thomassen (2005): Prisindeks for nye flerbolighus, Rapporter 2006/2, Statistisk sentralbyrå.

Jensen, Roger (1999): Kvadratmeterpriser for flerbolighus, Rapporter 99/10, Statistisk sentralbyrå

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Mikrodata blir lagret som tekstfiler på Unix.


2008 © Statistisk sentralbyrå