09.02 - Finansielle sektorbalanser
Årlig.
Nasjonalt nivå.
940 - Seksjon for finansmarkedsstatistikk
Statistikken er avledet av en rekke andre statistikker bl. a. regnskapsstatistikk og verdipapirstatistikk som er innsamlet med mange ulike hjemler.
Rådsforordring 2223/96 av 25. juni 1996 om nasjonalregnskap, inkl. finansregnskapet.
Ikke relevant.
Finansielle sektorbalanser gir en samlet balanseoversikt for Norge, og viser norske institusjonelle sektorers fordringer og gjeld til hverandre og til utlandet, etter finansobjekt. Finansielle sektorbalanser inngår i nasjonalregnskapets, hvor den utgjør inngående og utgående balanse eksklusive realkapital og immaterielle eiendeler.
Finansielle sektorbalanser for Norge ble første gang publisert i 1956.
Bransjeorganisasjoner, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, Norges Bank og andre offentlige etater.
Finansielle sektorbalanser er en årlig balanseoppstilling for Norge som viser de norske sektorenes fordringer og gjeld til hverandre og til utlandet etter finansobjekt. Systemet er lukket, dvs. at hvert finansobjekt presenteres samtidig som fordring hos kreditorsektor og gjeld hos debitorsektor.
I finansielle sektorbalanser gis det tall for 5 hovedsektorer og 20 undersektorer inkl. en egen avstemmingssektor, samt 10 finansobjekter.
Statistikken bygger i hovedsak på regnskapsstatistikk for de norske sektorene, dvs. balansestatistikk for offentlig forvaltning, finansielle foretak og ikke-finansielle foretak, samt selvangivelsesstatistikk for husholdninger. I tillegg benyttes statistikk over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. I avstemmingsarbeidet benyttes også SSBs verdipapirstatistikk, samt opplysninger fra Norges Bank, Kredittilsynet, Verdipapirsentralen og Oslo Børs.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
I finansielle sektorbalanser har vi for de fleste sektor*objekt*sektor-kombinasjoner data fra flere kilder som sjelden har sammenfallende opplysninger. Selve arbeidet består i å vurdere og avstemme de ulike kildene.
Netto-fordringsendring vurderes dessuten opp mot netto-finansinvesteringer fra nasjonalregnskapets inntekts- og kapitalregnskap for samtlige sektorer.
For enkelte sektor*objekt*sektor-kombinasjoner har vi ingen dekkende opplysninger. Dette gjelder blant annet store deler av andre fordringer og annen gjeld. I slike tilfeller baserer vi oss på estimeringer med utgangspunkt i en rekke tilleggskilder. Grovt forenklet kan vi si at vi har 3 typer beregninger; residualberegninger, bruk av variable eller faste nøkler for å fordele residualer samt verdiberegninger.
Definisjon av de viktigste begrepene
Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Finansielle balanser omfatter kun finansielle eiendeler og gjeld.
Totale fordringer er lik summen av alle finansielle eiendeler ved utgangen av regnskapsåret.
Total gjeld er lik summen av finansielle gjeld ved utgangen av regnskapsåret.
Nettofordringsendring framkommer ved å trekke nettofordringer (totale fordringer-total gjeld) ved utgangen av en periode fra nettofordringer ved utgangen av forrige periode.
Finansobjekt: Fordringer og gjeld grupperes i hovedgrupper i henhold til Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (ESA 1995) kap.5, med sikte på å gi ensartede grupper.
Grupperingen av finansobjektene er som følger: Gull, sedler og skillemynt, bankinnskudd, sertifikater og statskasseveksler, obligasjoner, utlån, aksjer mv., kapitalinnskudd, forsikringskrav/ forsikringsforpliktelser og andre fordringer/annen gjeld.
Institusjonelle sektorer: Aktørene grupperes i sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, bl.a. i hovedgruppene; offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utenlandske aktører, i henhold til Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (ESA 1995) kap.2.
Institusjonell sektorgruppering og gruppering av finansobjekt er stort sett i samsvar med FNs standard for balanseoppstillinger gitt i "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993). Denne standarden er fullt ut konsisent med EU s nasjonalregnskapsstandard "The European System of National Accounts" (ESA 1995) som Norge er forpliktet til å følge. Se også 4.2.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke-utvalgsfeil
I forbindelse med bruk av regnskapsdata fra finansielle foretak og offentlig forvaltning som basis for statistikken, vil det ved kontroller av institusjonenes regnskaper kunne avdekkes feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha følgende årsaker;
Avstemmingsarbeidet i finansielle sektorbalanser består i å avdekke slike uoverensstemmelser ved å vurdere de ulike kildene opp mot hverandre. Noen skjønnsmessige vurderinger forekommer og dette kan føre til feil. Estimeringer (se 3.7) kan også føre til feil.
Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket har ført til brudd i tidsserien. Vi har sammenlignbare tall for følgende perioder:
1956-1980
1979-1988
1988-1993
1993-1997
Bruddene skyldes endringer i sektorinndelingen. F.o.m. 1999 vil vi få brudd i tidsserien pga. ny regnskapslov.
Se 4.1 og 4.2 for sammenlignbarhet internasjonalt.
Finansielle sektorbalanser inngår som en del av nasjonalregnskapssystemet.
http://www.ssb.no/emner/09/02/finsekbal/
Publikasjoner
Økonomiske analyser 7/95
Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall. BK 7/95
Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall. BK 20/92
Interne notater 88/2
Publisert i serien NOS Kredittmarkedsstatistikk fram til 1980
Finansielle sektorbalanser er lagret og avstemt i egen database. Fra og med 1996 i Oracle databasen FIBA.
Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken BK 10/1999
Notater til Nordisk statistisk møte 1999: Finansielle sektorbalanser i Norge
Avstemmingssystemer i de norske finansielle sektorbalansene.
2011 © Statistisk sentralbyrå