Statistisk sentralbyrå presenterer avstemte finansielle balanser for alle norske sektorer og utlandet for årene 1993-1997. Statistikken har etter siste publisering vært gjennom en større omlegging, knyttet til både klassifikasjoner, metoder og kildebruk. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere publiserte tall¹ .

Figuren nedenfor gir en oversikt over utviklingen i sektorenes nettofordringer i årene 1993-1997.

Offentlig forvaltning og husholdninger økte sine nettofordringer gjennom hele perioden, mens ikke-finansielle foretak økte sin nettogjeld. I 1997 var økningen i husholdningenes nettofordringer sterkt påvirket av stigende markedsverdi på aksjer og andeler i aksjefond. Nettofordringene til de finansielle foretakene holdt seg relativt konstant gjennom perioden, selv om de nye finansielle foretakene som ble innlemmet i hovedsektoren fra og med 1996, bidro negativt. Norges nettofordringer overfor utlandet gikk fra å være negative til å bli positive i løpet av denne perioden.

Finansielle sektorbalanser gir en samlet balanseoppstilling for Norge, og viser institusjonelle sektorers fordringer og gjeld til hverandre og til utlandet etter en gitt gruppering av finansobjekter. Balansene omfatter kun finansielle beholdninger og således ikke andre formuesobjekter som realkapital, lagerkapital og immaterielle rettigheter. Disse skal i prinsippet fanges opp av nasjonalregnskapets balansekonti for ikke-finansielle poster. Sektor- og objektsklassifikasjonen som benyttes i kredittmarkedsstatistikken og finansielle sektorbalanser bygger på FNs nasjonalregnskapsstandard System of National Accounts 1993 (SNA1993) og den etterfølgende europeiske versjonen, European System of Accounts (ESA1995).

Fra og med 1996 ble det som følge av ny SNA og ESA opprettet tre nye finanssektorer i kredittmarkedsstatistikken; verdipapirfond, andre finansielle foretak, eksklusive hjelpeforetak, samt finansielle hjelpeforetak. For verdipapirfondene er det foretatt en tilbakegående beregning som har gjort det mulig å skille ut disse som egen sektor fra og med 1993 i de avstemte finansielle balansene. De to andre sektorene publiseres samlet under sektoren andre finansielle foretak fra og med 1996. Før 1996 inngår de i sektoren private ikke-finansielle foretak, hvor også verdipapirfondene inngikk tidligere. Videre er omfanget av aksjer noe endret, ved at eierkapital i selskaper med begrenset ansvar som ikke er aksjeselskaper er flyttet til kapitalinnskudd.

Finansielle sektorbalanser bygger i hovedsak på regnskapsstatistikk for de norske sektorene. I tillegg benyttes SSBs verdipapirstatistikk og statistikk over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Dessuten innhentes opplysninger fra Norges Bank, Verdipapirsentralen (VPS), Oslo Børs mv. Nytt i denne publiseringen er at regnskapsstatistikk for private ikke-finansielle foretak og selvangivelsesstatistikk for husholdninger er benyttet direkte. Dette har resultert i en oppblåsing av totale fordringer og gjeld i forhold til tidligere publiserte tall, siden de to sektorenes interne fordringer og gjeld ikke lenger konsolideres, men føres brutto. Tidligere var balansene for disse to sektorene konstruert, delvis etter motsektorprinsippet og delvis ved hjelp av residualberegninger og andre beregninger. De nye metodene er ført tilbake til 1993, men omfanget og kvaliteten på datamaterialet er heftet med noe usikkerhet de første årene.

Finansielle sektorbalanser publiseres til markedsverdi som delvis er innhentet direkte fra rapportørene og delvis er beregnet ved hjelp av detaljerte indekser fra VPS. For å holde samme prinsipp gjennom alle årgangene, og for ikke å skape for store vridninger i sektorenes nettofordringer, er markedsverdi satt lik pålydende verdi for verdipapirer som ikke er registrert i VPS. Unntatt herfra er utlandets og verdipapirfondenes fordringer på og gjeld til norske sektorer i form av verdipapirer, herunder aksje- og andelskapital. Disse er vurdert til markedsverdi.

Det presenteres avstemte finansielle balanser til markedsverdi for hovedsektorene offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utlandet. Videre presenteres det egne tabeller etter undersektor. Forholdet mellom hovedsektorer og undersektorer er slik:

Statskassen m/folketrygden, andre stats- og trygderegnskap, sektor for skatteinnkreving, kommuneforvaltningen (fylkeskommuner og kommuner)

Norges Bank, forretningsbanker og sparebanker (inkl. Postbanken), statlige låneinstitutter, kredittforetak, finansieringsselskaper, verdipapirfond, livsforsikringsselskaper mv., skadeforsikringsselskaper og f.o.m. 1996 andre finansielle foretak

Statens forretningsdrift, statlige eide foretak, kommuneforetak, private ikke-finansielle foretak (og andre finansielle foretak før 1996)

Husholdninger (lønnstakere, trygdede, personlig næringsdrivende, ideelle organisasjoner, personlige foretak)

Utlandet

Meir informasjon: anne.hege.tangen@ssb.no, tlf. 21 09 45 29, gudrun.haraldsdottir@ssb.no, tlf. 21 09 46 48, eller grethe.solstad@ssb.no, tlf. 21 09 45 09.