Finansielle sektorregnskap, kvartalsvis
Finansregnskapet publiseres kvartalsvis og årlig.
Første versjon av regnskapet for kvartal k er tilgjengelig senest k + 120 dager etter kvartalets utløp, med revisjoner i påfølgende kvartalspubliseringer. I en normal rutine er hele informasjonsgrunnlaget for år t innarbeidet om lag 2 år etter regnskapsåret utløp (år t +2).
Årstall for finansielle sektorregnskap blir automatisk oppdatert i statistikkbanken ved publisering av kvartalstall for finansielle sektorregnskaper.
Nasjonalt nivå
940 - Seksjon for finansmarkedsstatistikk
Ikke relevant.
Rådsforordning 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske nasjonalregnskapsystemet.
Rådsforordning 2558/2001 som omfatter endring i 2223/96.
Rådsforordning 1267/2003 om tidsfrister for overføring data til Eurostat mv.
Eurostat og OECD.
Formålet med finansregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av institusjonelle sektorers finansielle eiendeler, gjeld og finanstransaksjoner. Finansregnskapet gir også en detaljert beskrivelse av fordrings- og gjeldsforholdene mellom innenlandske sektorer og mellom Norge og utlandet.
Finansregnskapet ble etablert av Norges Bank i et databasesystem for beregning av finanstransaksjoner, fordringer og gjeld for detaljerte institusjonelle sektorer. Behovet var data til makromodellen Rikmod (Findatr; FINansiell DATabase for Rikmod). Arbeidet ble påbegynt i 1986 og Findatr var ”på lufta” i 1990 med tidsserier tilbake til 4. kvartal 1975. Et revidert system var operativt fra høsten 2003 og databasesystemet skiftet samtidig navn til Finse. Finse inneholder tidsserier tilbake til 4. kvartal 1995.
Fra og med 1. januar 2007 ble ansvaret for Finse overført fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå.
Finansregnskapet er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitutter, finansanalytikere, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.
Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 1993 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (NOS C 522).
Den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet beskriver alle økonomiske transaksjoner som berører institusjonelle sektorer og gir en oppstilling av sektorenes beholdninger av real- og finanskapital. Avgrensningen av innenlandsk økonomi mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når den over tid utøver aktivitet innenfor landets økonomiske territorium -, dvs at enheten har sitt økonomiske interessesentrum i landet i minst ett år eller mer.
Finansregnskapet inneholder to hovedtyper av informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmene framkommer som endringer i beholdningene innenfor et gitt tidsrom, mens beholdningene viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, f eks ved inngangen eller ved utgangen av en periode. I finansregnskapet skilles det mellom tre hovedtyper av hendelser som kan finne sted i løpet av en regnskapsperiode.
• Transaksjoner
Endringer i beholdninger som oppstår når to institusjonelle enheter blir enige om å skifte eier av en finansiell fordring for eksempel ved kjøp/salg av verdipapirer, eller inngår avtaler som samtidig skaper en finansiell fordring for den ene og en motsatt gjeldsforpliktelse for den andre (for eksempel ved låneavtaler). Slike hendelser registreres på kontotype for transaksjoner og de beskriver enhetenes investerings- og låneatferd i finans og kredittmarkedene.
• Gevinster og tap
Finansielle eiendeler og gjeld vil også være påvirket av verdiendinger, som skyldes pris- / kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene. I finansregnskapet klassifiserer dette i en egen kategori som registreres på kontotype for kursgevinster og tap.
• Andre volumendringer
Endringer som skyldes ekstraordinære begivenheter (for eksempel konkurser, naturkatastrofer mv) eller hendelser av ikke-økonomisk karakter (for eksempel tekniske endringer som reklassifisering av enheter og instrumenter, nye definisjoner mv) skilles ut som en egen kategori og registreres på kontotype for andre volumendringer.
Finansregnskapet baseres på en rekke kvartalsvise datakilder; regnskapsstatistikk for finansielle foretak; utenriksregnskap; statistikk for verdipapirer registrert i VPS. Beregningene bygger også på årlig regnskapsstatistikk for stats- og kommuneforvaltningen, samt statlig og kommunalt eide ikke-finansielle foretak. Deler av databasesystemet er basert på et ufullstendig statistikkgrunnlag. Her er det nødvendig å bygge på vurderinger, anslag og supplerende datakilder, blant annet statistikk for innbetalt og utlignet skatt og selvangivelsesstatistikk for personlige skatteytere.
Ikke relevant.
Finse bygger på basisstatistikk innsamlet i SSB.
Arbeidsprosessen fram mot et avstemt kvartalsregnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.
Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold velger en seleksjonsprosedyre ut en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valg skjer mellom kreditor og debitor informasjon. Forskjeller i informasjon gitt fra henholdsvis kreditor og debitor vil skape avvik for de enkelte cellene i databasesystemet.
Avvik vil ofte være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, men også feil og mangler i statistikkene kan forårsake avvik. I den grad det avdekkes feil i basisstatistikkene, meldes dette tilbake til ansvarlig seksjon.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet = Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital
Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet = netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak.
Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. For eksempel vil realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjøre størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i hovedsak gjennom låneopptak.
Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld.
Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. For eksempel domineres husholdningens fordringer av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver, som hovedsakelig er fondsmidler avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.
Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto
Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.
4.2.1 Nasjonalregnskapets kontoplan
Kontoplanen i nasjonalregnskapet er basert på standardene i manualene SNA 93 og ENS 95. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av nasjonalregnskapsstatistikk. En grunnleggende konvensjon i finansregnskapet er at fordringer for en sektor skal motsvares av gjeld for en annen sektor i samme finansobjekt (unntak for finansobjektet Gull og SDR). Dette reflekteres også av datastrukturen i finansregnskapet som er 3-dimmensjonal: kreditor sektor, debitor sektor, finansobjekt.
4.2.2 Sektorklassifikasjon
Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.
Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i finansregnskapet er harmonisert med anbefalingene i SNA 93 og ENS 95. Hovedsektorene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:
600 Ikke-finansielle foretak
Sektoren omfatter institusjonelle enheter som er engasjert i markedsrettet produksjon av varer og ikke-finansielle tjenester.
Delsektorer i finansregnskapet:
• Statlig eide ikke-finansielle foretak
• Kommunalt eide ikke-finansielle foretak
• Privat eide ikke-finansielle foretak medregnet næringslivsorganisasjoner
Avstemmingssektoren som viser forskjellen mellom debitor og kreditor informasjon er behandlet som en egen sektor. Avstemmingssektoren tas med under ikke-finansielle foretak i rapportene til Eurostat og OECD.
200 Finansielle foretak
Sektoren omfatter institusjonelle enheter som er engasjert i finansielle aktiviteter og markedsrettet produksjon av finansielle tjenester. Her finner vi blant annet enheter som formidler kreditt og tilbyr forsikringsprodukter og tjenester, verdipapirfond og finansielle holdingselskaper, men også enheter som utfører finansielle hjelpetjenester i finans- og kredittmarkedene (eks meglertjenester, fondsforvaltning, finansielle registertjenester mv).
Delsektorer i finansregnskapet:
• Norges Bank
• Monetære finansinstitusjoner utenom sentralbanken
• Andre finansforetak
• Finansielle hjelpeforetak
• Forsikring, pensjonskasser og fond
100 Offentlig forvaltning
Sektoren omfatter de forvaltningsmessige delene av stats- og kommunesektoren, medregnet Statens pensjonsfond - Innland (folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (petroleumsfondet). Foruten å ivareta et politisk ansvar, har offentlig forvaltning som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (i hovedsak ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue. Sektoren finansierer seg hovedsakelig gjennom skatter og låneopptak.
Delsektorer i finansregnskapet:
• Statsforvaltningen
• Kommuneforvaltningen
800 Husholdninger
Sektoren omfatter ”konsumentene i økonomien” og består av enkelthusholdninger / fysiske personer, personlige foretak og borettslag. Husholdningene konsumerer varer og tjenester, tilbyr arbeidskraft og utøver næringsvirksomhet. Husholdningenes samlede konsum finansieres delvis av husholdningene selv, av offentlig forvaltning og av ideelle organisasjoner.
770 Ideelle organisasjoner
Ideelle organisasjoner er egne juridiske og institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene og er hovedsakelig engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Virksomheten finansieres hovedsaklig av overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter og frivillige bidrag fra husholdninger og foretak.
900 Utlandet
Denne sektoren omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med våre innenlandske institusjonelle enheter eller har annen tilknytning til disse enhetene av økonomisk karakter.
4.2.3 Objektsklassifikasjonen
Finansregnskapet definerer et begrenset antall finansobjekter som omfatter detaljerte fordrings- og gjeldsposter fra regnskapene til de institusjonelle enhetene. Et finansobjekts funksjon er å knytte sammen en sektors fordringsposter med andre sektorers gjeldsposter. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og bankinnskudd som kan anvendes til betalingstransaksjoner, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.
Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet er harmonisert med anbefalingene i SNA 93 og ESA 95. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:
100 Gull og trekkrettigheter (SDR)
Objektet omfatter monetært gull og spesielle trekkrettigheter (SDR). Norges Bank solgte gullbeholdningen i løpet av perioden 4. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004.
Delobjekter
• Gull
• SDR
200 Sedler, skillemynt og bankinnskudd
Objektet omfatter norske og utlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker samt reserveposisjoner i IMF. I objektet inngår alle typer bankinnskudd, herunder sjekkdisponible innskudd og bundne innskudd.
Delobjekter:
• Sedler og skillemynt
• Innskudd
300 Verdipapirer utenom aksjer
I objektet inngår sertifikater, obligasjoner og finansielle derivater. Finansielle derivater er foreløpig ikke tallfestet under dette objektet, men er tatt med i objekt 700 Andre fordringer / annen gjeld. Sertifikater omfatter omsettelige verdipapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige standardiserte partialobligasjoner med løpetid over ett år. Med partialobligasjoner menes verdipapirer med likelydende tekst som utstedes i mange sammenhenger (mengdegjeldsbrev).
Delobjekter:
• Sertifikater
obli---nfjehfierulh
• Finansielle derivater (ikke tallfestet)
400 Lån
Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig verdipapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, byggelån og kassakreditt mv. Langsiktige lån omfatter pantelån og finansiell leasing mv.
Delobjekter;
• Kortsiktige lån
• Langsiktige lån
500 Aksjer og andeler
Objektet omfatter ordinær aksjer i aksjeselskaper, andeler i andelslag med begrenset ansvar, og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske grunnfondsbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak.
Delobjekter;
• Aksjer
• Annen egenkapital
• Verdipapirfondsandeler
600 Forsikringstekniske reserver
I objektet inngår individuelle og kollektive forsikringstekniske reserver i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser og fond. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.
Delobjekter;
• Reserver i livsforsikringsselskaper, pensjonskasser og fond
• Forskuddsbetalte skadeforsikringspremier og reserver
700 Andre fordringer / annen gjeld
Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom betalings- og transaksjonstidspunktet, for eksempel varekreditter / gjeld og skattefordringer / gjeld. Objektet omfatter også andre finansielle balanseposter som ikke hører naturlig inn under andre objekter foran. Finansielle derivater er inkludert i objektet, i den grad dette instrumentet er spesifisert i basisstatistikkene. Objektet omfatter også realkapital som innlendinger eier i utlandet (eks fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger) og realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger.
Delobjekter:
• Varekreditter
• Andre fordringer / annen gjeld
Finansregnskapet bygger på flere ulike statistiske kilder. Regnskapet vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Finse omfatter flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.
I finansregnskapet knytter det seg spesiell usikkerhet til tre fordrings- og gjeldsforhold. Det gjelder fordrings- og gjeldsforhold mellom husholdningene og private ikke-finansielle foretak samt husholdningenes og foretakenes fordringer overfor utlandet. I særlig grad bidrar fraværet av detaljert regnskapsstatistikk for private ikke-finansielle foretak til usikkerhet i tallfestingen av foretakenes fordrings- og gjeldsforhold overfor andre institusjonelle sektorer.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Revisjoner forekommer mellom de først publiserte tallene og senere publiserte tall for samme kvartal i Finse. De kvartalsvise datakildene forligger på en form som medfører få og små revisjoner når kvartalstallene publiseres på nytt. De årlige regnskapsstatistikkene for offentlig sektor (off. forvaltning og off. eide ikke-finansielle foretak) trenger lengre bearbeidingstid. Dette medfører at de første publiserte finansregnskapstallene er beheftet med større usikkerhet enn tall fra senere publiserte versjoner av regnskapet som bygger på et fullstendig oppdatert datagrunnlag.
I Finse foreligger det sammenliknbare tall på kvartalsbasis tilbake til 4.kvartal 1995. I det gamle databasesystemet Findatr foreligger kvartalsserier for beholdningsstørrelser fra og med 4. kvartal 1975 til og med 1. kvartal 2003. Nettofinansinvesteringene per sektor foreligger som årlige tidsserier i Findatr, med unntak for husholdningssektorens finansregnskap som har vært publisert kvartalsvis siden begynnelse av 1990-tallet.
Sammenhengen mellom finansregnskapet og det institusjonelle sektorregnskapet i nasjonalregnskapssystemet er gitt ved sektorenes nettofinansinvesteringer. I teorien (SNA 93 og ENS 95) skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk lik sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delen av systemet og for flere av sektorene forekommer det betydelig avvik.
Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedstatistikken
Ikke relevant.
2008 © Statistisk sentralbyrå