Familievernet var til og med 2003 en fylkeskommunal oppgave. Fra og med 1. januar 2004 overtok staten ansvaret for familievern. Forvaltningsansvaret er lagt til Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Direktoratet er delt i fem regioner som ivaretar produksjonen av tjenestene.
Følgende fylker inngår i regionene: Region Nord: Finnmark, Troms og Nordland. Region Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Region Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Region Sør: Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Region Øst: Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold.
Meklinger er en del av familievernkontorenes oppgaver, og har fram til statistikkåret 2007 har blitt forvaltet av fylkesmennene. Fra 2008 har Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ansvar for meklinger, og statistikken skal fremdeles publiseres på fylkesnivå. Meklinger holdes utenom saker i familievernet som presenteres på dette området, og publiseres som egen statistikk her: http://www.ssb.no/meklingfam/.
03.04 - Sosiale tjenester, trygd og sosialhjelp
Årlig. Endelige tall publiseres vanligvis i september/oktober.
Familievernsstatistikken publiseres på kontornivå, fylkesnivå og regionsnivå.
350 - Seksjon for levekårsstatistikk
Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (Statistikkloven) av 16. juni 1989 nr. 54 § 2-2. Lov om familievernkontorer av 19. juni 1997 nr. 62 § 8.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Familievernsstatistikken forsøker å belyse alle sidene ved tjenesten, både den kliniske og den utadrettede virksomheten. Samtidig er det ønskelig å gi departement, direktorat og fylke styringsrelevant offisiell statistikk.
Familievernkontorene har vært et tilbud til familier og enkeltpersoner med behov for rådgivning og behandling i forbindelse med problemer og kriser siden 1958. I dag finnes det 63 familievernkontor.
I 1990 ble det overordnede ansvaret for familievernet overført fra Helsedirektoratet til Barne- og familiedepartementet (BFD). I 1998 ble Lov om familievernkontorer innført, og i den forbindelse overførte BFD forvaltningsansvaret av tjenesten til fylkeskommunen. I samme periode henvendte BFD seg til Statistisk sentralbyrå (SSB) og arbeidet med familievernstatistikken startet. I forbindelse med den statlige overtagelsen av familievernet i 2004 ble forvaltningsansvaret overført til det nye Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Forut for at fylkeskommunene fikk forvaltningsansvaret var familievernkontorene drevet enten av det offentlige (Offentlige Familievernkontorers Organisasjon) eller av kirken (Kirkens Familievern). Forvaltningsstrukturen var i den tiden ikke standardisert, og gav kontorene ulike rammebetingelser, noe som igjen har medførte at innholdet i tjenesten har variert over tid og i forhold til eierstruktur. Disse forholdene var medvirkende til at Barne- og familiedepartementet ønsket en gjennomgang og omlegging av tjenesten. Selv etter den statlige overtagelse skilles det i familievernet mellom offentlige og kirkelige familievernkontorer. De kirkelige kontorene er selvstendige enheter med driftsavtale med regionene.
Familier og par er familievernets viktigste målgruppe, men også enkelpersoner kan henvende seg for hjelp. Familievernkontorets oppgaver beskrives i lovgrunnlaget som klinisk virksomhet/saksbehandling, forebyggende virksomhet og mekling ved skilsmisse/separasjon. Obligatorisk mekling i forbindelse med separasjon eller skilsmisse for alle gifte foreldre med felles barn under 16 år ble innført 1. januar 1993. Det er også obligatorisk mekling for foreldre som vil prøve spørsmål om forelderansvar, daglig omsorg eller samvær for fylkesmannen eller domstolen. Fra og med 2007 ble mekling obligatorisk også for samboere med felles barn under 16 år som flytter fra hverandre. Familievernet står for den største delen av meklingene, men også andre instanser i fylkene kan utføre meklinger. Meklinger er fra og med statistikkår 2007 holdt utenfor familievernsstatistikken som presenteres på dette området, og publiseres nå som egen statistikk: Mekling for foreldre, http://www.ssb.no/meklingfam/
Viktigste brukere av familievernstatistikken vil være Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, statlige styringsorganer, forskningsinstitusjoner, presse og studenter. Statistikken kan benyttes som styringsinformasjon innenfor offentlig planlegging, utdanning og samfunnsdebatt.
Statistikken bygger på oppgaver fra alle familievernkontorene. Oppgavene inneholder opplysninger om hver enkelt sak som registreres ved familievernkontoret i løpet av statistikkåret, etter retningslinjene i lov om familievernkontorer. I tillegg inneholder oppgavene opplysninger om ansatte i tjenesten og tjenestens utadrettede virksomhet. Innsamlingen skjer ved årlig innsending av elektroniske data.
Familievernets individstatistikk bygger på opplysninger fra alle saker familievernkontorene har arbeidet med i løpet av rapporteringsåret, både offentlige og kirkelige familievernkontor. Statistikken inneholder opplysninger om hvem som henvendte seg til familievernkontoret, hva klienten oppgav som viktigste grunn for kontakten og hvilke temaer som berøres i løpet av sakens gang.
Statistikken over personal i familievernet er summarisk og registrerer ansatte ved familievernkontorene etter utdanning, samt ubesatte stillinger. Årsverk og ubesatte stillinger gir et bilde av situasjonen per 31. desember.
Statistikken bygger på oppgaver fra familievernkontorene i den enkelte region. Oppgavene inneholder opplysninger om hver enkelt sak som registreres ved familievernkontoret i løpet av statistikkåret etter retningslinjene i lov om familievernkontorer. I tillegg inneholder oppgavene opplysninger om ansatte i tjenesten og tjenestens utadrettede virksomhet. Innsamlingen skjer ved årlig innsending av elektroniske data. Regnskapstall rapporteres fra Bufdir til seksjon for offentlige finanser.
Statistikken baseres på fulltelling fra oppgavegiverne.
Tjenesterapportering skjer ved bruk av elektroniske skjemaer og filluttrekk. Klientstatistikken rapporteres som filluttrekk fra familievernkontorenes fagsystem. Før innsending krypteres dataene ved hjelp av et konverteringsprogram som legges på SSBs hjemmesider. Personellopplysningene rapporteres ved hjelp av elektroniske skjemaer fra familievernkontorene. Regnskapstall rapporteres fra Bufdir til seksjon for offentlige finanser.
Klientstatistikken blir før innsending kontrollert ved hjelp av et kontrollprogram som ligger tilgjengelig på SSBs internettsider. Etter mottak av fil kjøres kontrollprogram også i Statistisk sentralbyrå. Foreløpige tabeller med hovedtall, og feilliste, sendes til det enkelte familievernkontor. Familievernkontorene sjekker at data stemmer. Feillistene besvares og returneres til SSB for revisjon, som utføres før endelig publisering. De elektroniske skjemaene som benyttes til personellstatistikken inneholder en rekke faste kontroller. Etter at SSB har mottatt dataene gjennomføres nye kontroller. Oppretting av eventuelle merknader skjer i samråd med oppgavegiver.
Dataene publiseres på to nivåer, som grunnlagsdata og nøkkeltall. Grunnlagsdata beregnes i stor grad ved å telle opp antall saker med en angitt egenskap. Nøkkeltall er forholdstall laget ved hjelp av grunnlagsdataene.
Ikke relevant.
Familievernsak: Det opprettes journalnummer for hver klientenhet familievernet arbeider med. Med klientenhet menes alle de personer som involveres rundt samme problemstilling eller tema. Dette kan være par, familier eller enkeltpersoner. Dersom annen behandler trekkes inn, og for eksempel gir en av partene et annet behandlingsforløp individuelt, skal dette defineres som en egen sak med nytt journalnummer. Det må vurderes som riktig å opprette egen sak i slike tilfelle selv om samme behandler både har par saken og den individuelle saken. Saker som er avsluttet, kan gjenåpnes innenfor en tidsramme på 6 mnd fra siste kontakt. Senere skal det opprettes nytt journalnummer. Tar klienter kontakt på nytt før det er gått 6 mnd, men med en ny problemstilling (for eksempel først par-problematikk, så samarbeid om barn), skal det opprettes en ny journal. Samtaler med barn innenfor rammen av en mekling skal ikke registreres som journal. Når meklinger er avsluttet skal oppfølgende/påfølgende samtaler registreres som journal.
En sak må ha hatt minst en behandlingssamtale i løpet av året for å regnes med i statistikken.
Primærklient: Personen som henvender seg først til kontoret skal registreres som primærklient. Hvis saken for eksempel gjelder et par og begge møter til samtale, skal den av paret som henvendte seg først regnes som primærklient og dennes partner regnes som viktigste samtalepartner. Hvis den som henvender seg er barn under 18 år, skal han/hun regnes som primærklient og eventuelle foreldre eller andre som deltar i samtaler regnes som samtalepartner(e). Hvis mor/far henveder seg i forbindelse med en sak som for eksempel omhandler rusproblematikk hos barn, skal mor/far registreres som primærklient og barn viktigste samtalepartner.
Temaer i samtalene: Primærklintens viktigste ønske med kontakt med familievernkontoret registreres. Det registreres også hvilke tema som har vært drøftet i behandlingssamtalene i løpet av året. Fra og med 2008 er det 15 ulike tema som kan registreres. Tabell 1 viser primærklients viktigste ønske med kontakt, og her kan kun ett alternativ for tema registreres.Tabell 9 viser alle tema det har vært arbeidet med siden saken ble opprettet, og her kan det registreres flere tema i hver sak.
Hovedtiltak i behandlingen: Her skal den behandlingsform terapeuten mener har vært mest sentral i saken registreres. Dette skal ses i forhold til hvem som har vært involvert i samtalene. Selv om klienten oppgir et tema tilknyttet partner som viktigste grunn for henvendelsen, kan hovedtiltaket individdualsamtale.
Ansatte: Alle ansatte i fylkeskommunal familieverntjeneste skal registreres, både heltids- og deltidsansatte, fagpersonell, kontorpersonell og administrativt personell. Deltidsansatte skal regnes om til heltidsansatte. I forbindelse med vikariater er det vikarens utdanning som registreres, ikke utdanning til den som er permittert.
Utadrettet virksomhet: Alle tiltak familievernkontoret har iverksatt i løpet av oppgaveåret skal regnes med. Det skal registreres hvor mange tiltak kontoret har iverksatt i løpet av oppgaveåret, samt hvor mange timeverk det er benyttet i alt. Utadrettet virksomhet er: • Grupper for publikum • Samlivskurs • Andre tiltak mot publikum • Undervisning / veiledning av studenter • Veiledning / konsultasjon av hjelpeapparatet • Kurs/ undervisning for hjelpeapparat • Informasjon i media
Ikke relevant.
Kontrollprogrammet blir brukt til å sjekke logiske feil og mangler i datagrunnlaget. Tallene kontrolleres også mot fjorårets data.
For Statistisk sentralbyrå er det vanskelig å finne frem til visse typer feil, blant annet der tallet på familievernsaker og/eller timeforbruk er for lavt eller for høyt. I disse tilfellene må kontorene selv, på grunnlag av det ureviderte tabellmaterialet som sendes til kontorene etter innrapportering, ta kontakt med SSB for oppretting av feil.
I enkelte av statistikkoppgavene kan det være spørsmål som ikke er fylte ut, eller opplysninger som er unøyaktige eller står i strid med hverandre. Opplysninger som ikke er oppgitt til Statistisk sentralbyrå vil i statistikken publiserer som Uoppgitt. Det vil selv etter at kontrollarbeidet er slutt, kunne være feil i deler av det materialet som statistikken bygger på. Ved endelig publisering er tallene kontrollert både av kontorene selv og SSB.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Fra og med 2008 er det et nytt skjema for familievern, og enkelte endringer i data som rapporteres inn. Hovedtall for familievernet er likevel sammenliknbart med tidligere årganger.
Endringer i statistikken som følge av omleggingen i 2008:
Nye saker: Nye saker i familievernet har tidligere blitt definert av henvendelsesdato. Fra og med 2008 blir det definert ut fra dato for første samtale, det vil si at en sak må være påbegynt før den telles med i statistikken som ny sak. Statistikk vedrørende nye saker er ikke sammenliknbart med tidligere årganger.
Tema i samtaler: Fra og med 2008, er antall kategorier gått fra 32 til 15 ulike kategorier. Mens tema i samtalene tidligere år har vært publisert under fem hovedkategorier, publiseres nå alle femten kategoriene. Tidligere hovedkategorier var: parrelasjon, foreldre-barnrelasjon, samarbeid om barn, relasjon til øvrig familie/andre eller individuelle problem. Fra og med 2008 registreres alle temaområder som har vært arbeidet med i samtalene, mens det tidligere år har vært registrert maksimum tre kategorier. Primærklients viktigste ønske med kontakt med familievernkontor registreres også, der kun ett tema er aktuelt.
Berørte aktører: Fra og med 2008 registreres følgende berørte aktører: Primærklient, partner, ekspartner, barn under 18 år, barn 18 år og eldre, foreldre, annen familie, venn/venner, og andre.
Hovedtiltak i behandlingen: Følgende kategorier kan registreres fra og med 2008: Parsamtale, foreldresamtale, familiesamtale, individualsamtale og gruppebehandling.
Tabell 1 har gjennomgått endringer, og publiseres nå kun på regionsnivå. Tabell 8 er ny fra og med 2008 og inneholder opplysninger om primærklient. Tabell 9 er ny fra og med 2008 og inneholder tema i samtalene.
Tabell 10 for 2008 tilsvarer tabell 12, og tabell 11 tilsvarer tabell 13, i tidligere publiseringer.
Tidligere fylkeskommunalt barne- og familievern ble overtatt av staten fra 1. januar 2004. På grunn av at data nå rapporteres på regionsnivå i stedet for på fylkesnivå, vil vi få et tidsseriebrudd fra 2004. Data på fylkesnivå fra tiden før 2004 er fortsatt tilgjengelig i KOSTRA og områdets hjemmeside. Sammen med det første publiseringsåret for statistikken (2004-publiseringen) vil tjenestedata for 2003 være aggregert opp på regionsnivå. For regnskapsdata skyldes tidsseriebruddet forskjellige føringsprinsipper i statlige og kommunale regnskap (henholdsvis kontantprinsippet og anordningsprinsippet). Regnskapsbegrepene for statlig regionalt barnevern er ikke helt identisk med begrepene som benyttes i KOSTRA, og kan dermed gi misvisende sammenligningsgrunnlag mellom nøkkeltallene for regionene og fylke.
Fra og med 2007 er mekling pålagt også der samboere med felles barn under 16 år flytter fra hverandre. Det ble en omlegging av meklingsstatistikken dette året, og i denne forbindelse ble det opprettet et eget område for publisering av meklingsstatistikken: http://www.ssb.no/meklingfam/
Fra og med 2008 er ansvaret for meklinger overført fra fylkesmennene til regionene.
Statistikken inngår som en del av statsregnskapet.
Familievernet arbeider også med mekling for foreldre, og disse meklingssakene holdes utenom sakene som publiseres på familievernområdet. Meklingsstatistikken publiseres fra og med statistikkåret 2007 på eget område.
Tallene vil publiseres på SSBs Internettsider, samt i Statistikkbanken.
Meklingsstatistikk: http://www.ssb.no/meklingfam/
Dataene fra innsamlingen lagres hos seksjon for levekårsstatistikk. Seksjon for offentlige finanser har ansvar for regnskapstallene. Overlevering av data utover det som er publisert skjer etter avtale inngått mellom fagdepartementet (BLD) og SSB.
2010 © Statistisk sentralbyrå