Statistikk over energibruk i tjenesteytende næringer
Energibruk, tjenesteytende næringer
Undersøkelsen for 2008 er den første av slike undersøkelser. Senere vil slike undersøkelser kunne bli gjennomført periodisk, antagelig hvert annet ellet tredje år. Foreløpige tall publiseres ca. 10 måneder etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.
Nasjonalt nivå. Fylkestall i endelige tall.
215 - Seksjon for energi- og miljøstatistikk
Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruk, oppvarmingsutstyr og enøk i næringsbygg i tjenesteytende næringer. Statistisk sentralbyrå baserer i dag sin statistikk for energibruk i tjenesteytende næringer på tall fra produsenter og forhandlere av strøm (nettselskapene), fjernvarme, fyringsoljer og bioenergi, samt beregninger på bakgrunn av økonomiske nøkkeltall. Ønske om mer detaljerte og sikre energidata for tjenesteytende næringer har imidlertid gjort det aktuelt med en egen undersøkelse av energibruken i næringsbygg. Undersøkelsen for 2008 er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom SSB, NVE, Enova og StatRes- prosjektet i SSB.
Statistikken vil bli brukt av både offentlig og privat virksomhet som arbeider med energibruk i næringsbygg. Internt i SSB vil den også være viktig som grunnlag for beregninger til energiregnskapet, energibalansen, utslippsregnskapet, samt at primærmaterialet kan brukes til analyse og forskning.
Populasjonen omfatter over 100 000 næringsbygg innenfor tjenesteytende næringer. Med tjenesteytende næringer menes her både privat og offentlig tjenesteyting, avgrenset til næring 45 – 96 etter Standard for næringsgruppering 2007. Tilsvarende disse næringer er populasjon og utvalget trukket fra bygningstypene 300-800 i GAB registeret. En del spesielle bygningstyper med antatt lav energibruk og ufullstendige registeropplysninger blir tatt ut av populasjonen, slik at vi sitter igjen med ca. 74 000 bygninger i populasjonen.
Opplysninger om bygningene i utvalget finner vi i det sentrale registeret for grunneiendom, adresse og bygninger i Norge GAB/Matrikkelen, samt SSB sin egen SSB-GAB database. I disse registrene finner vi informasjon om bygningen, grunneiendommens eier og i en del tilfeller om virksomheten i bygningen.
Fra populasjonen blir det trukket et stratifisert utvalg på i overkant av 8000 bygninger. Målet er at utvalget skal være representativt og dekkende for flest mulig av de tjenesteytende næringene i Norge samt bygningstypene innenfor disse næringene. Samtidig ønsker vi en geografisk spredning av bygningene for å se hvordan lokale klimaforhold påvirker energibruken. Vi ønsker også en høy dekningsgrad av samlet areal og tar derfor med flest mulig store næringsbygg over 5000 m2. Siden det ikke er en komplett oversikt over areal for alle bygninger i Matrikkelen, vet vi imidlertid ikke hvor stor andel av den samlede bygningsmassen innenfor tjenesteytende næringer vi dekker med vårt utvalg.
For å unngå dobbeltrapportering og for å styrke datagrunnlaget er bygningsopplysninger fra Enovas bygningsnettverk og fra Statsbygg innarbeidet i datagrunnlaget.
Undersøkelsen er skjemabasert med utsending i februar året etter referanseåret. Det brukes både papirskjema og elektronisk skjema. Skjema blir sendt ut til eier av grunneiendommen da vi ikke har opplysninger om bygningens eier. Statistikkloven benyttes og eier av grunneiendommen har oppgaveplikt. Frist for første innsending er mars. Det gjennomføres to purringer; først en purring før sommeren, og en 2.gangs purring med siste frist for innsending i september. Oppgavegivere som ikke har sendt inn oppgave etter fristen for siste purring kan bli oversendt Statens Innkrevingssentral for innkreving av tvangsmulkt.
I første årgang av denne statistikken vil kontrollene bestå av logiske kontroller. Først ser vi på kWh/m2 og kontrollerer at det er konsistens mellom oppgitt energibruk og areal. Bygninger med en svært høy eller svært lav energiintensitet ser vi nærmere på. Dette gjelder bygninger med:
*Energibruk over 500 kWh/m2
*Energibruk under 100 kWh/m2
Innenfor de fleste bygningstyper er det uvanlig med energibruk over 500 kWh/m2 eller under 100 kWh/m2 slik at det er stor sannsynlighet for at enten energibruk eller areal er feil oppgitt i slike tilfeller. Men det kan finnes unntak, så vi undersøker hva som kan gi så høy eller lav energibruk før vi gjør endringer i tallene eller utelater bygningen fra de publiserte tallene.
Vi sammenligner også energibruk i ulike bygningstyper med statistikk fra andre kilder. De beste og mest omfattende kildene er Bygningsnettverket til Enova og Statsbygg sin energirapport. På denne måten er det mulig å kontrollere rimeligheten i tallene som SSB samler inn.
Alle energivarer blir regnet om til kWh på bakgrunn av teoretisk energiinnhold i varene og deretter summert slik at vi får sum energibruk per bygning. For omregningsfaktorer se "Om statistikken" for Energiregnskapet og energibalansen
Den foreløpige statistikken gir relative tall for utvalget. Ved publisering av endelige tall vil dokumentasjon av beregninger for populasjonen etter næring mv bli gitt i egen rapport.
Alle utfylte skjema er underlagt taushetsplikt etter statistikkloven. I tillegg blir næringer og bygningstyper som har færre enn tre enheter slått sammen med andre næringer eller bygningstyper. Det samme gjelder hvis en bygning alene står for over 90 prosent av energibruken i en næring eller bygningsgruppe.
Næringsbygg: Med næringsbygg menes her bygning der det drives næringsvirksomhet, både offentlig og privat virksomhet. Det vil si at offentlige virksomheter som skole, barnehage, sykehus, sykehjem med mer også omfattes av begrepet næringsvirksomhet i denne statistikken. Unntaket er private boliger. I bygninger der det både er boliger og næringsvirksomhet er det hovedaktiviteten som avgrenser om bygningen defineres som næringsbygg eller bolig. Dersom næringsvirksomheten tar opp over halvparten av arealet i en bygning defineres bygningen som næringsbygg.
Bygningstype: Beskriver bygningens bruksområde. For eksempel sykehus, barnehage eller kontorbygning. I GAB/Matrikkelen er bygningene innenfor tjenesteytende næringer delt inn i nærmere 100 ulike bygningstyper, men for at statistikken ikke skal bli for uoversiktlig har vi valgt å gruppere bygningene i ulike bygningsgrupper. Vi har da slått sammen bygningstyper med relativt likt bruksområde eller energibruk. Det er bygningens hovedbruksområde som bestemmer som hvilken bygningstype den havner under.
Næring: Næringen beskriver hovedaktiviteten i bygningen. Ofte er hovedaktiviteten i en bygning sammenfallende med bygningstype. For eksempel sykehus og varehandel. I noen bygninger kan det likevel være vanskelig å definere hovedaktivitet ut i fra bygningstype, eller det er en rekke ulike typer aktiviteter i en bygning. Vi har derfor med et spørsmål i undersøkelsen der vi ber oppgavegiver om å fordele arealet i bygningen etter virksomhet.
I den foreløpige statistikken publiseres hovedresultater etter bygningstype, mens beregninger etter næring vil komme i den endelige statistikken.
Energibruk: Omfatter alle energivarer som blir brukt i bygningen. Det gjelder enten det er til romoppvarming, varmtvann, kjøling, lys, elektriske apparater eller andre formål. De vanligste energivarene i næringsbygg er strøm, fjernvarme, fyringsoljer, parafin, gass og pellets, men også andre energivarer som ved, nærvarme fra nabobygg skal med dersom det blir brukt til energiformål i bygningen. Det er faktisk tilført energi til bygningskroppen som oppgis. Dette tilsvarer vanligvis den energien som bygningseiere blir fakturert for fra energileverandør. Enøk i bygningen, som varmepumpe eller styringssystemer, fører til behov for en lavere mengde tilført energi og energieffektiviseringen fanges derfor opp på den måten.
Areal: Vi beregner i denne undersøkelsen energibruk per kvadratmeter oppvarmet areal. Oppvarmet areal er bygningens bruttoareal minus areal som ikke blir varmet opp (evt. kjølt ned).
Bygningstypene i denne publiseringen er klassifisert etter Norsk standard, NS 3457, for bygningstyper (GAB/Matrikkelen).
Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel innholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil.
Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse eller manglende kunnskap gir mangelfulle eller feil opplysninger. Siden denne undersøkelsen er en relativt krevende undersøkelse er det sannsynlig at det er innsamlingsfeil i dataene. Det kan være at oppgavegiver bare oppgir deler av energibruken for bygningen, slik at energibruk per kvadratmeter blir for lavt, eller at han ikke vet nøyaktig hvor mye av arealet som er oppvarmet.
Bearbeidingsfeil oppstår ved at innrapporterte data blir mistolket eller at viktige opplysninger om energibruken ikke blir registrert av personen som kontrollerer tallene i SSB. Vi har som sagt kontroll av ekstremverdier (energibruk over 500 kWh/m2 eller under 100 kWh/m2) i innrapporterte tall, men det kan være mindre feil blant bygningene med energibruk innenfor dette intervallet som ikke er fanget opp.
Hvor mye innsamlings- og bearbeidingsfeil har å bety for tallene i denne undersøkelsen er vanskelig å si noe om, men fjerning av alle store og opplagte feil skulle tilsi at dette ikke vil påvirke de publiserte tallene i stor grad. Bygninger med ekstremt høy eller lav energibruk er utelatt fra de publiserte tallene, så sant oppgavegiver ikke har begrunnet denne unormale energibruken.
Frafallet i denne statistikken har vært relativt høyt. Vi sendte ut skjema til 8 136 oppgavegivere. Ved utløpet av svarfristen for siste purring hadde ca. 6 500 av disse enten sendt skjema eller beskjed om at de ikke klarer å svare på undersøkelsen. Det var ved utgangen av september 4 136 oppgavegivere som hadde sendt inn skjema med data. Mange av skjema var imidlertid dårlig fylt ut, slik at vi satt igjen med i overkant av 2 600 skjema med fullstendige og brukbare data som kan brukes til å lage statistikk. Noen oppgavegivere leverte tall for flere bygninger og noen sendte tallene som mail som vi la inn manuelt, slik at svarandelen er noe høyere enn antall innsendte skjema. Summert opp har vi fått brukbare data fra i overkant av 3000 av de 8136 bygningene i utvalget. Noe som tilsvarer en svarprosent på i underkant av 40 prosent av bygningene i utvalget. Blant de største bygningseierne var svarprosenten høyere, slik at vi antar at innsendt areal utgjør en høyere andel av samlet areal i utvalget. Siden vi ikke kjenner arealet på alle bygningene i utvalget er det likevel ikke mulig å gi nøyaktig tall for svarprosenten av samlet areal.
Av de som ikke klarte å svare kom dette ofte av at eieren ikke brukte bygget og betalte for energien. Vi sendte da skjema videre til leietager, men ikke alle leietagere har svart. Da det fortsatt vil kunne komme inn skjema etter at foreløpige tall er utarbeidet, vil svarprosenten til endelig statistikk ligge noe høyere.
I tillegg til data fra utvalgsundersøkelsen til SSB har vi fått mye energi- og bygningsstatistikk fra store bygningseiere, som Statsbygg, Forsvarsbygg med flere, i tillegg til at vi har fått tilgang til Enova sin bygningsstatistikk for 2008. Ved å implementere disse tallene i vår statistikk har vi samlet fått energidata for en ganske omfattende del av samlet bygningsmasse innenfor tjenesteytende næringer. Totalt har vi dermed i denne statistikken energitall for ca. 5000 næringsbygg innenfor tjenesteytende næringer, med et samlet areal på 22,5 millioner m2 oppvarmet areal.
Utvalgsfeil påvirkes av utvalgsandel og variasjon mellom enhetene i populasjonen. Utvalgsandelen endte på vel 3 prosent av bygningene i populasjonen, men med relativt god fordeling på bygningstyper. Det er en klar sammenheng mellom areal og energibruk for alle bygningstyper, med variasjon som øker med areal.
Store bygninger og bygninger med manglende størrelsesinformasjon fra det nasjonale register for eiendommer (GAB/Matrikkelen) er noe overrepresentert i utvalget. Det store frafallet i undersøkelsen kan ha økt skjevheter i nettoutvalget. Med nettoutvalg menes her tallene som kan brukes til statistikkformål (som nevnt i overkant av 3000 bygninger). Analyser av energibruk pr areal og modellbruk (ratemodell) tilsier at eventuelle skjevheter har begrenset betydning.
Vi har kontrollert dataene for systematiske feil. Det vil si om de esterne bygningene har en systematisk annerledes energibruk enn bygningene i SSB sin undersøkelse, eller om noen bygningstyper er overrepresentert i utvalget vi publiserer tall for og vi finner få holdepunkter for store slike feil. De eksternt innsamlede dataene føyer seg fint inn blant SSB sine data, slik at vi tror utvalget vi publiserer tall for er ganske representativt for energibruken innenfor tjenesteytende næringer. Den høye mengden oppvarmet areal tilsier også en høy dekningsgrad av samlet areal i disse næringene.
Det er i forbindelse med innsamling og kontroller av data oppdaget feilklassifiseringer av bygninger og slike feil kan føre til skjevheter i måling av energibruk innenfor en bygningstype. Vi har korrigert slike feilklassifiseringer når vi har oppdaget dem.
Ikke relevant for denne årgangen siden det er første gangen statistikken publiseres.
Statistikk for energibruk i tjenesteytende næringer publiseres av SSB i energiregnskapet og energibalansen, jfr omtalen under kapittel 2.2.
En rapport med endelig statistikk og mer detaljert dokumentasjon vil bli utgitt ca 1 ½ år etter referanseåret for undersøkelsen.
Grunndata for denne statistikken er lagret på Seksjon for energistatistikk sitt interne område for ’Energibruk i tjenesteytende næringer’ (X/215/Energi_tjenesteyting).
2012 © Statistisk sentralbyrå