Hyppighet: Årlig Aktualitet: Statistikken publiseres litt over ett år etter referanseperioden. For nyeste år er tallene foreløpige, mens det for tidligere år er endelige tall.
Kommunalt
215 - Seksjon for energi- og miljøstatistikk
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Rapportering av regional energistatistikk til Eurostat, som en del av REQ - Regional Environmental Questionnaire.
Fra og med referanseåret 2006 (med tilbakegående tall for 2005) ble statistikk over kommunal energibruk publisert som offisiell statistikk med alle energivarer i felles tabelloppsett. Statistikken finansieres gjennom den ordinære driften over statsoppdraget. Statistikk over energibruk i kommuner har tidligere vært publisert i SSBmagasinet. Siste publisering var for referanseårene 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005.
Internt brukes statistikken i utslippsberegningene til Seksjon for miljøstatistikk. Eksternt er den kommunefordelte energistatistikken viktig blant annet som grunnlag for utarbeidelse av lokale energiutredninger, som skal være til hjelp i kommunenes arbeid med lokale energi- og klimatiltak. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er også en viktig bruker av den kommunefordelte energistatistikken.
Populasjonen omfatter alle brukere av energi i Fastlands-Norge, både private husholdninger og næringsvirksomhet. Kommunetallene inkluderer bruk i energisektorene (utenom offshore), mens energivarer brukt som råstoff ikke er med i statistikken.
Energibruk utenfor en halv nautisk mil fra havnene og i luftrom over 100 meter er ikke med. Et unntak fra dette er imidlertid at strømforbruk offshore med kabler fra land er inkludert, og regnet med i forbruket for den kommunen kabelen går ut fra.
Energibruk i energisektorene inkluderer energibruk for Fastlands-Norge i fjernvarmeverk, kraftverk, kraftvarmeverk (produserer både kraft og varme), oljeraffineri, og mottaks- og prosesseringsanlegg for olje og gass. Energibruk i energisektorene er i statistikktabellene inkludert i "Industri og bergverk m.v.".
Som datakilde for energibruk i industri og bergverksdrift brukes årsstatistikken for energibruk i industrien. Populasjonen i den statistikken omfatter alle aktive bedrifter innenfor industri og bergverk. Det innhentes opplysninger om energibruk fra et utvalg av bedrifter. For de øvrige bedriftene i populasjonen estimeres opplysninger om energibruk. Populasjonen består av om lag 22 000 bedrifter.
Som datakilde for elektrisitetsforbruk utenom industri og bergverksdrift brukes tall fra nettselskapene i den årlige elektrisitetsstatistikken. Den statistikken er en totaltelling over alle energiverk i Norge.
Beregnet energiforbruk av fossile brensler, avfall og biobrensel benyttet til stasjonær og mobil forbrenning i norske kommuner er beskrevet i Notater 2004/40. Etter at dette notatet ble laget har SSB startet en ny vedundersøkelse. I tillegg er det laget et nytt skjema for innenlands forbruk av naturgass, fordelt på kommuner og kundegrupper, som alle leverandører av naturgass innenlands mottar.
Se 3.2 og tilhørende lenker.
Ikke relevant.
Kontroll av maks/min-verdier for de enkelte energivarene og kontroll av maks/min-verdier for energibruk pr. innbygger. Store endringer fra ett år til det neste blir også kontrollert.
Kommunetall for oljeprodukter og biobrensel (utenom ved) beregnes ut fra nasjonale tall i SSBs energiregnskap ved at forbruket enten fordeles ut fra faktisk kunnskap om energibruken i den enkelte kommune gjennom innrapportering eller ved hjelp av fordelingsnøkler som fordeler forbruket etter relevant bakgrunnsstatistikk. Dette er altså en statistikk basert på beregningsmodeller og har derfor varierende grad av usikkerheter knyttet til seg. Kvaliteten på disse beregningene varierer fra kommune til kommune og brukergruppe til brukergruppe. Det er gjort en analyse av kvaliteten, og resultatene fra denne er beskrevet i Notater 2004/40
Etter at dette notatet ble laget har SSB startet en ny vedundersøkelse, som gir grunnlaget for de kommunale vedforbrukstallene. Resultatene i vedundersøkelsen bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. På bakgrunn av spørreundersøkelsen er vedforbruket beregnet.
For bedriftene som ikke er med i utvalget for statistikken over energibruk i industrien estimeres energibruken på bakgrunn av forbruket til bedriftene i utvalget og omsetningstall fra den terminvise omsetningsstatistikken (foreløpige tall) og energikostnader fra industriens strukturstatistikk (ved endelige tall).
Elektrisitetsforbruk utenom industri og bergverksdrift er basert på totaltelling fra den årlige elektrisitetsstatistikken slik at det her kun er summering av reviderte data.
For innenlands forbruk av naturgass er det en totaltelling på kommunenivå så her er det kun en summering av reviderte data.
For enkelte kommuner vil store virksomheter kunne stå for en stor andel av energibruken. Opplysningene på kommunenivå anses imidlertid å ikke kunne være til skade for virksomhetene det gjelder. Statistikken omfatter bare mengdetall og ingen verdier, slik at det for eksempel ikke er mulig å avlede prisinformasjon.
Energibruk
Som energibruk i denne statistikken regnes ulike energivarer brukt til produksjon, lys, varme og transport i løpet av referanseåret. Energivarer brukt som råstoff er ikke med i denne statistikken. Egentilvirket energi er imidlertid med og omfatter bruk av biprodukter fra produksjonen (for eksempel ved, avlut og treavfall), egen elektrisitetsproduksjon i bedriften, ol.
Stasjonær og mobil energibruk
Stasjonær energibruk: Omfatter forbruk av energivarer i ulike typer stasjonære aktiviteter. Dette gjelder blant annet forbruk av energivarer i direktefyrte ovner til å skaffe varme til industriprosesser, i fyrkjeler til å varme opp vann til damp og i småovner til oppvarming av bolig
Mobil energibruk: Omfatter forbruk av energivarer knyttet til transportmidler og mobile motorredskap. Dette gjelder forbruk av bensin, diesel og andre drivstoff til veitrafikk, jernbane, skip, fly, snøscootere og motorredskap som traktorer, gressklippere og motorsager. For luftfart er det bare luftfart under 100 meter som er fordelt til de enkelte kommunene.
Energienheter
Fordi det blir brukt et stort antall ulike energivarer, er det nødvendig å slå dem sammen i grupper for at energiregnskapet ikke skal bli for stort og uoversiktlig. For at det skal være mulig å finne sum energibruk innenfor de enkelte energigruppene og i alt, har vi også regnet alle energivarene om til den felles enheten GWh (milliarder wattimer). Dette er gjort på bakgrunn av informasjon om gjennomsnittlig energiinnhold for de enkelte energivarene. Alle tallene er i Statistikkbanken også regnet om til den felles enheten TJ (TerraJoule) = 3,6 * GWh.
Bruk og produksjon av energi måles ofte i watt-timer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kWh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ)
1 TWh = 1 000 GWh = 1 000 000 MWh = 1 000 000 000 kWh.
Energikilder
Energibruken i kommunen er fordelt på følgende energikilder:
Forbruksgrupper
Stasjonær energibruk i kommunen er fordelt på følgende forbruksgrupper:
Mobil energiforbruk i kommunen er fordelt på følgende forbruksgrupper:
Standard for næringsgruppering.
Statistikken gir tall for samlet energibruk i kommunene omregnet til felles enhet (GWh og TJ), og tall for forbruket av energivarer med det omfang som er angitt i kapittel 3 og 4. Usikkerhet og feilkilder i forbrukstallene varierer avhengig av datakilder og beregningsmetoder. Generelt vurderes tallene å gi mest pålitelige informasjon om totalt stasjonært energiforbruk i kommunene, og om forbruket av elektrisitet, mens opplysningene om forbruket av andre energivarer og opplysningene om mobilt energibruk er mer usikre. Fordelingen på forbruksgrupper kan også være noe usikker.
Følsomhetsanalyser (jfr. Notater 2004/40) viser at kommunefordelingen er relativt robust med hensyn til feil i trend og nivå. Dette vil si at selv om man tar høyde for feil i de fordelingene som SSB vurderer som usikre, vil dette gjennomsnittlig få begrensede konsekvenser for det totale energiforbruket i kommunene. Kommuner som har en stor andel av forbruket knyttet til aktiviteter med stor usikkerhet, bør imidlertid ta spesiell høyde for det i tallmaterialet for kommunen. I alle kommuner må det tas forbehold om usikkerhet i tallene og at de i mindre grad fanger opp lokale tiltak. Det er derfor viktig at man sjekker om tallene er egnet til å fange opp lokale tiltak før disse eventuelt benyttes til resultatoppfølging, jfr. omtalen for de enkelte energivarer nedenfor. Bruken av tallene bør derfor kombineres med lokalkunnskap.
For de enkelte energivarer er de viktigste feilkilder og usikkerhet:
Elektrisitet Opplysningene bygger på årlig elektrisitetsstatistikk som gir tall for totalforbruket i hver kommune, fordelt på forbruksgrupper. Statistikken er en totaltelling og gir dermed opplysninger av god kvalitet, men måle- og bearbeidingsfeil vil kunne forekomme.
Ved, trevfall, avlut Opplysningene om forbruk av ved bygger for husholdningene på en egen vedfyringsundersøkelse med kvartalsvis datainnhenting. Fra undersøkelsen utarbeides det først tall for regioner (fylker/grupper av fylker). Disse tallene fordeles på fylker basert på samlede tall fra Levekårsundersøkelsene 2000 og 2002. Fylkestallene fordeles på kommuner ut fra kunnskap om hvordan vedfyring for den enkelte bolig avtar med økende tettstedsstørrelse. Sammenhengen er hentet fra data i Levekårsundersøkelsen 2000. Usikkerheten er her knyttet både til at utgangspunktet er en utvalgsundersøkelse, og til beregningsmetoden for kommunetall.
Bensin, parafin Her benyttes data fra undersøkelsen om salg av petroleumsprodukter, som har fylkesfordelte tall. Det gjøres derfor beregninger for å kommunefordele dette. Forbruk av bilbensin og fordelingsnøklene for biltrafikk er bygd opp fra en rekke datakilder. Hovedgrunnlaget for fordelingen er data fra Vegdatabanken. Forbruk benyttet til veitrafikk er mest pålitelig i store kommuner med høy andel kjøring på riks-/fylkesvei. For små kommuner med høy andel kjøring på kommunevei er beregningen svært usikker.
Diesel, gass og lett fyringsolje, spesialdestillater Forbruk av fyringsolje i boliger fylkesfordeles ut fra salgsstatistikken for petroleumsprodukter og kommunefordeles ut fra Folke- og boligtellingen i 2001. For autodiesel fylkesfordeles tallene ut fra salgsstatistikken for petroleumsprodukter i tillegg til at det kommunefordeles basert på data fra blant annet fra Vegdatabanken.
Tungolje, spillolje Her benyttes blant annet salgsstatistikken for petroleumsprodukter og industristatistikken.
Avfall Dette er avfall benyttet i fjernvarmeproduksjon. Datagrunnlaget er informasjon som årlig innhentes fra bedrifter i Norge som produserer fjernvarme for videre distribusjon til sluttbrukere utenom foretaket/bedriften. Kvaliteten på tallene og kommunefordelingen er god.
For de enkelte forbruksgrupper er feilkilder og usikkerhet knyttet til sammensetningen av energivareforbruket og de forhold som er nevnt overfor. Vi vil ellers påpeke følgende for forbruksgruppene for stasjonær energibruk:
Primærnæringer Nasjonale tall hentes enten direkte fra forbruker eller beregnes ved hjelp av ulike statistikker i SSB, som jordbrukstellinger, salgsstatistikken for petroleumsprodukter og nasjonalregnskapet. I tillegg kommer tall fra Budsjettnemnda for jordbruket. Kvaliteten på de nasjonale tallene varierer avhengig av kvaliteten på de ulike statistikkene som benyttes.
Kommunefordelingen for næringen jordbruk er for de fleste varer basert på data om bruk til oppvarming av veksthusgartneri. 10-årige data hentes fra landbrukstellinger, mens for oljeprodukter benyttes fylkestall for salg til årlige fremskrivninger. For noen av de andre varene brukes andre datakilder av tilsvarende kvalitet. Fordelingsnøklene er vurdert som gode. Nøklene som benyttes til fordeling av forbruk i fiskeopprett er kommunefordelte data for produksjon av fisk. Her mangler imidlertid datagrunnlag for årlig oppdatering.
Industri og bergverk Opplysningene er basert på den årlige utvalgsundersøkelen om industriens energibruk og statistikk for energiforbruket i alle industribedrifter som beregnes på dette grunnlag. Alle store bedrifter er med i undersøkelsen, samt et utvalg av små og mellomstore bedrifter. Til sammen dekker disse bedriftene vel 90 prosent av industriens totale energiforbruk. Kvaliteten på disse tallene og kommunefordelingen er god siden utvalget er stort og den er basert på data fra enkeltbedrifter. På kommunenivå er det imidlertid en kilde til usikkerhet, særlig for endringstallene for små og mellomstore bedrifter, at forholdet mellom innhentede og beregnede opplysninger kan variere mellom årene, avhengig av endringer i hvordan industribedriftene i kommunen er dekket av utvalget.
Tjenesteyting For energivarer utenom elektrisitet og naturgass, der det er innhenting av kommunefordelte data, gjøres det for tjenesteytende næringer en del beregninger basert på fordelingsnøkler og fremskrivninger av tidligere undersøkelser. Disse tallene er derfor relativt usikre. Forbruk av fyringsparafin, fyringsolje og tungdestillat beregnes ved hjelp av salgstall fra petroleumsstatistikken i SSB, sammen med sysselsettingstall. For Forsvaret og statlig virksomhet ellers benyttes det blant annet tall fra Forsvarets bygningstjeneste og en årlig rapport fra Statsbygg med innrapporterte tall for energibruk i bygninger eid av staten eller forvaltet av Statsbygg.
Husholdninger For ved se avsnittet ” Ved, trevfall, avlut” over. For elektrisitet og naturgass er tallene gode, mens det for andre energivarer er relativt usikre tall basert på beregninger. Dette utgjør imidlertid en begrenset andel av det totale energibruket i husholdninger. For elektrisitet er kvaliteten og detaljeringsgraden på data så god at dette publiseres både for husholdninger totalt og fordelt på undergruppene boliger og hytter og fritidshus.
Se kapittel 5.0.
Se kapittel 5.0.
Se kapittel 5.0.
Se kapittel 5.0.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet energiforbruk av fossile brensler, avfall og biobrensel benyttet til stasjonær og mobil forbrenning i norske kommuner i 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005. Elektrisitet ble inkludert første gang for referanseåret 2004, men med mer aggregerte tall og i et eget tabelloppsett avskilt fra de andre energivarene. Fra referanseåret 2006, med tilbakegående tall til 2005, er det publisert offisiell statistikk over energibruk fordelt på kommuner. Dette er publisert med et felles tabelloppsett for alle energivarer.
Tallene som presenteres i kommunestatistikken avviker noe fra tall som presenteres i andre statistikker, som energibalansen og elektrisitetsstatistikken. Dette skyldes blant annet at forbruk utenfor en halv nautisk mil fra havnene og i luftrom over 100 meter ikke er med i kommunetallene. Statistikken over energibruk i industrien og elektrisitetsstatistikkens tall for strømforbruk i industrien har forskjellige kilder, den første er fra etterspørselsiden (industribedrifter) og den andre fra tilbudsiden (kraftselskaper). Tallene kan derfor avvike noe her. Den kommunale energistatistikken bruker tall fra industristatistikken som kilde for strømforbruk i industrien.
Det er også verdt å merke seg at kommunetallene inkluderer bruk i energisektorene, i motsetning til energibalansens tall for netto innenlands sluttbruk.
For de energibærerne som gir klimagassutslipp brukes de kommunefordelte tallene for energibruk til å beregne de kommunefordelte klimagassutslippene
Se lenke til Statistikkbanken i venstre marg.
-Årlig elektrisitetsstatistikk
-Energiforbruk i norske kommuner. 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005. SSBmagasinet-artikkel
-Utslipp til luft av klimagasser, kommunetall
Oracle og Excel.
2012 © Statistisk sentralbyrå