Vareproduksjon i industri og bergverksdrift, 2011

Formålet med produksjonsstatistikken er å skaffe fram aktuelle og pålitelige opplysninger om produksjon og omsetning av egentilvirkede varer og tjenester i industri og bergverksdrift.

Fra og med oppgaveåret 1995 er produksjonsstatistikken basert på EUs system for produksjonsstatistikk PRODCOM. Denne statistikken omhandler solgt produksjon i motsetning til faktisk produksjon som var benyttet fram til da. Tidligere var også statistikken basert på en vareliste bygget på det harmoniserte system (HS), mens PRODCOM er basert på NACE rev. 2.

Siden 1927 har Statistisk sentralbyrå utarbeidet en industriell produksjonsstatistikk. Fra og med årgang 1976 foreligger dataene lett tilgjengelig på elektronisk form.

Produksjonsstatistikken brukes i nasjonalregnskapets produktkryssløp, i miljøstatistikkens materialstrømsanalyser og i rapportering til Eurostat, EUs statistiske kontor.

Brukere av statistikken er offentlige myndigheter (bransjeanalyser, utredninger etc.), interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og private brukere (bl.a. til markedsanalyser)). Industristatistikken utgjør en av grunnpilarene ved utarbeidingen av nasjonalregnskapet hvert år. Videre er produksjonsstatistikken en viktig kilde for utarbeidelsen av miljøstatistikk, og dataene inngår også i en rekke økonomiske modeller. I tillegg brukes opplysningene til næringsklassifisering av industribedrifter og foretak.

Produksjonsstatistikken kan sees i sammenheng med sturkturstatistikken for industri og bergverk .

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 2-3.

Rådsforordning nr. 3924/91 av 19. desember 1991. Supplert med rådsforordning nr. 912/2004 av 29. april 2004.

Den årlige produksjonsstatistikken omfatter store foretak med bedrifter klassifisert i næringene bergverksdrift og industri slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering (SN2007). Det er ikke gitt oppgaver knyttet til olje- og gassutvinning.

I henhold til rådsforordningen skal det samles inn opplysninger fra foretak som representerer minst 90 prosent av den nasjonale produksjon per næringsgruppe i NACE rev. 2. Dagens statistikk dekker om lag 90 prosent av produksjon i Norge som helhet, men dekningen innfor enkeltnæringer varierer noe.

Statistikken tar for seg solgt produksjon, men det samles også inn tall for total produksjon og produksjon beregnet for salg for enkelte varenummer. Definisjonene av disse er i tråd med PRODCOM-listen.

Produksjonsstatistikken baserer seg på informasjon innhentet på skjema fra de enkelte foretakene som er med i undersøkelsen.

Produksjonsstatistikkens utvalg er basert på såkalte cut-off utvalg der alle foretak med minst en bedrift med minst 20 sysselsatte på trekketidspunktet blir tatt med.

For følgende næringer er cut-off grensen på 10 sysselsatte:
08.111 Bryting av stein til bygge- og anleggsvirksomhet
08.113 Bryting av skifer
10.850 Produksjon av ferdigmat
13.300 Etterbehandling av tekstiler
13.910 Produksjon av stoffer av trikotasje
13.921 Produksjon av utstyrsvarer
13.929 Produksjon av andre tekstilvarer, unntatt klær
13.990 Produksjon av tekstiler ikke nevnt annet sted
14.110 Produksjon av klær av lær
14.130 Produksjon av annet yttertøy
15.200 Produksjon av skotøy
16.240 Produksjon av treemballasje
16.290 Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå og flettematerialer
18.130 Ferdiggjøring før trykking og publisering
18.200 Reproduksjon av innspilte opptak
20.520 Produksjon av lim
22.110 Produksjon av gummidekk og slanger til gummidekk, og regummiering og vulkanisering av gummidekk
22.290 Produksjon av plastprodukter ellers
23.110 Produksjon av planglass
23.190 Produksjon av teknisk glass og andre glassvarer
23.700 Hogging og bearbeiding av monument- og bygningsstein
24.200 Produksjon av andre rør og rørdeler av stål
25.290 Produksjon av andre tanker, cisterner og beholdere av metall
25.500 Smiing, stansing og valsing av metall, og pulvermetallurgi
25.610 Overflatebehandling av metaller
25.730 Produksjon av håndverktøy
26.520 Produksjon av klokker og ur
26.700 Produksjon av optiske instrumenter og fotografisk utstyr
27.900 Produksjon av annet elektrisk utstyr
28.230 Produksjon av kontormaskiner og utstyr (unntatt datamaskiner og tilleggsutstyr)
28.290 Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted
28.300 Produksjon av jordbruks- og skogbruksmaskiner
28.490 Produksjon av maskinverktøy ikke nevnt annet sted
29.310 Produksjon av elektrisk og elektronisk utstyr til motorvogner
32.120 Produksjon av gull- og sølvvarer og lignende artikler
32.200 Produksjon av musikkinstrumenter
32.400 Produksjon av spill og leker
32.500 Produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyr
32.990 Annen industriproduksjon ikke nevnt annet sted
33.190 Reparasjon av annet utstyr
38.310 Demontering av vrakede gjenstander

For følgende næringer er cut-off på 15 sysselsatte:
10.840 Produksjon av smakstilsettingsstoffer og krydderier
10.860 Produksjon av homogeniserte matprodukter og diettmat
14.140 Produksjon av undertøy og innertøy
17.290 Produksjon av varer av papir og papp ellers
22.230 Produksjon av byggevarer av plast
25.710 Produksjon av kjøkkenredskaper og skjære- og klipperedskaper
25.940 Produksjon av bolter og skruer
26.800 Produksjon av magnetiske og optiske media
28.250 Produksjon av kjøle- og ventilasjonsanlegg, unntatt til husholdningsbruk
28.410 Produksjon av maskinverktøy til metallbearbeiding
30.120 Bygging av fritidsbåter
30.990 Produksjon av andre transportmidler ikke nevnt annet sted

Nettoutvalget er de foretakene i populasjonen som Statistisk sentralbyrå direkte har innhentet data for, og dette utvalget utgjorde omtrent 2200 foretak. Disse foretakene sto for omlag 90 prosent av total bruttoproduksjonsverdi i bergverksdrift og industri.

Produksjonsstatistikkens skjema blir sendt ut til oppgavegiverne i januar/februar. Skjemaene er forhåndsutfylt med de kodene foretaket benyttet for året før.

Oppgavebyrden er beregnet til 30 minutter i gjennomsnitt per oppgavegiver (foretak eller bedrift), men med betydelige forskjeller mellom store og små foretak.

Fra 2008 har fokus flyttet over på foretaksenheter, men det blir fortsatt sendt på bedriftsnivå til enkelte enheter.

Fra 2012 undersøkelsen er alle svarene på foretaksnivå.

De innsamlede dataene gjennomgår en detaljert revisjon på mikronivå. Tallene kontrolleres for store endringer mot foregående år og for mangelfulle opplysninger. Spesielle ting sjekkes med foretakene per telefon eller e-post. Det gjøres også kontroller mot bedrift- og foretaksregisteret.

Enkelte endringer kan også forekomme etter publisering, i forbindelse med revisjon av strukturundersøkelsen for industri og bergverk.

Imputering skjer kun av volumtall, dvs. verditall blir ikke beregnet.

Det blir foretatt beregninger av volumtall der dette er mulig. For hver PRODCOM-kode blir det sett på de tallene som er hentet inn for volum (der dette er aktuelt) og beregnet volumtall for de enhetene som ikke har levert dette.

Kriteriet for å få imputert volumtall er at forskjellen i "pris" (dvs. verdi/mengde) ikke er for stor for enhetene som brukes i beregningen av imputeringen. Det må minst være tre enheter som har levert verdi og mengde for gitt PRODCOM-kode for å kunne lage en imputeringsverdi for de resterende. Imputeringen vil heller ikke skje om størrelsen av verdien på de som kan brukes til beregning er mindre enn de som skal ha imputeringsmengden.

Det blir publisert på den enkelte PRODCOM-kode, hvis det er:

1) Tre eller flere enheter som produserer denne koden.

2) Ingen produsent (evt. to produsenter) har mer enn 90 prosent av produksjonen på den enkelte kode.

Produksjonsstatistikkens hovedfiler foreligger på maskinlesbart medium tilbake til 1976, i mange tilfeller også enda lenger tilbake (primært store foretak), og i hovedsak er dataene sammenlignbare mht dekning og sammenhengende mht til begreper fram til 1993. Imidlertid har overgang til PRODCOM-listen begrenset sammenlignbarheten noe.

Bedrift er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Dette bedriftsbegrepet, som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av "Lokal bransjeenhet" i norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) og "establishment" i FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Foretak er den organisatoriske enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme eier, og et foretak kan følgelig bestå av flere bedrifter. Foretak er også den minste organisatoriske enhet som plikter å utarbeide regnskap.

Det er brukt følgende retningslinjer for å dele et foretaks virksomhet opp i bedrifter:

• virksomheter som drives i forskjellige kommuner, regnes som særskilte bedrifter.
• virksomheter som hører til forskjellig næringsgruppe (4-sifret) kan regnes som særskilte bedrifter når statistikkfaglige behov krever dette, selv om virksomhetene ligger på samme sted. For at en skal dele en lokal enhet i flere bedrifter, kreves at hver av virksomhetene er av et visst omfang, innen industrinæringene at det er minst 5 sysselsatte innen hver virksomhet. Av hensyn til hva som er praktisk mulig å rapportere for oppgavegiverne er det gjort en del tillempninger av disse retningslinjene.

Blant annet er slakteri/pølsemakeri og kjøttvareutsalg drevet av et foretak på samme sted regnet som en bedriftsenhet. Det samme gjelder bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, forutsatt at foretaket ikke har andre detaljutsalg.

Solgt produksjon er definert som summen av produserte og solgte varer i perioden pluss salg fra lager (lager ved inngangen av referanseåret). Salgsbegrepet som benyttes er "ex-works selling price obtained/obtainable during the reporting period". Dette inkluderer de fleste kostnader i forbindelse med salget og som ligger innbakt i prisen, også separate pakkekostnader.

Unntakene som ikke skal inkluderes i salgsverdien er:

• omsetningsavgift eller konsumentskatt som er pålagt varen
• separate fraktkostnader
• kunderabatter

Hvis det ferdige produktet leies eller leases bort istedenfor salg, skal den oppnåelige markedsprisen brukes som anslag for verdien. Det er da den tenkte salgsverdien som skal rapporteres. For enkelte varer samles det også inn totalproduksjon og produksjon beregnet for salg.

Produksjonskoder. Undersøkelsen er basert på EUs system for produksjonsstatistikken sin liste over produksjon. Listen er tillagt noen få norske koder for industrielle tjenester, samt at noen av kodene er delt opp ytterligere for å tilpasses norske forhold. I alt inneholder den norske PRODCOM-listen for 2010 ca. 4200 koder.

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering ( SN 2007 ) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Nærmere opplysninger om næringsstandarden er gitt i publikasjonen Standard for næringsgruppering (NOS C 182).

Tidligere publiseringer baserer seg på SN2002.