Produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, februar 2013

Produksjonsindeksens overordnede formål er å måle utviklingen i verdiskapningen innen olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning på månedsbasis. Verdiskapningen er uttrykt ved bearbeidingsverdi til faktorpriser eller bruttoproduksjon minus vareinnsats eksklusive avgifter og subsidier. I praksis er det svært krevende å observere verdiskapningen på månedsbasis, og av den grunn benyttes bedriftenes produksjon i fysiske kvanta eller utførte timeverk som indikator. Statistikken forutsetter dermed at det er et stabilt forhold mellom produksjonen og vareinnsatsen (over et år). Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

Fra og med januar 2009 brukes Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) som offisiell næringsstandard. Dette erstatter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002).

Statistikken benyttes internt i Statistisk sentralbyrå som en indikator for utviklingen i produksjonen (og bruttoproduktet) i olje- og gassutvinning, industri og bergverk og kraftforsyning ved utarbeiding av Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). I 2011 utgjorde bruttoproduktet 32 prosent av BNP i løpende priser, for de næringene som ble beregnet ved hjelp av produksjonsindeksen. Produksjonsindeksen utgjør også en viktig del av datagrunnlaget for prognose- og analysearbeidet knyttet til norsk konjunkturutvikling som utføres av organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Data fra undersøkelsen benyttes ved utarbeiding av Kvartalsvis nasjonalregnskap. Produksjonsindeksen brukes her som indikator for å fremskrive produksjonstall for olje- og gassutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning fra det årlige nasjonalregnskapstall.

I revisjonen av produksjonsindeksen settes tallene i sammenheng med annen statistikk. Dette gjelder statistikk som:

• Omsetningsstatistikk
• Konjunkturtendenser
• Investeringsstatistikk
• Strukturstatistikk
• Kvartalsvis nasjonalregnskapet
• Ordrestatistikk
• Utenrikshandelen
• Energistatistikk

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54, §§2-1, 2-2 og 2-3

Rådsforordningen (EU) nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om korttidsstatistikk. Kommisjonsforordningen 586/2001. Kommisjons- og rådsforordning 1158/2005. Kommisjons- og rådsforordning 1983/2005. Kommisjonsforordning 1503/2006. Kommisjonsforordning 656/2007. Kommisjonsforordning 472/2008.

Populasjonen omfatter alle aktive bedriftsenheter i Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) innen bergverksdrift (SN05, SN07-08, 09.9), olje- og gassutvinning (SN06, 09.1), industri (SN10-33) og kraftforsyning (SN35), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Observasjonsenheten, analyseenheten og innsamlingsenheten i undersøkelsen er i hovedsak bedrift, men kan også være bransjeenhet eller foretak. (Se avsnitt 4.1 for en fullverdig definisjon av bedrift og foretak).

Undersøkelsen anvender elektroniske skjemadata fra utvalgsbedriftene samt bedriftsopplysninger fra BoF. BoF er SSB sitt sentrale register over alle juridiske enheter og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge. Månedlige produksjonsopplysninger for norsk olje- og gassutvinning mottas elektronisk fra Oljedirektoratet. Produksjonsopplysninger for norsk kraftforsyning mottas fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), og seksjon for energi- og miljøstatistikk i SSB.

Bruttoutvalget omfatter i 2012 ca. 2.150 bedrifter og av disse er cirka 350 fra kraftforsyningen. Opplysningene fra Oljedirektoratet dekker hele den norske olje- og gassproduksjonen og utgjør rundt 70 enheter eller olje- og gassfelt (2012). Utvalgsenhetene for industri og bergverkdrift dekker om lag 80 prosent (2012) av populasjonens omsetning. Utvalget omfatter alle bedrifter med mer enn 100 sysselsatte, eller som har omsetning større enn 10 prosent av publiseringsnivået. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bedrifter med en trekksannsynlighet proporsjonal med størrelsen på bedriften målt i antall sysselsatte. Utvalget omfatter ikke bedrifter med mindre enn 10 sysselsatte.

Innrapportering skjer via internett ved bruk av Statistisk sentralbyrås elektroniske rapporteringssystem, IDUN. Over 99 prosent av oppgavegiverne bruker Internett som rapporteringsmedium (2012). Utsending av papirskjema er kuttet, men det er mulig å bestille for de som ønsker. Følgebrev sendes ut i slutten av den aktuelle måneden. Svarfrist er midt i den påfølgende måneden. Alle enheter i utvalget som har registrert en e-postadresse får også tilsendt en e-post med informasjon om at elektronisk skjema nå er tilgjengelig via IDUN. Oppgaven skal fylles ut av den enkelte bedrift, men i visse unntakstilfeller besvares den sentralt for flere bedrifter i samme foretak. Bedriftsenheter som unnlater å svare innen fristen mottar "Varsel om tvangsmulkt" cirka en uke etter at fristen er utgått. Ny frist for innlevering av oppgaven settes da til cirka en uke etter utsendelsesdatoen for varselet. Enheter som fortsatt unnlater å svare, mottar "Vedtak om tvangsmulkt" cirka en uke etter den nye fristens utløp. For å unngå påløpt vedtak, må oppgaven leveres innen 3 uker etter frist i "Vedtak om tvangsmulkt".

Oppgave over produksjon og omsetning RA-0334 (Timeverk) er tilgjengelig her .

Oppgave over produksjon og omsetning RA-0335 (Mengde) er tilgjengelig her .

Registrering og verifisering av rapporterte data utføres ved automatisk innlasting av filer med skjemadata fra internett. Oppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Tallmaterialet revideres på grunnlag av revisjonsprogrammer, for eksempel identifisering av 1000-feil eller store avvik fra tidligere rapporterte tall. Ved store avvik kontaktes oppgavegiver. Makrokontroll (på aggregert nivå) utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Hvis det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet gransking av mikrodata (på bedrift- og produktnivå). I ettertid foretas også sammenligninger med den årlige industristatistikken.

Korttidsindekser

Månedlige beregnede produksjonsverdier for bedriftenes hovedprodukter og timeverk i år t sammenholdes med beregnede produksjonsverdier for tilsvarende bedrifter, produkter og timeverk i år t-1. Dette gir grunnlag for beregningen av korttidsindeks for næringen. En ujustert korttidsindeks på 105 viser da en økning på 5 prosent i forhold til et gjennomsnitt av fjorårets beregnede produksjonsverdier for identiske bedrifter og produkter.

Formel for korttidsindeks:

(1)

der

Qm = produksjonsverdi i faste priser i måned m

p0 = pris i basisåret

qm = mengde i aktuell måned

q0 = gjennomsnittlig månedlig mengde i basisåret

Disse produksjonsverdiene i faste priser kan summeres og tall for varer, bedrifter, sektorer, aggregater og totaler kan beregnes. Korttidsindekser beregnes på sektor eller bearbeidingsnivå for i alt 111 enkeltsektorer.

Indikatorer

I produksjonsindeksen brukes det to tilnærminger eller kjennemerker (basisinformasjon) for å måle produksjonen: I næring 05-08, 10-12, 16-17, 19-24, 27.3, 27.5, 31, 32 (untatt 32.5) og 35 benyttes produksjon av de viktigste produktene til bedriftene. I næring 09.1, 13-15, 18, 25, 26, 27 (untatt 27.3 og 27.5), 28-30, 32.5 og 33 benyttes timeverk for produksjonsarbeidere og funksjonærer. Dette gjelder for tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass (09.1), tekstil, beklednings- og lærvareindustri (13-15), grafisk industri (18) og i verkstednæringene (25-33). (For nærmere forklaring av næringskoder se avsnitt 4.2). Ved bruk av timeverk som indikator skal bedriften rapportere alle utførte timeverk for produksjonsarbeidere og antall funksjonærer i bedriften. Rapporteringen skal omfatte all overtid.

Nye prosjekter i næringer med timeverk som indikator fanges opp løpende, så fremt prosjektet gjennomføres av virksomheter som er dekket av utvalget. Det er det totale antall timer som er utført i tellingsmåneden som rapporteres, uavhengig av hvilket prosjekt timene er knyttet til.

Fra og med 2010 er produksjonen i tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning (09.1) målt med timeverk. Fra og med 2011 måles produksjonen i tekstil, beklednings- og lærvareindustrien (13-15) med timeverk. Fra og med 2011 er timeverk utført av innleide arbeidere også samlet inn. Fra og med 2012 brukes også timeverk utført av innleide arbeidere i beregningen av produksjonsindeksen for industrien.

Produktivitet

Det er lagt til grunn at arbeidsproduktiviteten per timeverk øker fra år til år i industrien. Dette er grunnlaget for bruken av faktorer for produktivitetskorrigeringen i produksjonsindeksen. Faktoren multipliseres med korttidsindeksen på sektornivå. Disse faktorene avhenger av arbeidsintensiteten i timeverkssektorene.

Produktivitetsfaktorer for produksjonsindeksen for industrien er beregnet på bakgrunn av tall fra Årlig nasjonalregnskap . Faktorene, som sist ble oppdatert i 2008, bygger på årlig volumendring i produksjon per utført timeverk for de aktuelle næringene, og er et gjennomsnitt for årene 1995 til 2006. Årsaken til at man valgte å bruke et gjennomsnitt, er til dels store årlige svingninger, som det er vanskelig å begrunne sett fra korttidsstatistikkens ståsted. Produksjon per utført timeverk ble brukt fordi produksjonsindeksen er en produksjonsindikator, og ikke en direkte måling av bruttoproduktet. Forutsetningene om produktivitetsvekst brukes i næringene der indikatoren bygger på timeverksrapportering (tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass (09.1), tekstil-, beklednings- og lærvareindustri (13-15), grafisk industri (18) og i verkstednæringene (25-33)). Grunnlaget for faktorene ble hentet fra Statistikkbanktabell som (i 2010) heter "05217 Lønn, sysselsetting og produktivitet (1970-2009)". Tall for forlag og grafisk industri, verkstedindustrien (samlet) og bygging av skip og plattformer er brukt.

I næringer hvor produksjonsindeksens bruker kvantumsopplysninger av hovedprodukter legger man til grunn at produktivitetsutviklingen fanges opp direkte gjennom endringene i produserte mengder over tid. Det korrigeres ikke for kvalitetsendringer på produktnivå.

Sammenveiing

For at de aggregerte indeksene skal kunne ta inn over seg endringer av det relative forholdet mellom sektorene, beregnes det aggregerte indekser ved at korttidsindeksene på sektornivå veies sammen. Som vekter i denne sammenveiingen benyttes bearbeidingsverdi til faktorpriser fra den årlige industristatistikken som framskrives med tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Dette gjøres for å bruke så oppdaterte vekter som mulig. Vektene oppdateres årlig. Formel 2 viser en sammenveiingen av korttidsindeksene.

(2)

der

Um,k = korttidsindeks, aggregert over de underliggende sektorer, måned m

BAs,0 = bearbeidingsverdi til faktorpriser i sektor s, vektår (t-1)

Us,m,k = korttidsindeks, i sektor s, måned m

Formelen som brukes for sammenveiingen er av en Laspeyres-type fordi vektene er fra basisåret.

Kjeding

Korttidsindeksen kjedes på den gjennomsnittlige langtidsindeksen fra det foregående året. Dette må gjøres for å kunne sammenligne indeksene over tid.

(3)

der

Um,k = korttidsindeks, indeks, måned m

Um,l = langtidsindeks, indeks, måned m

Ut-1,l = langtidsindeks, indekser, det foregående året

I 2013 publiseres indekser med basisår 2005. Beregningene bygger som et hovedprinsipp på et utvalg av identiske enheter som ligger fast over toårsperioder. Det beregnes indekser på næringsgruppenivå (SN2007). Det lages tall for 111 serier innen næring 05-35. Det beregnes videre aggregerte indekser på næringsgruppenivå. Følgende aggregater beregnes: Totalindeks for næring 05-35, indekser på 1-bokstav næring, 2-bokstavnæring, 2-sifretnæring, 3-sifret og et sett med spesialaggregater.

Sesongjustering

Produksjonen i en næring vil variere fra måned til måned ut fra forhold som månedens lengde, ulik arbeidsintensitet, antall arbeidsdager og bevegelige helligdager som påske og pinse. Det publiseres derfor virkedagskorrigerte indekser som både tar hensyn til at ukedagene har ulik arbeidsintensitet og bevegelige helligdager. Fra og med 2007 vil slike virkedagskorrigerte serier ikke justeres for ulik månedslengde. Dette er i tråd med internasjonale retningslinjer. Siden effekten av månedens lengde er den samme hvert år bør den tas ut av virkedagskorrigeringen, men inkluderes i sesongjusteringen.

Dersom en sammenligner virkedagskorrigerte tall er det mest hensiktmessig å se på endringer de siste 12 måneder og ikke endringer fra måned til måned.

Ny og forbedret metode fra og med 2009

Fra og med frigivningen av tall for januar 2009 benyttes en forbedret rutine for virkedagskorrigering av Produksjonsindeksen. Tidligere tok man hensyn til ukedagseffekter, bevegelige helligdager (påske, Kristi himmelfartsdag og pinse), skuddår og utliggere. I den nye metoden justeres det også for faste helligdager (1. mai, 17. mai og 1. nyttårsdag) og for julens plassering. Den nye rutinen vil i større grad ta hensyn til den norske kalenderen og dermed også øke kvaliteten på sesongjusterte tall.

Det kan være andre sesongvariasjoner i tillegg som gjør det vanskelig å tolke utviklingen direkte fra periode til periode. For å lette denne tolkningen, sesongjusteres mange serier ved bruk av X12-ARIMA. I produksjonsindeksen brukes en multiplikativ modell. Sesongjusteringen skjer direkte på de ulike seriene (bortsett fra totalindeksen) og det benyttes løpende korrigeringsfaktorer. Rutinene ajourføres årlig. Sesongjusterte indekser publiseres også. De sesongjusterte serier bygger på virkedagskorrigeringen ovenfor, men i tillegg er de justerte for månedens lengde og andre sesongfaktorer.

Sesongjusteringen av totalindeksen (olje og gassutvinning, industri og bergverksdrift og kraftforsyning) er indirekte. Sesongjustert totalindeks framkommer som en vektet sum av de sesongjusterte hovedaggregatene olje- og gassutvinning, industri og bergverksdrift og kraftforsyning. Det foretas makrokontroller på aggregert nivå basert på jevnføring med blant annet omsetningsstatistikk, produsentprisstatistikk, ordre- og lagerstatistikk og konjunkturbarometeret. En del av makrokontrollen er en vurdering av sesongjusterte tall for alle publiserte serier.

SSB-fortrolige mikrodata: Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §2-4) og blir oppbevart og eventuelt slettet på en forsvarlig måte. Bruk av data skjer i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Serier som ikke publiseres: Offentliggjøring skjer i samsvar med §2.6 i Statistikkloven, samt SSB sine egne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke offentliggjør data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent av verdien eller tall der to selskap står for 95 prosent av verdien. Som hovedregel er alle serier som ikke publiseres å anse som fortrolige data.

Bearbeidede data som ikke er offentliggjort: Tallmateriale som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at det ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning.

Serier etter SN 2007

Serier blir publisert i Statistikkbanken tilbake til 1990 for totaler og tilbake til 1995 for detaljerte næringer. Korrespondansetabell . Ved endringer i næringsstandard eller større revisjoner av undersøkelsen har det så langt som mulig blitt lagt vekt på å sikre sammenligning i tid.

SN 2007 erstatter SN 2002 som offisiell næringsstandard fra og med januar 2009 (avsnitt 2.1). Det er viktig å ta utgangspunkt i resultater basert på en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN 2002 eller tidsserier basert på SN 2007. Historiske serier basert på SN 2002 vil fortsatt ligge tilgjengelig under Avsluttede serier i Statistikkbanken for perioden 1986 til 2008.

Langtidsindeks: Det er disse indeksene som publiseres. De er sammenlignbare over tid og det publiseres også endringstall for indeksene.

Den lokale enheten (bedrift): Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted og som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.

Foretak: Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, det vil for eksempel si et aksjeselskap.

IDUN: "Informasjon og datautveksling med næringslivet" - SSB sitt elektroniske system for rapportering av data.

NACE: (Nomenclature Générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes") er Eurostats (EUs statistikkontor) næringsstandard. Denne er igjen basert på FNs internasjonale næringsstandard, ISIC Rev. 4 (International Standard of Industrial Classification of all Economic Activities).

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) : Standarden er i første rekke en statistisk standard. Den danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister og for enheter i Enhetsregisteret. Den er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt og over tid. Næringsgruppering brukes også i administrative rutiner. Standarden er identisk med NACE, mens 5.siffer (næringsundergruppe) er et nasjonalt norsk nivå.

Bearbeidingsnivå: Det mest detaljerte nivå som statistikken utarbeides på.

Ujustert indeks/serie: er en indeks/serie med primærinformasjon (produksjon) som mottas fra oppgavegiver.

Virkedagskorrigert indeks/serie: betyr at ujustert serie er korrigert for at ukedager har ulik arbeidsintensitet og for faste og bevegelige helligdager.

Sesongjustert indeks/serie: betyr at sesongeffekter (i tillegg til virkedagskorrigeringen) er fjernet fra opprinnelig indeks/serie. I beregningen av produksjonsindeksen anvendes X12ARIMA- metoden for å sesongjustere seriene med totalproduksjon (ujustert indeks/serie).

Imputering: Estimert verdi hvor observasjon mangler. I produksjonsindeksen beregnes verdien på grunnlag av data for samme bedrift i tidligere perioder (cold-deck).

Periodisering: en metode som brukes for å korrigere rapportert verdi fra produksjonen til å stemme med kalendermåneden i tilfeller hvor innsendte tall er gitt for en annen periode.

Undersøkelsen benytter Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) som standard klassifikasjon. Dette er en norsk tilpasning av NACE Rev. 2. SN2007 utgjør grunnlaget for klassifisering av enheter etter viktigste aktivitet i BoF. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da det muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data både nasjonalt/internasjonalt og over tid.

Undersøkelsen klassifiseres også etter Eurostats gruppering av varetyper (Main Industrial Groupings). Varetypene baseres på de 3-siffrede næringene (næringshovedgruppene) i SN2007. I statistikken inngår det i alt seks varetyper

Følgende oppsummerende beskrivelse kan gis for viktige næringer som inngår i de ulike varetypene:

Formålet med denne klassifiseringen er å gi en nedbrytning av NACE i forhold til aktivitet som er mer detaljert enn næringshovedområde (for eksempel C: Industri), men ikke så detaljert som næring (for eksempel SN10: Næringsmiddelindustri.). Klassifiseringen av de enkelte enhetene baserer seg på hvilken sluttanvendelse de produserte produktene til enheten har. Man bør merke seg at de ulike varetypene ikke er sammenlignbare i forhold til størrelse, spesielt er varige konsumvarer mindre enn de øvrige. For fullstendig oversikt over næringer som er inkludert i hver varetype, se Kommisjonsforordning 656/2007 .