Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Ordreindeks for industri
Emne: Energi og industri
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for industri og FoU-statistikk
-
Regionalt nivå
-
Kun på nasjonalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Undersøkelsen gjennomføres på kvatalsbasis. Resultatene publiseres om lag 6 uker etter kvartalets utløp. Det revideres rutinemessig tall for de to foregående periodene.
-
Internasjonal rapportering
-
Statistikken har ingen formell tilknytning til internasjonalt statistisk samarbeid.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Ordrestatistikken er en viktig del i et system for korttidsstatistikk utarbeidet for overvåking av økonomien. Ordrestatistikk er normalt ledende sett i forhold til konjunkturforløpet og varsler om endringer i produksjonen på kort og mellomlang sikt.
Undersøkelsen kartlegger verdien på nye ordre mottatt i tellingskvartalet og ordrebeholdning ved utløpet av kvartalet, målt i løpende priser. Statistikken er publisert siden 1975 og hadde en større revisjon i 1996 hvor utvalget ble økt fra rundt 380 til nærmere 750 bedrifter. Det ble også foretatt en revisjon i 2003.
Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes SN2007 (se forklaring under Definisjoner) som offisiell standard ved beregning av statistikken. Historiske serier er tilbakeregnet til 1995. Resultatene er gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. Historiske serier basert på SN2002 (se korrespondansetabell ) vil fortsatt ligge ute, men disse vil ikke bli oppdatert. Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken benyttes internt i Statistisk sentralbyrå for kontroll mot annen konjunkturstatistikk. Eksterne brukere er finans- og analysemiljøene samt ulike offentlig instanser (Finansdepartementet, Norges Bank m.fl.).
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Generelt er ordrestatistikk en ledende indikator for framtidig produksjon og omsetning i industrien. Statistikken utgjør i en slik sammenheng en av mange indikatorer for å overvåke den økonomiske utviklingen. Korrelasjonen med Produksjonsindeksen og Omsetningsstatistikken utnyttes blant annet til kontrollformål. Tilsvarende undersøkelse offentliggjøres for bygg- og anleggsvirksomhet. Det blir også foretatt kontroller mot Konjunkturbarometeret.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven av 16. juni 1989 nr.54, §§2-1, 2-2 og 2-3.
-
EU-regulering
-
Statistikken er ikke underlagt EU-rettsakt.
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen er definert ved Bedrifts- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive bedriftsenheter unntatt enmannsbedrifter innenfor næringene tekstil- og bekledningsindustri (13,14), papir- og papirvareindustri (17), kjemisk og farmasøytisk industri (20,21), metallindustri (24), metallvareindustri (25), data, elektroteknisk utstyrsindustri (26-27), maskinindustri (28), bygging av skip og oljeplattformer (TCM2), annen verkstedsindustri (TCM1) og maskinreparasjon og -installasjon (33), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Fordi bedrifter i større grad enn foretak driver avgrensbar og homogen aktivitet, har undersøkelsen bedrift som innsamlings- og analyseenhet. (Se forklaring under Definisjoner for en fullverdig definisjon av bedrift og foretak).
-
Datakilder og utvalg
-
Undersøkelsen benytter bedriftsinformasjon fra Bedrifts- og foretaksregisteret og skjemadata fra utvalgsbedriftene. Bedrifts- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrås sitt register over alle juridiske enheter og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge.
Bruttoutvalget består av rundt 940 bedrifter. Bruttoutvalget omfatter alle bedrifter med mer enn 100 sysselsatte, eller som har omsetning større enn 10 prosent av publiseringsnivået. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bedrifter med en trekksannsynlighet proporsjonal med størrelsen på bedriften målt i antall sysselsatte. Bruttoutvalget omfatter ikke bedrifter med mindre enn 10 sysselsatte. For utfyllende informasjon om utvalgsplanen, se kapittel 3.1 i Notater 98/36.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
Datainnsamlingen skjer elektronisk via IDUN-portalen. Om lag 99 prosent av oppgavegiverne benytter internett som overføringsmedium (3.kvartal 2012). Utsending av papirskjema er kuttet, men det er mulig å bestille for de som ønsker det. Alle enheter i utvalget som har registrert en e-postadresse i IDUN-portalen får tilsendt en e-post når spørreskjemaet for en ny periode er gjort tilgjengelig på Internett.
Følgebrev sendes ut den første virkedagen etter kvartalets utløp. Svarfirst er den 20. i månededen etter kvartalets utløp. Oppgavegiverne som unnlater å svare innen fristen mottar "Varsel om tvangsmulkt" cirka en uke etter at denne er utgått. Ny frist for innlevering av oppgaven settes til cirka en uke etter utsendelsesdatoen for varselet. Enheter som fortsatt unnlater å svare, mottar "Vedtak om tvangsmulkt" cirka en uke etter den nye fristens utløp. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må skjemaoppgaven komme SSB i hende innen 3 uker etter vedtaksfrist.
Skjema tilgjengelig som PDF .
Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Deretter revideres tallmaterialet på grunnlag av lister over avvik fra historiske data. Kontroller på 1000-feil kjøres også. Ved store store avvik kontaktes oppgavegiver.
Makrokontroll utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet gransking av mikrodata.
Utvalgsdata blåses opp til populasjonsnivå ved hjelp av rateestimering. Oppblåsningsmetoden benytter en rateestimator med omsetningstall fra strukturstatistikk for industri som hjelpevariabel.
Kvartalstall har ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallene. Imidlertid vil det være en noe større grad av usikkerhet knyttet til sesongjusterte tall. I undersøkelsen beregnes sesong og trend for alle offentliggjorte serier innen aggregatet industri. Seriene korrigeres for sesongeffekter og deretter beregnes trenden. Til denne jobben benyttes X12-ARIMA og i hovedsak standard parametere.
-
Konfidensialitet
-
SSB-fortrolige mikrodata : Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt ( Statistikkloven §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.
Serier som ikke publiseres : Offentliggjøring skjer i samsvar med §2.6 i Statistikkloven , samt SSB sine egne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke offentliggjør data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent av verdien eller tall der to selskap står for 95 prosent av verdien. Som hovedregel er alle serier som ikke publiseres å anse som fortrolige data.
Bearbeidede data som ikke er offentliggjort : Tallmateriale som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at det ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning. Slike særavtaler gjelder kun for interne brukere.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
SN2007 erstatter SN2002 som offisiell næringsstandard fra og med 1. kvartal 2009 (Se korrespondansetabell ). Det er viktig å ta utgangspunkt i resultater basert på en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007. Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt ligge tilgjengelig under Avsluttede serier i Statistikkbanken for perioden 1986 til 2008. For å få oversikt over endringer fra SN2002 til SN2007, se artikkelen Ny standard for næringsgruppering .
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Den lokale enheten (bedrift) : Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted og som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.
Foretak : Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, det vil for eksempel si et aksjeselskap.
IDUN : Informasjon og datautveksling med næringslivet - SSB sitt elektroniske system for rapportering av data.
NACE : (Nomenclature Générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes) er EUROSTATs (EUs statistikkontor) næringsstandard. Denne er igjen basert på FNs internasjonale næringsstandard, ISIC Rev. 3 (International Standard of Industrial Classification of all Economic Activities).
Standard for næringsgruppering Standarden er i første rekke en statistisk standard. Den danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister og for enheter i Enhetsregisteret. Den er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt og over tid. Næringsgruppering brukes også i administrative rutiner. Standarden er identisk med NACE, mens 5.siffer (næringsundergruppe) er et nasjonalt norsk nivå.
Imputering : Beregnet verdi hvor observasjon mangler.
Bearbeidingsnivå : Det mest detaljerte nivå som statistikken utarbeides på. Sesongjusterte tall: Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA.
Ujusterte tall : Rådatatall med primærinformasjon fra oppgavegiver.
Elementær verdiindeks : Begrepet refererer til en formel der den estimerte verdien av et kjennemerke for et kvartal divideres med gjennomsnittsverdien av kjennemerket på et tidligere tidspunkt, f.eks. 2005 (basisår).
Ordre : Ordre brukes om en bestilling av framtidige leveranser av varer fra en kunde til leverandøren. I statistikken avgrenses ordre begrepet til bestillinger av produkter produsert av bedriften selv, og omfatter både bestillinger på lagerførte varer og varer for produksjon. Ordre omfatter bestillinger for leveringer innen tellingskvartalet og for leveringer etter utløpet av kvartalet.
Innenlands : Samlebetegnelse for alle kjøpere lokalisert i Norge som bestiller varer fra en produksjonsbedrift i industrien. Eksportmarkedet betegner alle øvrige kjøpere.
Ordretilgang : Verdien av alle mottatte ordre og bestillinger i løpet av kvartalet på varer og tjenester bedriften selv har eller skal produsere. Ordre og bestillinger på handelsvarer, dvs. varer bedriften selv ikke produserer, medregnes ikke. Ordre fra annen bedrift i samme foretak medregnes ikke dersom bedriften driver i samme bransje (næringshovedgruppe). Verdien er eksklusiv merverdiavgift og eventuelle andre vareavgifter. Emballasje- og transportutgifter er inkludert dersom de inngår i fakturaen
Effektuert : Verdien av ordre, bestillinger og salg av egenproduserte varer og tjenester bedriften har effektuert i løpet av kvartalet, enten gjennom produksjon eller ved levering fra lager.
Ordrereserve : Verdien av alle bedriftens påbegynte og ikke påbegynte ordre, målt ved kvartalets utløp. Ordrene fordeles på innenlands - og eksportmarked.
-
Standard klassifikasjoner
-
Næringsklassifiseringen skjer med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard NACE rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Med målefeil menes feil i datamaterialet som skyldes spørreskjemaets urforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. For å unngå dette, legges det stor vekt på klarhet i spørreskjemaets forklaring av de ulike feltene som skal fylles ut. Bruk av feilaktig skal forekommer da verdiene skal oppgis i hele tusen kroner. Denne typen feil identifiseres under revisjonen, og omfanget er lite. Innføring av elektronisk rapportering via IDUN-portalen har bidratt til å redusere problemet da logiske kontroller er integrert i spørreskjemaet.
Med bearbeidingsfeil menes feil i datamaterialet som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske feil er feiltolking av svarene ved optisk lesing av papirskjema - for eksempel at 1 tolkes som 7 - eller at korrekte tall vurderes som uriktige av revisor og rettes feilaktig. papirskjema leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk medium. Erfaringsmessig gir dagens teknikker for optisk lesing meget gode resultater, og få feil skyldes denne fasen av statistikkproduksjonen. Papirskjema som ikke kan verifiseres i den optiske løsningen (for eksempel fakser) behandles manuelt. Dette gir rom for punchefeil, men større avvik vil bli identifisert under revisjonen. Innføring av elektronisk rapportering via IDUN-portalen har bidratt til en ytterligere refuksjon av bearbeidingsfeil data skjemadata på elektronisk form ikke kan feiltolkes ved innlasting i SSB sine databaser.
Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall - det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.
Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger normalt sett på om lag 5 prosent ved endelig produksjonsfil. Kritiske enheter, det vil si bedrifter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert aggregeringsnivå (enkeltnæringer), kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er foretatt beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen, og det er ikke avdekket systematiske skjevheter. Ved enhetsfrafall imputeres kjennemerkene hovedsakelig maskinelt, ut fra tidligere rapporterte tall (cold deck-metode). Kritiske enheter imputeres imidlertid manuelt ved bruk av endringstall på bearbeidingsnivå og bedriftens rapporterte tall i foregående periode (variant av hot-deck). En imputert verdi imputeres ikke på nytt i påfølgende kvartal.
Partielt frafall (ubesvarte felter i oppgaven), imputeres manuelt i ordrestatistikken. Eksempler på dette kan være at det kun er fylt ut i kolonnen for det innenlandske markedet og det ikke er summert i alt-kolonnen. Et annet eksempel her kan være bedrifter som fyller ut omsetning og kun fyller ut for ordretilgang og ikke for effektuert. Slike feil blir listet ut i et revisjonsprogram, og de manglende verdiene blir så fyllt ut.
Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat, og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Bedriftsutvalget til ordrestatistikken omfatter om lag 15 prosent av enhetene i populasjonen som til sammen har om lag 80 prosent av omsetningen i populasjonen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges stor vekt på å dekke større enheter i populasjonen hvor disse er dominerende.
Det er foretatt beregninger av utvalgsfeilen for undersøkelsen (SN2002). Link til usikkerhetsnotat (2005/11) . Denne beregningen er avgrenset til å gjelde for en valgt interessevariabel: total ordretilgang . I undersøkelsen er variasjonskoeffsienten for total ordretilgang etter SN2007 beregnet til følgende:
- 1. kvartal 2011: 8,05 prosent
- 2. kvartal 2011: 11,97 prosent
- 3. kvartal 2011: 11,72 prosent
- 4. kvartal 2011: 9,47 prosent
- 1. kvartal 2012: 8,39 prosent
- 2. kvartal 2012: 16,84 prosent
- 3. kvartal 2012: 6,77 prosent
Oppgitt prosentandel gjelder totalen.
For utfyllende informasjon om beregning av variasjonskoeffisienten, se kapittel 6 i usikkerhetsnotatet. Det er benyttet et modellbasert usikkerhetsmål.
Nedleggelse av utvalgsbedrifter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. Ordrestatistikken er i all hovedsak basert på et fast utvalg (panel). Periodisk ajourhold av utvalget sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med populasjonen.
Med dekningsfeil menes feil i registre som brukes som populasjonsbærer. Dtete kan være overdekning, underdekning, forsinket oppdatering, og uriktig klassifisering. Erfaringsvis vil en liten andel av enhetene i Bedrifts- og foretaksregisteret være feilklassifisert med henblikk på næring eller andre kjennemerker knyttet til identifisering av den enkelte enhet. Normalt skyldes dette mangelfulle eller misvisende opplysninger mottatt på e bestemt tidspunkt. Årlige rutiner sikrer at næringsplasseringen til utvalgsbedriftene revideres i 1. kvartal.
Med modellfeil menes først og fremst feil som er knyttet til sesongjustering av tidsserier. Slike feil skyldes avvik fra de modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes til å sesongjustere. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til jul, påske og pinse. Disse problemene er imidlertid vurdert som større for månedsstatistikk enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten til de sesongjusterte seriene vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall. Kvalitetsindikatorene for seriene som justeres viser at det identifiseres et tydelig og stabilt sesongmønster.
Tilleggsinformasjon
Henvisninger til foregående kvartal i artikkelen refererer til ujusterte tall.
Det er regnskapsførte kontrakter som skal føres som ordretilgang.
