8337_om
statistikk
2013-03-04T10:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
true

Investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning1. kvartal 2013

Innhold

Om statistikken

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning
Emne: Energi og industri

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for industri og FoU-statistikk

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Publiseres om lag 8 uker etter kvartalets utløp

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med undersøkelsen er å lage nivå- og endringstall for antatte og utførte investeringer i bergverksdrift, industri og kraftforsyning da dette gir informasjon om utviklingen i innenlandsk etterspørsel etter kapitalvarer. Statistikken har blitt publisert siden 1973 og finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

Undersøkelsen gjennomgikk en større revisjon i 2. kvartal 2000. Dekningsgraden ble høynet, og næringskodingen ble kvalitetssikret på bedriftsnivå. Fra og med 1. kvartal 2004 gikk man over til å lage estimerte investeringstall for hele populasjonen. Før dette tidspunktet ble det kun laget resultater for enhetene i utvalget.

Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) ved beregning av statistikken. SN2007 er en nasjonal versjon av NACE Rev. 2 som er EU sin standard for næringsgruppering. Historiske serier basert på SN2007 er tilbakeregnet til 1990 for toppaggregatene og til 1995 for underaggregatene. Resultatene er gjort tilgjengelige i Statistikkbanken. Historiske serier basert på Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002) vil fortsatt ligge i Statistikkbanken, men disse vil ikke bli oppdatert.

Brukere og bruksområder

Interne brukere inkluderer ulike statistikker som  Kvartalsvis nasjonalregnskap og Konjunkturtendensene for Norge og utlandet . I tillegg benyttes resultatene til forskningsformål. 

Eksterne brukere inkluderer privatpersoner, dagspressen, finans- og analysemiljøet, ulike interesseorganisasjoner samt offentlige instanser som Finansdepartementet og Norges Bank m.fl.

Sammenheng med annen statistikk

Endringstall for antatte og utførte investeringer benyttes til å fremskrive årlige nasjonalregnskapstall for nyinvesteringer i bergverksdrift, industri og kraftforsyning ved beregning av Kvartalsvis nasjonalregnskap .

Tilsvarende statistikk lages for olje- og gassvirksomheten, se Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten .

Investeringstall blir publisert i de årlige strukturundersøkelsene for olje- og gassindustri og bergverksdrift , elektrisitet samt  fjernvarme . Resultatene inngår i datagrunnlaget til Nasjonalregnskapet .

Lovhjemmel

Statistikkloven av 16. juni1989 nr. 54 §§2-1, 2-2 og 2-3

EU-regulering

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen defineres av Bedrifts- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive bedriftsenheter innenfor bergverksdrift (05, 07, 08, 09.9), industri (10-33) og kraftforsyning (35), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Fordi bedrifter i større grad enn foretak driver avgrensbar og homogen aktivitet, benytter undersøkelsen bedrift som innsamlings- og analyseenhet.

Datakilder og utvalg

Undersøkelsen benytter bedriftsinformasjon fra Bedrifts- og foretaksregisteret, skjemadata fra utvalgsbedrifter og strukturdata fra Industri- og bergverksstatistikk  samt Elektrisitetsstatistikk . Bedrifts- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrå sitt eget register over alle juridiske enheter og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge.

Bruttoutvalget består av rundt 1900 bedrifter og utgjør om lag 9 prosent av populasjonen. Utvalgsenhetene dekker cirka 80 prosent av de totale investeringene.

Bruttoutvalget omfatter alle bedrifter med mer enn 100 sysselsatte. I tillegg inkluderes alle større investeringsprosjekter innenfor bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bedrifter med en trekksannsynlighet som er proporsjonal med størrelsen på bedriften målt i antall sysselsatte.

I utgangspunktet skal bruttoutvalget ikke inkludere bedrifter med mindre enn 10 sysselsatte, men det gjøres noen unntak fra denne regelen. Dette gjelder enheter under oppbygging som ikke har registrerte sysselsettingstall, enheter i kraftforsyningsnæringen som ikke har dekkende sysselsettingstall og enheter i næringer hvor det er få bedrifter i populasjonen.

Stratum (Ansatte)

Utvalg

Fordeling strata 2 - 5

Trekking

1 - (> 100)

438

 

Cut-off

2 - (50-99)

400

27,8

PPS

3 - (20-49)

614

42,6

PPS

4 - (10-19)

316

21,9

PPS

5 - (< 10)

111

7,7

Cut-off

 

 1879

 

For utfyllende informasjon om utvalgsplanen, se kapittel 3.1 i Notater 2004/51 .

Datainnsamling, revisjon og beregninger

Datainnsamlingen foregår elektronisk via IDUN-portalen på Internett, men det er også mulig å bestille papirskjema ved behov. Mer enn 99 prosent av oppgavegiverne benytter Internett som overføringsmedium. Alle som har registrert en e-postadresse i IDUN-portalen mottar informasjon per e-post når spørreskjemaet er frigitt for en ny periode.

Papirskjema og følgebrev sendes ut i midten av kvartalets første måned. Svarfirst er den 5. i kvartalets midterste måned. Oppgavegivere som unnlater å svare innen fristen mottar "Varsel om tvangsmulkt" en uke etter at denne er utgått. Ny frist for innlevering er satt til en uke etter utsendelsesdatoen for varselet. Oppgavegivere som fortsatt unnlater å svare mottar "Vedtak om tvangsmulkt" en uke etter den nye fristens utløp. For å unngå at vedtaket settes ut i livet, må skjemaoppgaven komme SSB i hende innen 4 dager.

Spørreskjema er tilgjengelig som pdf .

Innrapporterte data blir maskinelt registrert ved filoverføring fra IDUN-portalen. Papirskjema registreres og verifiseres ved bruk av optisk lesning. Sent innkomne papirskjema, samt fakser og e-poster, blir registrert manuelt.

Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Deretter revideres tallmaterialet med utgangspunkt i avvik fra tidligere rapporteringer. Ved store avvik rekontaktes oppgavegiver. Makrokorevisjon utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Dersom det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet granskning av mikrodata. I ettertid sammenlignes resultatene mot strukturstatistikk for  Industri og bergverk , elektrisitet  samt fjernvarme  for å sjekke kvaliteten på undersøkelsen. For utfyllende informasjon om revisjonsrutiner, se kapittel 3.4 i Notater 2004/51 .

Utvalgsdata blåses opp til populasjonsnivå ved bruk av rateestimering. Årlige investeringstall fra Industri- og bergverksstatistikk samt Elektrisitetsstatistikk utgjør grunnlaget ved beregning av raten.

I forkant av estimeringen deles populasjon og utvalg inn i delmengder ved at bedriftene grupperes etter næring (tilnærmet lik tosifret NACE). Deretter stratifiseres de ulike næringsgruppene med utgangspunkt i gjennomsnittlig investeringsnivå for den enkelte bedrift. Denne informasjonen hentes fra de tre siste årgangene av strukturundersøkelsene (Industri- og bergverksstatistikk eller Elektrisitetsstatistikk). til slutt estimeres populasjonstall for næring * stratum. De største investeringsprosjektene holdes utenfor beregningen, men summeres med populasjonsestimatene for å lage totale populasjonstall for den enkelte næring.

Investeringstall for bergverksdrift, industri og kraftforsyning fremkommer ved å summere næringenes totale populasjonstall. For utfyllende informasjon om beregning av populasjonsestimater, se kapittel 4 i Notater 2004/51 .

Kvartalstall har ofte betydelige sesongvariasjoner som gjør det vanskelig å tolke utviklingen i tidsserien. Derfor tar man i bruk sesongjustering. Imidlertid vil det være noe større grad av usikkerhet knyttet til sesongjusterte tall. Sesong og trend beregnes for tidsseriene "utførte kvartalsvise investeringer" og "antatte kvartalsvise investeringer" for totalaggregatene industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Til dette arbeidet benyttes programpakken X12-ARIMA med standard parametere (se "Om sesongjustering").

Konfidensialitet

Innsamlede data er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §2-4) og vil bli oppbevart og tilintetgjort på en forsvarlig måte. All bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Offentliggjøring gjennomføres i samsvar med §2.6 i Statistikkloven samt SSB sine interne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke frigir data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent eller mer av verdien eller tall der to selskaper står for 95 prosent eller mer av verdien. For investeringsstatistikken gjelder dette næringene 05, 12 og 19 (jf. SN2007), samt en rekke serier på lavere aggregeringsnivå (bearbeidingsnivå). 

Datamateriale som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at de ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning. Slike særavtaler gjelder kun for interne brukere.

Sammenlignbarhet over tid og sted

SN2007 erstattet SN2002 som nasjonal standard for næringsgruppering fra og med 1. kvartal 2009 (avsnitt 2.1). Det er viktig å ta utgangspunkt i resultater basert på en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007. Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt ligge ute for perioden 1989 til 2008. For å få oversikt over eventuelle endringer i næringsgrupperingen, se Korrespondansetabell .

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lokal enhet (bedrift): Et foretak, eller en del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer.

Foretak: Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som til sammen utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med juridisk enhet, for eksempel et aksjeselskap.

Investering: Alle anskaffelser av nye varige driftsmidler med en brukstid på 1 år eller mer. Gjelder også maskiner mv. som fremstilles til eget bruk samt større ombyggingsarbeider. Investeringen skal rapporteres i det året/kvartalet anskaffelsen er mottatt, selv om denne ikke er betalt eller aktivert i regnskapet, og fordeles på kategoriene maskiner, biler og andre transportmidler samt bygg og anlegg. Merverdiavgift regnes netto, det vil si at avgift bedriftene får refundert ikke tas med, mens avgift bedriftene ikke får refundert tas med. Varige driftsmidler anskaffet ved finansiell leasing skal tas med.

Antatte investeringer: Samlebetegnelse for anskaffelser som bedriftene planlegger å gjøre på kort og mellomlang sikt. Grunnlaget for disse tallene kan være vedtatte planer, foreløpige antagelser m.m. Generelt er usikkerheten større på mellomlang sikt.

Utførte investeringer: Nyanskaffelser som er foretatt i løpet av ett kvartal. At en investering er utført er ikke ensbetydende med at anskaffelsen er tatt i bruk.

Maskiner: Omfatter maskiner, mekanisk og elektrisk utstyr, industrielle ovner, apparater, deler, redskaper, verktøy, datautstyr (maskin- og programvare), transformatorer, turbiner, generatorer m.m. Inkluderer også maskiner, utstyr, verktøy o.l. som fremstilles til eget bruk.

Biler og andre transportmidler: Omfatter biler, bedriftsjernbaner, taubaner, transportkraner og andre transportmidler.

Bygg og anlegg: Omfatter bygninger, sosiale velferdsanlegg (ikke boliger), kaier, siloer, gruver, dagbrudd, anleggsveier, fundamenter, tuneller, damanlegg, kraftledninger, rør m.m. eksklusive tomteverdi og/eller fallrettigheter. Inkluderer også større ombyggingsarbeider.

Standard klassifikasjoner

Næringsklassifiseringen foregår med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard, NACE Rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette gjør det mulig å sammenligne resultater på tvers av landegrenser.

I tilllegg benytter man EUROSTAT sin gruppering etter varetype (Main Industrial Groupings). Denne standarden tar utgangspunkt i produktets sluttanvendelse.

Kode

Norsk beskrivelse

Engelsk beskrivelse

E1

Innsatsvarer

Intermediate goods

E2

Investeringsvarer

Capital goods

E3

Varige konsumvarer

Consumer durables

E4

Ikke-varige konsumvarer

Consumer non-durables

E5

Konsumvarer (E3+E4)

Consumer goods

E6

Energivarer

Energy goods

Nedenfor følger en oversikt over viktige næringer i de ulike varetypene:

Varetype

Hovednæringer

Innsatsvarer

Trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, gummi- og plastindustri, mineralproduktindustri, metallindustri

Investeringsvarer

Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon

Varige konsumvarer

Møbelindustri

Ikke-varige konsumvarer

Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

Konsumvarer, i alt

Møbelindustri, næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

Energivarer

Bryting av kull, raffinering, kraftforsyning

For en fullstendig oversikt over hvilke næringer som er inkludert i de ulike varetypene, se Kommisjonsforordning 656/2007 .

Feilkilder

Feilkilder og usikkerhet

Med målefeil menes feil i datamaterialet som skyldes spørreskjemaets utforming eller oppgavegivers systemer for innhenting av informasjon. For å unngå dette, legges det stor vekt på klarhet i spørreskjemaveiledningen. Feilaktig bruk av skala kan forekomme da verdiene skal oppgis i hele tusen kroner. Denne typen feil identifiseres under revisjonen, og omfanget er lite. Innføring av elektronisk rapportering via IDUN-portalen har bidratt til å redusere omfanget av målefeil da logiske kontroller er integrert i spørreskjema.

Med bearbeidingsfeil menes feil i datamaterialet som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er feiltolkning av svarene ved optisk lesning av papirskjema, for eksempel at 1 tolkes som 7, eller at korrekte tall vurderes som uriktige av revisor og blir feilaktig rettet. Papirskjema leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk medium. Erfaringsmessig gir dagens teknikker for optisk lesing meget gode resultater, og få feil skyldes denne fasen av statistikkproduksjonen. Papirskjema som ikke kan verifiseres i den optiske løsningen (for eksempel fakser) behandles manuelt. Dette gir rom for punchefeil, men større avvik vil bli identifisert under revisjonen. Elektronisk rapportering av skjemadata via IDUN-portalen reduserer faren for bearbeidingsfeil.

Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.

Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger i underkant av 3 prosent ved endelig produksjonsfil. Kritiske enheter, det vil si bedrifter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert nivå, kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er gjennomført beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen. Disse har ikke avdekket systematiske skjevheter. Enhetsfrafall imputeres ved at anslag gitt i forrige rapporteringsperiode betraktes som faktiske investeringer. For mer om imputeringsmetoden, se kapittel 3.4 i Notater 2004/51 .

Partielt frafall (ubesvarte felter i oppgaven) imputeres ikke, men behandles som null (ingen investeringer). Dette er vanligvis riktig, men trenger ikke å stemme.

Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at statistikken er laget på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat, og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Undersøkelsen benytter et fast panel. Periodisk ajourhold sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med strukturen i populasjonen. Nedleggelse av utvalgsbedrifter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på at utvalget dekker større enheter i populasjonen der hvor disse er dominerende. Foreløpig er det ikke gjennomført beregning av utvalgsfeil for undersøkelsen.

Dekningsfeil skyldes feilaktig informasjon i registeret som benyttes som populasjonsbærer. Erfaringsvis vil en viss andel av enhetene i Bedrifts- og foretaksregisteret være feilklassifisert med henblikk på næring eller andre kjennemerker knyttet til identifiseringen av den enkelte enhet. Det er ikke gjennomført beregninger for å tallfeste omfang og betydning av denne typen feil i undersøkelsen. Omfanget av dekningsfeil antas imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ statistikk. Årlige rutiner sikrer at næringsklassifiseringen til utvalgsbedriftene revideres i 2. kvartal.

Modellfeil oppstår først og fremst feil i forbindelse med sesongjustering av tidsserier. Dette skyldes avvik fra de modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes i sesongjusteringen. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til påske og pinse. Imidlertid vil slike problemer være større i månedlige undersøkelser enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten på sesongjusteringen vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall. Disse viser et tydelig og stabilt sesongmønster i kvartalsvise investeringstall for industri og kraftforsyning. Dette er ikke tilfelle for bergverksdrift.

Tilbakemelding

Fant du det du lette etter?