Konjunkturbarometer for industri og bergverk, 4. kvartal 2012

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge industriledernes vurderinger av konjunktursituasjonen samt utsiktene for en del faste kjennetegn. Selv om undersøkelsen ikke gir presise målinger av økonomiske variable, bidrar denne typen statistikk til overvåking av konjunkturbildet i nåtid og nær fremtid.

Undersøkelsen ble etablert i 1973 og satt i regulær drift fra 1. kvartal 1974. I 1995 ble det foretatt en større revisjon der spørsmål og svaralternativer knyttet til begrensende faktorer i produksjonen (flaskehalser) ble modernisert. I 2011 ble det foretatt en ny revisjon der spørsmål om leveringstid og lagerbeholdning ble erstattet av spørsmål om innsatspriser, lønnsomhet og begrensende faktorer for investeringer i realkapital. Forøvrig har spørsmål og svaralternativer i all hovedsak vært holdt uendret.

Fra og med 1. kvartal 2009 benyttes SN2007 (se avsnitt 4.2) som offisiell standard ved beregning av statistikken. Historiske serier for konjunkturbarometeret er tilbakeregnet til 1990. Historiske serier basert på SN2002 (se avsnitt 6.1) vil fortsatt ligge tilgjengelig, men disse vil ikke bli oppdatert.

Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

Statistikken benyttes internt ved utarbeiding av økonomiske prognoser og til overvåking av konjunktursituasjonen. Eksterne brukere er finans- og analysemiljøet samt ulike offentlige instanser som Finansdepartementet og Norges Bank m.fl.

Konjunkturbarometeret er en av flere konjunkturindikatorer som brukes til å overvåke den økonomiske utviklingen gjennom konjunkturforløpet. Andre konjunkturindikatorer finner man på Temaside for økonomiske indikatorer og på Konjunkturindikatorer for Norge . Undersøkelsen har ikke noen direkte kopling til annen statistikk.

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54 , §2-1 (frivillig)

Ikke relevant

Populasjonen er definert ved Bedrifts- og foretaksregisteret og omfatter alle aktive bransjeenheter innenfor bergverksdrift (SN05, SN07-08, SN09.9) og industri (SN10-33), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Analyseenhet er bransjeenheten, det vil si alle bedrifter i et foretak som er klassifisert i samme 3-sifret næring. Innsamlingsenhet er i all hovedsak bedrift, men kan også være foretak. (Se avsnitt 4.1 for en fullverdig definisjon av bedrift, bransjeenhet og foretak).

Undersøkelsen anvender skjemadata fra utvalgsbedriftene samt bedriftsopplysninger fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Bedrifts- og foretaksregisteret er Statistisk sentralbyrå sitt eget register over alle juridiske enheter og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge. I beregningene benyttes også sysselsettingsdata fra årlig Industristatistikk .

Bruttoutvalget omfatter om lag 800 enheter og utgjør om lag 3,5 prosent av populasjonens bransjeenheter. Utvalgsenhetene dekker om lag 40 prosent av populasjonens sysselsetting. Alle bransjeenheter med flere enn 300 sysselsatte inngår fast i undersøkelsen (panel). Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige bransjeenheter i utvalget med en trekksannsynlighet som er proporsjonal med størrelsen på bransjeenheten målt i antall sysselsatte. Utvalget omfatter ikke enheter med mindre enn 10 sysselsatte. For utfyllende informasjon om utvalgsplanen, se kapittel 3.1 i Rapporter 2003/10 .

Datainnsamlingen foregår elektronisk via IDUN-portalen på Internett og postalt ved utsending av papirskjema. 88 prosent av oppgavegiverne benytter Internett som overføringsmedium (3. kvartal 2012). Alle som har registrert en e-postadresse i IDUN-portalen mottar en e-post når spørreskjema er lagt ut for en ny periode. Papirskjema og følgeskriv sendes ut den 10. i kvartalets siste måned. Svarfrist er ved utgangen av kvartalet.

Det er den største bedriften innenfor bransjeenheten som skal besvare spørreskjemaet, men av praktiske grunner kan det også være foretakets hovedkontor. Ansvarlig for utfyllingen av spørreskjemaet skal være leder eller en medarbeider tett knyttet til ledelsen. Oppgavegivere som unnlater å svare innen fristen mottar en skriftlig påminnelse cirka en uke etter at denne er utgått. Ny frist for innlevering av oppgaven settes til en uke etter utsendelsesdatoen for påminnelsen.

Konjunkturbarometeret sitt papirskjema er tilgjengelig som PDF .

Elektroniske data blir maskinelt registret ved filoverføring i fra IDUN-portalen. Papirskjema registreres og verifiseres ved optisk lesing. Sent innkomne papirskjema, samt fakser og e-poster, blir registrert manuelt.

Skjemaoppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter. Ved innlasting av data i produksjonsdatabasen kontrolleres det for logiske feil som avkryssing for flere svaralternativer der dette ikke er tillatt. I tillegg utføres det makrorevisjon på aggregert nivå basert på sammenligninger over tid. Resultater og tendenser vurderes mot annen relevant statistikk. For utfyllende informasjon om revisjonsrutiner, se kapittel 3.4 i Rapporter 2003/10 .

Det beregnes sysselsettingsveide resultater (svarfordelinger) for hvert spørsmål. Utvalgsenhetene er klassifisert i ulike strata avhengig av antall sysselsatte i bransjeenheten og hvilken bransje de tilhører (3-sifret NACE). Først beregnes det svarfordelinger for det enkelte stratum på detaljerte næringsnivåer. Hver bransjeenhet sitt svar gis en vekt lik enhetens sysselsetting. For videre aggregering til detaljert næringsnivå og totaler, blåses resultater på stratumnivå opp med stratumets populasjonssysselsetting.

Kvartalstall har ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallene. Imidlertid vil det være en noe større grad av usikkerhet knyttet til sesongjusterte tall. For mer om sesongjustering, se Dokumentasjon om sesongjustering .

I undersøkelsen beregnes sesong og trend for de fleste spørsmål som publiseres. Det er kun trendtallene (glattede tall) som offentliggjøres, sammen med de ujusterte tallene. Til denne jobben benyttes X12-ARIMA og i hovedsak standard parametere. For en detaljert oversikt over rutiner for sesongjustering, se Om sesongjustering

For utfyllende innformasjon om beregningsmetoder, se kapittel 4 i Rapporter 2003/10 .

SSB-fortrolige mikrodata : Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4), og disse vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Serier som ikke publiseres : Offentliggjøring av data skjer i samsvar med §2.6 i Statistikkloven samt Statistisk sentralbyrå sine egne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke offentliggjør data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent av verdien eller tall der to selskap står for 95 prosent av verdien. For Konjunkturbarometeret gjelder dette næringene 05, 12 og 19 (jf. SN2007), samt en rekke serier på lavere aggregeringsnivå. Som hovedregel er alle serier som ikke publiseres å anse som fortrolige data.

Bearbeidede data som ikke er offentliggjort : Tallmateriale som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at det ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning.

SN2007 erstattet SN2002 som offisiell næringsstandard fra og med 1. kvartal 2009 (se avsnitt 2.1). Det er etablert tilbakegående tidsserier til 1990 basert på SN2007. For perioden 1990 til 2003 er det benyttet en makrotilnærming der man har splittet gamle resultater basert på SN2002 og aggregert på nytt til SN2007. For perioden 2004 til 2008 er resultater beregnet på nytt fra mikrodata (mikrotilnærming). Det er viktig å ta utgangspunkt i resultater basert på en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN2002 eller tidsserier basert på SN2007.

Fra 1. kvartal 2009 vil kun resultater basert på SN2007 bli oppdatert.

Historiske serier basert på SN2002 vil fortsatt ligge tilgjengelig under "Avsluttede serier" i Statistikkbanken for perioden 1988 til 2008. For å få oversikt over endringer fra SN2002 til SN2007, se artikkelen Ny standard for næringsgruppering.

Lokal enhet (bedrift) : Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.

Foretak : Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, det vil for eksempel si et aksjeselskap.

Bransjeenhet : Alle bedrifter i et foretak som tilhører en og samme næringshovedgruppe, dvs. alle enheter i samme 3-sifret næring (SN2007)

IDUN : "Informasjon og datautveksling med næringslivet" &– SSB sitt elektroniske system for rapportering av data via Internett.

NACE : "Nomenclature Générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes" er EUROSTATs (EU sitt statistikkontor) næringsstandard. Denne er basert på FN sin internasjonale næringsstandard, ISIC Rev. 3 (International Standard of Industrial Classification of all Economic Activities).

Ujusterte tall : Rådata med primærinformasjon fra oppgavegiver.

Sesongjusterte tall : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA.

Glattet sesongjustert (trend) : Tidsserier hvor kalender- og sesongeffekter samt tilfeldig variasjon (irregulær komponent) er fjernet. Til disse beregningene benyttes X12-ARIMA. Trenden er et uttrykk for den langsiktige tendensen som påvirker tidsserien og har en forholdsvis jevn og monoton karakter.

Svarfordeling : Sysselsettingsveide prosentvise andeler for de tillatte svaralternativer i et enkelt spørsmål. For spørsmål av typen «totalt produksjonsvolum» er svaralternativene henholdsvis større , uendret og mindre . Svarfordelingen har da følgende sammenheng:

(1) S + U + M = 100

der

S = prosentandel som har svart: Større

U = prosentandel som har svart: Uendret

M = prosentandel som har svart: Mindre

Nettotall : Definert som differansen mellom prosentandelene for de ekstreme svaralternativene. For spørsmål av typen «totalt produksjonsvolum» er de ekstreme svaralternativene henholdsvis større og mindre . Nettotallet, N, er definert slik:

(2) N = S - M

Nettotallet, som en indikator for utviklingen i kjennetegnet, tillegges ofte vendepunktsegenskaper. Dersom nettotallet er større enn null indikerer dette en vekst i kjennetegnet. Hvis nettotallet er positivt, men faller fra et kvartal til neste indikerer dette at veksten er positiv, men fallende. Omvendt for et negativt nettotall.

Diffusjonsindeks : Definert som andelen som har svart større pluss halvparten av andelen som har svart uendret . For spørsmål av typen «totalt produksjonsvolum» blir diffusjonsindeksen, D, definert slik:

(3) D = S + 0,5* U

Diffusjonsindeksen har en enkel intuitiv tilnærming ved at den ser i sammenheng alle som har svart større og halvparten av de som har svart uendret. Enkelheten ligger i at indikatoren bygger på en forutsetning om at halvparten av de som har svart uendret i praksis har hatt vekst i kjennetegnet, mens den andre halvparten har hatt fall. Diffusjonsindeksen har 100 som sin maksimalverdi når alle aktive enheter velger alternativet større. Minimumsverdien er lik 0 når alle velger alternativet mindre. Normalt fluktuerer diffusjonsindeksen omkring verdien 50, som også angir en vendepunktsverdi. Nedenfor har vi gjengitt noen tolkningsvarianter for diffusjonsindeksen slik det framstilles i litteraturen:

• Dersom D-verdien er større enn 50 indikerer dette vekst i kjennetegnet, og motsatt et fall.
• Dersom D-verdien stiger fra et nivå under til et nivå over 50 har variabelen gått fra fall til vekst.
• Dersom D-verdien er over 50 og stigende indikerer dette at veksten er tiltagende, mens en fallende verdi fra samme nivå - fortsatt over 50 - kan tolkes som avtagende men positiv vekst. Motsatt ved en D-verdi under 50.

For mer om sammenhengen mellom nettotall og diffusjonsindeksen, se kapittel 4.4.1 og 4.4.2 i Rapporter 2003/10 .

Sammensatt konjunkturindikator (SKI) : SKI beregnes på bakgrunn av nettotall fra tre av spørsmålene i konjunkturbarometeret:

• Faktisk utvikling i samlet ordrebeholdning jevnført med foregående kvartal (X)
• Forventet produksjonsutvikling i neste kvartal jevnført med inneværende kvartal (Y)
• Vurdering av lagerbeholdningen av egne produkter bestemt for salg (Z)

SKI beregnes som et aritmetisk gjennomsnittet av nettotallene (Z med negativt fortegn). Videre identifiseres trenden gjennom sesongjustering av SKI. SKI er harmonisert med EUROSTAT sin indikator Industrial Confidence Indicator og begrunnelsen for sammensetningen er forklart i Economic Paper, nummer 151, se DG ECFIN (2001). Kort forklart skal indikatoren være ledende for produksjonen ved at økte produksjonsforventninger indikerer direkte økt aktivitet i det kommende kvartal, økt ordrebeholdning indikerer økt aktivitet ved effektuering av ordrer, og til slutt, oppbygging av lager indikerer lav omsetning og redusert aktivitet i det kommende kvartal.

(5) SKI = (X+Y-Z)/3

Næringsklassifiseringen skjer med utgangspunkt i Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007). Dette er en nasjonal versjon av EU sin næringsstandard, NACE Rev. 2. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da dette muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data på tvers av landegrenser og over tid.

I tilllegg benyttes EUROSTAT sin gruppering etter varetype (Main Industrial Groupings). Formålet med gruppering etter varetype er å lage en mer detaljert inndeling ved at klassifiseringen gjennomføres med utgangspunkt i produktets sluttanvendelse. I statistikken inngår det i alt fem varetyper:

Nedenfor følger en oversikt over viktige næringer i de ulike varetypene:

For en fullstendig oversikt over hvilke næringer som er inkludert i de ulike varetypene, se Kommisjonsforordning 656/2007 .